Kavlipris med stil

Med kongen og forskningsministeren til stede er utdelingen av årets Kavlipriser et stilfullt sprang fra hverdagsrotet i laboratoriene der stor forskning blir til.

Publisert
Prisvinnerne av Kavliprisen 2010, anført av Vitenskapsakademiets president Nils Christian Stenseth.
Prisvinnerne av Kavliprisen 2010, anført av Vitenskapsakademiets president Nils Christian Stenseth.

Men stil og etikette til tross: Et viktig formål med Kavliprisen er å oppmuntre nettopp til den kreativiteten og nysgjerrigheten i laboratoriet som gir nye grensesprengende forskningsresultater.

Prisen blir delt ut hvert annet år, og går til fremragende forskere innen feltene nanovitenskap, nevrovitenskap og astrofysikk.

- Da jeg var gutt, så jeg opp på himmelen mellom de høye fjellene i min vakre hjembygd Eresfjord, og grublet over hva som var over de høye toppene, sa Fred Kavli i sin avslutningstale.

- Fred Kavli fortalte meg en gang at helt siden han var gutt hadde han en lengsel etter å gjøre noe som kunne være av langsiktig verdi for menneskeheten, fortalte konferansier, forskningsentusiast og skuespiller Alan Alda, som selv har popularisert vitenskap gjennom den amerikanske public service-kanalen PBS.

Alan Alda og Åse Kleveland var konferansierer på utdelingen av Kavliprisen 2010 i Konserthuset i Oslo.
Alan Alda og Åse Kleveland var konferansierer på utdelingen av Kavliprisen 2010 i Konserthuset i Oslo.

Tillitsgap mellom forskere og publikum

Et annet viktig formål med Kavliprisen er å nå ut til folk med budskapet om hvor mye forskning betyr for samfunnet.

- Det er et kommunikasjonsgap mellom forskere og publikum, sa Robert W. Conn, president i Kavli Foundation på pressekonferansen før prisutdelingen.

Han mente også at kommunikasjonsgapet førte til et tillitsgap, der publikum ikke lenger tror på hva forskerne sier.

Vitenskapsforum for første gang

Vinner av Menhuinprisen 2010 i juniorklassen, Kerson Leong fra Canada, spilte på utdelingen av Kavliprisene 2010 i Oslo konserthus
Vinner av Menhuinprisen 2010 i juniorklassen, Kerson Leong fra Canada, spilte på utdelingen av Kavliprisene 2010 i Oslo konserthus

I lys av dette mente Conn at vitenskapsforumet som Kavliprisen arrangerte mandag 6. september var et nytt og viktig bidrag til å minske gapet.

I dette forumet var fremragende forskere fra hele verden invitert for å uttrykke hva de mener er forskningens viktigste oppgaver.

En viktig konklusjon fra forumet var ifølge Conn at størrelsen på flere forskningsprosjekter krever internasjonalt samarbeid. Partikkelakselleratoren Large Hadron Collider ved CERN i Geneve er ett eksempel, samarbeidet om utvikling av vaksine for fugleinfluensa ett annet, mente han.

- Det ble også argumentert overbevisende for at mennesket bidrar til globale klimaforstyrrelser, sa Conn.

Vitenskapsforumet skal heretter bli et fast innslag når Kavliprisen deles ut.

Kina og India kommer

Under pressekonferansen ble det også påpekt at de aller fleste prisvinnerne hittil har vært fra USA. Vil denne USA-dominansen fortsette?

- Det er ingen tvil om at USA fram til nå har vært den ledende forskningsnasjonen. Alle vil dra dit og forske, sa forskningsminister Tora Aasland.

Hun håpet at flere land etterhvert kom med, men mente at vi må innrømme at i vår tid ligger USA foran og at vi alle må lære mye av hva de gjør.

- Det vi ser nå er resultatet av enorme investeringer i grunnforskning i USA de siste 60-70 årene etter Annen verdenskrig, mente Robert W. Conn. Også de mange forskerimmigrantene bidro, mente han.

Conn så for seg at USAs dominans ville fortsette de neste fem årene, men så tror han at utviklingen i forskning vil skje i Kina og India de neste 30-40 årene.

Spesiell forskerkultur i USA

- Investeringer alene er ikke nok. Det som er spesielt i USA er forskerkulturen, mente prisvinneren og hjerneforskeren Thomas Südhof.

Richard Scheller, Thomas Südhof og James Rothman overrekkes Kavliprisen i nevrovitenskap 2010 av HKH Harald.
Richard Scheller, Thomas Südhof og James Rothman overrekkes Kavliprisen i nevrovitenskap 2010 av HKH Harald.

- Jeg er selv innvandrer i USA, og opplever at det ikke betyr noe hvor du kommer fra, bare hva du får til. Denne prestasjonskulturen er svært demokratisk, og finnes ikke på samme måte i mitt opprinnelige hjemland Tyskland, sa Südhof.

- I USA konkurrerer både de offentlige og privat finaniserte universitetene hensynsløst om de beste talentene, og jeg tror alle vi som sitter her har dradd fordel av det, sa prisvinneren og biologen James Rothman.

EU-integrasjon hjelper

Han mente at grensene i Europa fram til nå har vært for sterke til at konkurransen om de beste forskerne har kunnet utvikle seg godt nok. Men han så også at utviklingen går riktig vei med den integrasjonen som i rykk og napp nå utvikler seg i EU.

- Du kan gå til et tysk laboratorium idag og finne en fransk forsker, og omvendt, sa han.

- I Skandinavia har jeg fornemmelsen av at det fortsatt er sterke grenser, til og med mellom de små nabolandene Norge og Sverige, mente Rothman.

Industrien må med

Han så heller ingen motsetning mellom forskningens behov og industriens behov.

- Den konkurransen om talent som gjør forretningslivet sterkt og levende, gjør også forskningen sterk og levende, sa Rothman.

- Vi må ikke avvise den rollen de store internasjonale selskapene har i arbeidet med å omsette forskningsresultater i praktisk virkelighet, mente Robert Conn.

- Det er lett å si at BP opptrådte uansvarlig i gulfkatastrofen, men næringslivet må trekkes inn for å løse de globale problemene, sa han.

Lenke

Nettsidene til Kavliprisen