Åpen industriforskning gir suksess

Åpen forskning er en selvforsterkende spiral. Høy kvalitet tiltrekker seg sterke industriaktører, som igjen er attraktivt for dyktige forskere med raskere og mer prestisjefull publisering. Det gir suksess, også kommersielt! Mange i Europa har skjønt det, men i Norge er man mest opptatt av hemmelighold og rettighetsdiskusjoner.

Publisert

I den senere tid har det blitt dannet noen meget suksessrike forskningsprosjekter internasjonalt , som alle er bygget over en litt uvanlig lest.

Det er store samarbeidsgrupper med generiske mål og stor industrifinansiering. En fellesnevner er åpenhet rundt forskningen. Publisering anses som viktig, og data fra de enkelte bedriftene kan fritt inkluderes i publikasjonene.

Åpenheten er stikk i strid med ønsket her hjemme om mer hemmelighold og detaljerte rettighetskontrakter.

Kontraktsutkast måles snart i cm eller kg og diskusjonen rundt bruk av allerede utviklet kunnskap (forgrunn), parallelle aktiviteter (sidegrunn) og resultater som kommer etter at prosjektet er ferdig (bakgrunn) blir stadig mer komplisert.

Industripartnere i til dels offentlig finansierte prosjekter vil sikre seg rettigheter som i mange tilfeller går langt utenpå EU/EØS-lovgivingen. Men gir stramme kontrakter bedre beskyttelse, bedre forskning eller mer kommersielle resultater? Mye tyder på at det ikke er tilfelle.

Forskning i åpenhet

I det store forskningsprogrammet for Innovative Medicine i Nederland, arbeider farmasøytiske bedrifter og forskere i all åpenhet. Tanken er at de på denne måten gratis får tilgang på viktig informasjon som forskerne hadde måttet holde utenfor om prosjektet var regulert av en stram kontrakt.

Resultatene publiseres først, og så har den enkelte industrideltaker first right of refusal. Det vil si at prosjektdeltakerne lar industrideltakerne få førsterett til kommersialisering. Mulige patenter tilbys partnerne, som først må takke nei, før tilbudet kan gå videre til andre.

I praksis får forskerne sterkere tilgang på internasjonal kompetanse, og den raske publiseringen sørger for at fagnivået er høyt. Kvaliteten på forskningen blir altså bedre. Ved å bringe inn alle parallelle og eksterne kilder til kunnskapstorget blir prisen per utført arbeid lavere.

Drivkraften hos forskerne i å være blant de ledende, skaper ny synergi. Programmet kalles partnership og har fått mye oppmerksomhet i EU-kommisjonen, som oppfordrer til mer av denne formen for åpen forskning.

Overføring av teknologi og erfaring

Er det naivt av bedrifter å tro på dette? Valio er et finsk meieriselskap som får store deler av sin inntjening fra internasjonal lisensiering av til dels patentbeskyttede produkter - som Biola i Norge.

Valio er åpne på at patentet på LGG, som er den aktive bakteriene i Biola, har gått ut for lenge siden. De har med andre ord ingen beskyttelse. Likevel opplever de at stadig nye kunder skriver lisensavtaler for bruk i nye produkter. Bedriftene ønsker å betale for å ta del i Valios teknologiske erfaring med produksjon av produkter med LGG.

Det er i overføring av teknologi og erfaring at nøkkelen til suksess ligger. Ikke i patentet. Her er all offentlighet bare av det positive. Valio ønsker sterkt at det skal komme så mange publikasjoner som mulig rundt LGG, siden dette bare styrker kompetansen rundt de aktive bakteriene.

De tjener på at kunnskapen er nøytral og ikke kan kalles partisk, fordi det gir tillit til produktene de har på markedet. Dokumentasjon og godkjenning av kliniske effekter gjøres lettere desto mer som er kjent og publisert.

Nøkkelen er altså full åpenhet om effekter og publisering av resultater, men å ta betalt for erfaringen man trenger for å få teknologien til å fungere i praksis.

Selvforsterkende spiral

Partnership er også modellen for det meget suksessfulle Alimentary Pharmabiotic Centre (APC), knyttet til Universitet i Cork, Irland. I samarbeid med store internasjonale bedrifter som Procter & Gamble og Mead Johnson Nutritionals er det i de siste årene utviklet en rekke probiotiske teknologier i form av produkter - for eksempel Procter & Gambles Align (mageregulerende kosttilskudd) i 2007.

Selv den rigorøse kliniske testingen før markedslansering er gjort i regi av APC. Meget sterke bedrifter trekkes til Irland, hvor myndighetene har gått inn med skatteinsentiver og støtte til denne typen programmer. Det samme ser vi i rundt toppforskningssentrene i Nederland.

Åpen forskning er en selvforsterkende spiral. Dette reflekteres i økt innovasjon, verdistigning og bedriftsetableringer. Midt i blinken for flere norske næringsgrener, med andre ord!

Les mer:

Norges forskningsråd arrangerer et seminar om rettigheter til forskningsresultater i EUs 7. rammeprogram den 5. mars i Oslo.