Forskningsinstituttet fikk i oppdrag fra Trøndelag fylkeskommune å lage en faktabasert rapport i en svært politisk betent sak.

Oddveig Storstad har vært oppdragsforsker i over 20 år. I dag er hun ansatt som førsteamanuensis ved NTNU.

Hun mener at Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) aldri burde fått dette oppdraget fra Trøndelag fylke. Og de burde aldri ha tatt på seg jobben.

– Flere steder i rapporten konkluderer de med at, ikke bare Steinkjer, men hele regionen blir skadelidende av en endring i studiestrukturen. Dette til tross for at man snakker om flytting av studier drøye fire mil lenger sør i samme region.

De har ikke klart å opptre som objektive forskere, mener hun.

– TFoU er samlokalisert med Nord Universitet på Steinkjer. Dessuten er Steinkjer kommune en av eierne. Det første nevnes i rapporten, men ikke det siste, påpeker Storstad. Styreleder i TFoU er også en av direktørene i Trøndelag fylke.

Kamp mellom Steinkjer og Levanger

I april la rektor ved Nord universitet fram et saksgrunnlag til styremøtet der det ble foreslått en betydelig reduksjon i aktiviteten til Nord i Nordland og nordlige del av Trøndelag. Nord-rektor Hanne Solheim Hansen vil satse mest på Bodø og Levanger og legge ned eller gjøre store endringer ved de andre studiestedene.

Dette satte i gang kampviljen ved de institusjonene som blir rammet av nedleggelse.

I Nord-Trøndelag har kampen stått tydeligst mellom Steinkjer og Levanger.

Multimediafag, sosiologi og geografi i Steinkjer skal flyttes til Levanger, der alle kreative- og samfunnsvitenskapelige fag skal samles. Begrunnelsen fra rektor er at dette er fagmiljøer med lav forskningsproduksjon, få kvalifiserte søkere og liten tilgang på kvalifiserte studenter i sosiologi, geografi og økonomiutdanningene, skrev Khrono.

Mer enn bare fakta

I forordet til rapporten står det at den skal avgrense seg til å gjelde fakta og etablert kunnskap. Men rapporten inneholder så mye mer enn det, mener hun.

Den inneholder ikke minst tydelige konklusjoner, mener Storstad. Hun gjør forskning.no oppmerksom på at hun er oppvokst på Levanger, men at hun uttaler seg som forsker om denne saken.

– De hevder at hvis disse fagene flyttes fra Steinkjer til Levanger, drøyt fire mil, vil det få alvorlige konsekvenser ikke bare for Steinkjer, men hele regionen. Hva denne konklusjonen bygger på er høyst uklar. Men de konkluderer altså blant annet med dette i en rapport som bare skal inneholde fakta.

– Ligner på konsulentarbeid

Storstad mener at arbeidet ligner mer på konsulentarbeid enn på forskning.

– Når noen skal lage en rapport om et universitetet hadde jeg forventet at det var på vitenskapelige kriterier, sier hun.

– Men i rapporten er det samlet en del informasjon som det er vanskelig å forstå hva har med saken å gjøre, for eksempel en oppramsing av kurs og prosjekter som foregår i Steinkjer og som blir brukt som argument mot flytting til Levanger.

– Er det slik at hvis dette flyttes til Levanger da er det umulig å gjøre det samme? Har det noe med Steinkjer som sted å gjøre? Det ligger under og blir tatt for gitt. Det diskuteres ikke i rapporten, sier Storstad.

Har landet på «fotan», mener direktøren

Øyvind Skogvold er direktør i Trøndelag Forskning og Utvikling. Han sier at de tenkte seg nøye om før de tok dette oppdraget. Først og fremst på grunn av samlokaliseringen med Nord universitet.

– Her kunne vi ha trådt feil, derfor hadde vi en grundig gjennomgang sammen med oppdragsgiver og mener at vi har landet på «fotan». Jeg er åpen for at andre kunne vurdert dette annerledes, men vi mener vi har gjort en grei og grundig vurdering.

På eiersiden vår er både Steinkjer og Levanger kommune, så det er balanse der, mener han.

Justerte rammene

Skogvold forteller at rammene for prosjektet ble justert i etterkant av drøftinger med oppdragsgiver.

– Vi bestemte oss da for å holde oss til en utredning som går på fakta og etablert kunnskap. Det er selvfølgelig også en analyse der av de fakta som vi fikk i oppdrag å utrede, nemlig studiestedet regionale betydning.

Vi har levert noenlunde tilsvarende rapporter både for studiested Steinkjer og Namsos ved Nord universitet. Vi har også fått kritikk for at vi ikke har sett på de andre studiestedene, men det er ikke opp til oss å bestemme. Det er oppdragsgiver som kommer med bestilling på spørsmål. Etter hvert handlet det om både studiested Steinkjer og Namsos fordi at de følte at de manglet kunnskapsgrunnlag for de to.

Kjenner ikke igjen egen forskning

Hilde Gunn Slottemo er også trønder og professor ved Nord universitet på campusen i Levanger. Hennes forskning har blitt brukt flere steder i rapporten «Nord universitets studiested på Steinkjer».

– Jeg ble overrasket da jeg leste rapporten. Deler av min forskning settes inn i sammenhenger som jeg ikke kjenner igjen. Det gjør at forskningen framstår feil. De tar bare med det jeg skriver som peker i den retning de vil at det skal peke, sier hun til forskning.no.

