Utnevnelsen betyr at hjerneforskerne får rundt sju millioner kroner i årlig støtte i uoverskuelig framtid. Men det er langt mer enn penger i potten som gruppa soper inn.

- Det ligger enorm anerkjennelse i å bli et Kavli-institutt, sier Edvard Moser, som leder Senter for Hukommelsesbiologi (CBM) ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet sammen med kona May Britt.

- Vi er kommet opp i Premier League.

I følge Fred Kavli selv var de i grunnen der allerede.

- Årsaken til at vi valgte ut CBM er at de har gjort et enestående arbeid innen nevrovitenskap. Dette miljøet er verdenskjent innen sitt felt. Eksperter på området har sagt at arbeidet til CBM er noe av det beste som er gjort på 25 år, sier milliardæren til forskning.no.

Kavli forsikrer om at det er kvaliteten på forskningen som er bakgrunnen for utmerkelsen, men legger ikke skjul på at han er fornøyd med at gruppa skulle dukke opp i Norge, og på institusjonen hvor milliardæren selv studerte som ung.

- Vi er svært glade for å kunne gjøre dette, for at vi fant en slik juvel i Norge, smiler Kavli.

- De fortjener det, og jeg er dobbelt glad. Men visst er det følelsesmessig. Det er en fryd å kunne dra tilbake til Trondheim og gå gamle gater og trinn. Å se bygningene og gjenoppleve ungdommen på et vis.

Sju millioner i året

Det er stiftelsen Kavli Foundation som står bak Kavli-instituttene - et utvalg av fremragende forskningsgrupper ved ledende universiteter i verden.

Miljøene som utnevnes jobber med grunnleggende spørsmål innen astrofysikk, nanovitenskap eller nevrovitenskap.

Stiftelsen donerer en oppstartsum på rundt 45 millioner til hvert nytt Kavli-institutt. Meningen er at pengene skal settes i et fond, og at gruppene kan bruke den årlige avkastningen til forskning.

Betingelsen er at universitetet hvor forskergruppa holder til selv satser stort på instituttet.

I dette tilfellet har både NTNU og Kunnskapsdepartementet forpliktet seg til hver å spytte inn en like stor sum som den som kommer fra fondet. Til sammen utgjør dette et årlig beløp på omkring sju millioner kroner til forskergruppa.

- Dette har stor betydning på mange måter, sier Edvard Moser.

Større skritt

- Kavli Foundation er ekstremt selektive nå de velger ut fagmiljøer og de andre Instituttene er helt i verdenstoppen på sine fagfelt. Å komme i dette selskapet gir enorm synlighet og anerkjennelse, sier Moser.

- Dessuten er støtten i prinsippet evigvarende. Det gir en sikkerhet om en viss grunnfinansiering, som igjen gjør det mulig å satse på litt mer risikabel forskning. Vi kan ta større skritt på områder der vi først venter å få resultater etter mange år.

Noe av det gruppa vil satse på, er en ny molekylærbiologisk metode som gjør det mulig å slå celler i hjernen på og av. Slik blir det mye lettere å finne ut hva enkeltceller driver med.

- Dette er en helt nyutviklet metode som antageligvis kommer til å revolusjonere forskningsfeltet, og nå kan vi satse på den for fullt, forklarer Moser.

- Vi vil også ta i bruk simuleringer og modelleringer av hjernen.

Bratt løp mot stjernene

Turen mot forskningsverdenens stjernehimmel har vært temmelig rask for Senter for hukommelsesbiologi, som nå altså utnevnes til Kavli Institute for Systems Neuroscience.

- Vi var temmelig ferske da vi ble et Senter for fremragende forskning i 2002. Etter det begynte ting å gå seg til, og siden 2004 har alt gått slag i slag, sier Moser.

I dag er gruppa et av verdens ledende forskningsmiljøer innen hukommelsesforskning. Moser tror suksessen skyldes godt gjennomtenkte forskningsspørsmål og en bevisst beslutning om å ikke forhaste seg.

- Vi prøver å være så grundige vi bare kan, og analysere problemene fra alle sider før vi går ut med noe, slik at vi vet at vi har gode resultater, utdyper Moser.

- Og vi er nøye med å velge sentrale spørsmål på feltet - spørsmål som kan ha stor betydning for forståelsen av hvordan hjernen virker.

- I tillegg jobber vi mye med å bruke flere ulike metoder fra mange fagfelt til å undersøke hvert spørsmål. Det kan være teknikker fra alt fra fysiologi og genetikk til fysikk og matematikk. Dermed får vi en stor verktøykasse, sier Moser.

Han minner også om at de fleste står på andres skuldrer.

Blander fagfelt

- I våre unge dager startet vi opp i nevrovitenskapsmiljøet ved Universitetet i Oslo, på slutten av 1980-tallet.

- Der vi fikk med oss en intellektuell ballast - en grunnleggende trening - under veiledning fra store norske forskere som Per Andersen og Theodor Blackstad, forteller Moser.

- Det som skilte oss ut var kanskje at vi hadde andre typer bakgrunner, med erfaring fra adferdsforskning og systemtenkning. Senere tok vi i bruk statistikk og nettverkstenkning, og blandet sammen flere felt.

- Dette var noe av bakgrunnen for at vi etter hvert kunne gå løs på selve fundamentet for hukommelse og kognisjon, avslutter forskeren, som nå altså har enda større frihet til å jage teamet ved Kavli Institute for Systems Neuroscience dypere ned i hjernens mysterier.

Hva som blir resultatene av innsatsen i åra og tiåra som kommer, er vanskelig å spå om, både for Mosers gruppe og mannen som satser pengene sine på den.

- Det er gjort utrolige framskritt på dette feltet allerede, og det er ikke godt å si hva som vil skje framover, sier Fred Kavli, og legger til sånn halvvegs på spøk:

- Det finnes de som tror at man vil kunne støtte hjernen med elektronikk i framtida.