Tirsdag ble det offentliggjort at Takaaki Kajita (Japan) og Arthur B. McDonald (Canada) skal dele årets nobelpris i fysikk. (Foto: TT News Agency, Reuters)
Tirsdag ble det offentliggjort at Takaaki Kajita (Japan) og Arthur B. McDonald (Canada) skal dele årets nobelpris i fysikk. (Foto: TT News Agency, Reuters)

Nobelprisen i fysikk til nøytrinoforskere

Nobelprisen i fysikk går i år til canadiske Arthur B. McDonald og japanske Takaaki Kajita, for deres oppdagelse av at nøytrinoet har masse.

Publisert

Fakta om vinnere av nobelprisen i fysikk

  • 2015: Arthur B. McDonald (Canada) og Takaaki Kajita (Japan) – oppdagelsen av nøytrino-svingninger som viser at nøytrinoer har masse og kan skifte identitet.
  • 2014: Isamu Akasaki (Japan), Hiroshi Amano (Japan) og Shuji Nakamura (USA) – oppfinnelsen av den blå lysdioden LED
  • 2013: Peter Higgs (Storbritannia) og François Englert (Belgia) – teorien om hvordan partikler får sin masse
  • 2012: Serge Haroche (Frankrike) og David Wineland (USA) – eksperimentelle metoder som gjør det mulig å måle og manipulere kvantepartikler
  • 2011: Saul Perlmutter (USA), Brian P. Schmidt (Australia/USA) og Adam G. Riess (USA) – oppdagelsen av universets akselererende ekspansjon
  • 2010: Andre Geim (Nederland) og Konstantin Novoselov (Russland/Storbritannia) – oppdagelsen av nanomaterialet grafén.

– Oppdagelsen har endret vår forståelse av massens indre og kan vise seg å være avgjørende for vårt syn på universet, heter det i begrunnelsen fra Kungliga Vetenskapsakademiet.

Et nøytrino er en elementærpartikkel uten elektrisk ladning og er den nest vanligste partikkel i universet, bare forbigått av lyspartikler.

Bombarderes

Jorden bombarderes kontinuerlig av nøytrinoer, som blant annet skapes i kjernereaksjoner i solens indre samt i reaksjoner mellom kosmisk stråling og jordens atmosfære.

– Tusentalls milliarder nøytrinoer strømmer gjennom kroppene våre hvert eneste sekund. Nesten ingenting kan stanse framdriften deres; nøytrinoer er de som er aller vanskeligst å fange i naturen, heter det i begrunnelsen for årets pris.

Identitetsbytte

Det har lenge vært kjent at nøytrinoene har en viss masse, men de to professorene McDonald og Kajita har gjennom sin forskning påvist hvordan elementærpartikkelen endrer seg underveis til jorden.

– Årets pris handler om identitetsbytte hos noen av universets vanligste innbyggere, sa Vetenskapsakademiens sekretær Göran K. Hansson da han kunngjorde vinnerne tirsdag.

Forskerne får prisen for «avgjørende innsats i forsøk som avslører at nøytrinoer skifter identitet. De har løst en gåte som fysikerne har slitt med lenge», heter det i begrunnelsen, som hyller de to prisvinnernes oppdagelser som «epokegjørende for partikkelfysikken».

Skremmende

Arthur McDonald er i dag knyttet til Queens University i Kingston i Canada, mens Takaaki Kajita er knyttet til University of Tokyo i Kashiwa i Japan.

McDonald fikk den gledelige nyheten da han ble oppringt av en journalist midt på natten hjemme i Canada.

– Det er en veldig skremmende opplevelse. Jeg har mange kollegaer som deler denne prisen med meg. Det ligger enormt mye arbeid bak. Vi har en veldig vitenskapelig holdning oss imellom, så denne prisen vil jeg nyte som del av en gruppe, sier han.

Eureka-øyeblikk

– Det var litt av et eureka-øyeblikk da vi oppdaget at nøytrinoer så ut til å endre seg fra en type til en annen underveis fra solen til jorda, sier McDonald.

Han kjenner godt sin japanske medvinner Takaaki Kajita, som er professor ved Institute for Cosmic Ray Research.

– Det er en person jeg har svært stor respekt for. Vi har kommunisert mye gjennom årene, sier han.

Kajita har foreløpig bare kommentert prisen i en Twitter-melding.

– Ganske utrolig, lyder hans korte kommentar.