På siden 19. i rapporten står det: «Steinkjer har hatt fokus på utdanning og kompetanse opp mot næringsliv helt siden det ble etablert» (Slottemo 2017).

– Jeg skjønner ikke hva dette kommer fra. Jeg har ikke utgitt noe som ligner på dette i 2017, sier hun.

– Vrir på det jeg har skrevet

Historikeren skrev Høgskolen i Nord-Trøndelags historie 1994-2014 som ble utgitt i 2014. Hun antar at det er denne boka de har hentet denne tolkningen fra. Der skrev hun at Steinkjer var jo opprettet som en tradisjonell distriktshøyskole med økonomi- og landbruksrelaterte fag. Og at de var landbruksrelatert i studieprofilen fordi Nord-Trøndelag var et jordbrukssamfunn.

– Det er mulig det er der de henter det fra. Det blir i så fall en tolkning som jeg opplever vrir på det jeg har skrevet. Det kan for eksempel like gjerne tolkes som en støtte til Nord-rektors forslag om spissing av de «grønne» fagene på Steinkjer, i stedet for at det brukes som et argument for Innovasjonscampusen.

Skogvold synes der er vanskelig å kommentere kritikken fra Slottemo.

– Vi henviser til en artikkel som hun har skrevet som gjelder daværende Høgskolen i Nord-Trøndelag sin historie. Der tegnes det et bilde av at campus i Steinkjer var en næringsrelevant campus. Det er ikke et direkte sitat, men er basert på en artikkel fra Nytt Norsk Tidsskrift som står i referanselista. Det er dessverre en skrivefeil i rapporten. Som det fremgår av referanselista er artikkelen fra 2016 og ikke 2017.

De blinde punktene

Slottemo har i likhet med Storstad jobbet som oppdragsforsker i mange år. Hun har skrevet både bedriftshistorie og kommunehistorie på oppdrag av eksterne aktører som også har finansiert studiene. Hun kjenner derfor noen av de dilemmaene denne type forskning medfører.

Personlig har hun aldri opplevd at oppdragsgiver har prøvd å påvirke henne på noen måte.

– Tvert imot har jeg fått veldig klar beskjed om at de vil ha uhildet forskning og et kritisk blikk utenfra.

De største utfordringene med denne type forskning er imidlertid de hun kaller «de blinde punktene». De du ikke ser selv.

– Det er der kanskje oppdragsgiver og forskeren selv går inn og har det samme verdensbildet, den samme forståelsen og posisjonen, og ikke klarer å reflektere over at du overtar andres blikk. Der må vi ta visse grep for å unngå i størst mulig grad. Det er kjempeviktig å ha eksterne og kritiske lesere og et sammensatt og mangfoldig kildemateriale, sånn at du kan finne kilder som sier ulike ting.

– Burde gått til et eksternt institutt

Da Slottemo ble bedt om å skrive Høgskolen i Nord-Trøndelags historie opplevde hun det som kjempekrevende.

– Heldigvis har jeg i ettertid fått veldig positive tilbakemeldinger på at jeg greide å ha en nødvendig refleksiv distanse til forskningsprosjektet i senere anmeldelser og vurderinger.

Hun forstå derfor at det må ha vært vanskelig for forskerne ved Trøndelag Forskning og Utvikling å skrive en rapport om noe som de så åpenbart er aktør i selv.

Det er viktig at forskere er bevisst på at de er forskere, sier Slottemo.

– Vi må stille oss selv de kritiske spørsmålene og reflektere over egen posisjon og hvordan den kan bli farget av oppdragsgiveres interesser.

I dette tilfellet mener hun at det ville vært bedre om Trøndelag fylkeskommune hadde gått til et eksternt forskningsinstitutt og lagt mer penger i oppdraget.

– Dette blir et hastverksarbeid som ikke får den tilliten som et slikt prosjekt fortjener.

Underordnet hva man kaller det

Øyvind Skogvold mener at man må ta hensyn til at dette var et lite oppdrag.

– Storstad mener at dette ikke er forskning, men likner mer på et konsulentoppdrag?

– Det er begrenset hvor mye forskning du kan få ut av et oppdrag på 100 000 kroner. Vi har aldri framstilt det som forskning. For oss er det underordnet om det skal kalles forskning, analyse, utredning eller innhenting av fakta. Vi bruker uansett samme krav til redelighet. I forordet til rapporten blir det fra vår side framstilt som en utredning.

– Men dere kaller dere selv for et forskningsinstitutt?

– Ja, trøste meg. Det er jo en forskningsbasert utredning. Det er tre erfarne forskere som står bak. Men selve arbeidet her frembringer ikke noe revolusjonerende ny kunnskap. Det bygger på etablert kunnskap, for eksempel om at det å legge til rette for samarbeid mellom forskning og næringsliv kan være et godt redskap for innovasjon.

– Har det kommet kritikk fra andre enn Storstad og Slottemo til disse rapportene?

– Vi har sett at andre enn de to, som har koblinger til Levanger, har gjort dette til en sak. Det må vi bare ta til etterretning. Men vi har hatt grundige vurderinger av hvordan oppdraget skulle håndteres, og vi er trygg på den fagligheten som ligger der, sier Skogvold.