Den bulgarsk-franske forfatteren, filosofen og psykoanalytikeren Julia Kristeva skal ha blitt rekruttert av de bulgarske sikkerhetstjenestene i 1971 og deretter vært hemmelig agent under kodenavnet Sabina til 1973. Saken ble først omtalt i det franske magasinet Le Nouvel Observateur 28. mars, som baserte seg på dokumenter fra bulgarske myndigheter.

– Jeg kan ikke ta stilling til validiteten i det som er kommet frem. Det er veldig overraskende, og trist for henne. Men det har ingen betydning for tildelingen av Holbergprisen. Den har hun fått for sin vitenskapelige produksjon, sier faglig leder i Holbergprisen, Ellen Mortensen, til På Høyden.

• Les også denne saken i På Høyden: Fullt hus for Kristeva

Kristeva regnes som en av verdens viktigste intellektuelle, og saken er omtalt i en rekke internasjonale media, som New York Times og Neue Zürcher Zeitung. I 2004 mottok hun den da nystiftede Holbergprisen for sitt «nyskapende arbeid omkring problemstillinger i krysningsfeltet mellom språk, kultur og litteratur».

Kristeva har selv avvist at hun på noen måte var informant for den bulgarske etterretningen.

Spekulasjoner

En rapport på flere hundre sider, som skal inneholde informasjon om Kristevas kontakt med bulgarsk etterretning, ble kort tid etter artikkelen i Le Nouvel Observateur offentliggjort i sin helhet av bulgarske myndigheter. Dette har ført til en rekke spekulasjoner om opplysningene som kommer frem. Det virker klart at Kristeva var i kontakt med representanter for etterretningen. Samtidig er det høyst uklart om disse på noen måtte lyktes i å rekruttere henne.

• Les også denne saken i På Høyden: – Filosofar må vere modige

Kristeva delte vitende informasjon fra intellektuelle og politiske kretser i Frankrike, uttaler den bulgarske statsviteren Martin Dimitrov til New York Times. Samtidig førte hennes manglende interesse for å bidra til at bulgarerne droppet «Sabina» i 1973.

– Var hun spion? Sikkerhetstjenesten trodde det; hun sier imot. Det leder til et spørsmål som er mer av moralsk enn juridisk karakter, nemlig «hvem er en spion?», sier Dimitrov til avisen.

– Rammer hennes arbeid

Ellen Mortensen er, i tillegg til å være faglig leder i Holbergprisen, professor i allmenn litteraturvitenskap og en kjenner av Kristevas arbeider. Hun var organisator for det faglige programmet under prisutdelingen i 2004 og møtte Kristeva til samtale på Litteraturhuset i 2014.

• Les også denne saken i På Høyden: Rasisme i akademia

– Vi kan ikke vite hva som er realiteten i denne saken, men man bør vel generelt innta en kritisk holdning til slike påstander når de som er anklaget bestrider dem. Det er ingen tvil om at dette er belastende for henne som fagperson. Ikke minst rammer det hennes arbeider om totalitære styresett, sier Mortensen. Hun viser til at Kristeva blant annet har skrevet en studie av den jødiske filosofen Hannah Arendt, berømt for sine analyser av totalitarisme, nazisme og stalinisme.

Bestrider alt

I et tilsvar til artikkelen i Le Nouvel Observateur, oversatt og gjengitt i Dagbladet, avviser Kristeva hele rapporten og den «imaginære informasjonen» fra den bulgarske kommisjonen som har offentliggjort mappen om henne: De «undergraver kredibiliteten i mitt arbeid. Og på et personlig nivå, så river det opp gamle sår (…) Det er veldig smertefullt for meg å se at de tvilsomme praksisene til det hemmelige politiet som jobbet for disse regimene, har forblitt både aktive og giftige.».

Den nå 76 år gamle Kristeva kom til Paris med et fransk stipend som 24-åring i 1965. Hun ble raskt en del av kretsen rundt tidsskriftet Tel Quel, som inkluderte andre litteratur- og språkteoretiske stjerner som Roland Barthes, Michel Focault og Jacques Derrida. Hun har senere hatt stor påvirkning på blant annet feministisk litteraturteori og har høstet en rekke andre priser i tillegg til Holbergprisen. Kristeva er i dag professor emeritus ved Paris’ 7. universitet (Jussieu).

Denne saken ble først publisert i På Høyden.