- Nok er nok, sier professor Per Brandtzæg ved Universitetet i Oslo.

- Det er en tretthet i systemet nå. Vi har styrt og ordnet med kvalitetsreformen, og den loven vi har er bare ett år gammel. Nå må vi få ro til å holde på med det som egentlig er jobben vår: forskning og undervisning. De nødvendige forbedringer som etterlyses ved universitetet kan gjøres bare ved små endringer uten en total omorganisering, sier Brandtzæg.

Han er en av 4 300 vitenskapelige ansatte på høgskoler og universiteter som har underskrevet på det såkalte professoroppropet.

Pro-aktivt opprop

Oppropet ble overlevert utdanningsminister Kristin Clemet 24. september, dagen etter Ryssdal-utvalget leverte sin innstilling til ny lov om universiteter og høgskoler.

- Oppropet ble laget på bakgrunn av utvalgets sammensetning og rykter om hvor innstillingen ville gå, og det reflekterer viktige prinsipielle holdninger blant de ansatte, sier Brandtzæg.

Selv ble han kontaktet av Forskerforbundet, og bestemte seg for å støtte oppropet etter en del justeringer av teksten.

- Det var et pro-aktivt opprop, men det viste seg at det var riktig å protestere, sier Brandtzæg.

Ryssdal-utvalget

Utvalget som ble nedsatt av Clemet 6. desember i fjor har bestått av ti personer, ledet av advokat Anders Ryssdal. De ti klarte ikke å bli enig om en felles innstilling, så sju har levert et flertallsforslag, og de resterende tre har levert et mindretallsforslag.

Det er flertallets innstilling som har fått professorene til å se rødt.

Flertallet foreslår blant annet:

• De statlige universitetene og høgskolene skal omdannes til selveiende institusjoner.
• Styret blir institusjonens øverste organ. Ansatte og studenter er representert i styret, men flertallet består av eksterne medlemmer.
• Rektor blir institusjonens daglige leder. Rektor blir den øverste faglige og administrative leder, og institusjonens ansikt og representant utad.
• Rektor ansettes av styret, men skal hentes eksternt fra, altså ikke komme fra universitetets egne ansatte.

Mindretall foreslår blant annet:

• Statlige universiteter og høgskoler opprettholdes som forvaltningsorganer, med utvidede fullmakter som lovfestes.
• Styret blir institusjonens øverste ledelse. Styret består av ansatte, studenter og eksterne representanter, med en sammensetning der ingen av grupperingene har flertall alene.
• Rektor blir institusjonens styreleder og dermed øverste leder, og velges av og blant institusjonens ansatte og studenter, slik ordningen er i dag.

Hvorfor så opprørt?

Det er flertallets innstilling som opprører professorene bak oppropet.

- Det er et skrikende underskudd på demokrati i flertallets innstilling, sier Brandtzæg.

- For eksempel det at styret skal ha et eksternt flertall, og at det skal ansettes en ekstern rektor. En annen ting er at innstillingen helt klart er en kamuflert markedsdrevet modell. I vårt lille land kan ikke universiteter og høgskoler skyves ut til markedskreftene. Stortinget må fortsatt ha et klart overordnet økonomisk og forskningspolitisk ansvar for grunnlaget for vår nasjons fremtid, sier han.

Han og de andre professorene som har skrevet under på oppropet, er sterkt bekymret for at kvaliteten på forskningen og undervisningen over tid vil gå ned dersom flertallets forslag går igjennom.

Stort engasjement

Professor Per Brandtzæg tviler på at regjeringen vil gå i mot den motstanden som har vist seg mot flertallsinnstillingen på universiteter og høgskoler.

- Regjeringen får i så fall et kjempeproblem. Her er det engasjement over hele fjøla, og hittil har jeg ikke sett ett avisinnlegg som støtter flertallsinnstillingen, bortsett fra en unyansert kronikk av Ryssdal selv som likner mest på en reklamefilm, sier professoren.

Høringsfristen er 30. januar neste år. Regjeringen vil på bakgrunn av høringsuttalelsene legge fram et lovforslag for Stortinget tidligst våren 2004.

Les mer…

Ryssdal-utvalgets innstilling finner du her
Treff på Ryssdal-utvalget hos søkemotoren Google.com