NGU-forsker utestengt i fem år

- En lettelse å få en avklaring, sier NGU-forsker Eiliv Larsen som har fått signaler om at han er utestengt fra å drive forskning i Russland i en periode på fem år.

Publisert
Vychegda, Nordvest-Russland. Norsk-tysk-russisk samarbeider. (Foto: Gumdund Løvø/NGU)
Vychegda, Nordvest-Russland. Norsk-tysk-russisk samarbeider. (Foto: Gumdund Løvø/NGU)

Forskning.no har tidligere skrevet at et unikt samarbeidsprosjekt mellom norske og russiske forskere om geologi i Nordvest-Russland står i fare etter at forsker Eiliv Larsen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) på sviktende grunnlag ble beskyldt for spionasje.

Larsen er ikke den eneste som har opplevd at det norsk-russiske forskningssamarbeidet bremses av strengere regler, lukkethet og formaljuss.

Må løftes opp

Direktør Morten Smelror ved NGU sier til forskning.no at slike problemer i det norsk-russiske forskningssamarbeidet ikke kan løses mellom norske og russiske forskningsinstitusjoner, men at de må løftes opp på høyere nivå.

- Når man inngår rammeavtaler bør man ta opp disse problemene. Man må sikre at det lages systemer som sikrer god flyt av data, kunnskap og materiale, sier NGU-direktøren.

- Det må sikres at dette kan gjøres mest mulig fleksibelt og åpent, legger han til.

Avhør

Bakgrunnen for saken er at NGU-forsker Eiliv Larsen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) fikk et ublidt møte med det russiske sikkerhetspolitiet FSB i Murmansk i fjor sommer.

Etter at utstyr til feltarbeid ble stoppet i tollen og beslaglagt ble Larsen avhørt på hotellrommet og beskyldt for spionasje. Bakgrunnen var blant annet et ordinært kart til bruk under feltarbeidet, som ble funnet i bagasjen hans.

Larsen sier at kartet ble innkjøp i bokhandel i Arkhangelsk under et tidligere besøk. Det skal ha manglet et stempel som bekreftet at det ikke var å regne som hemmelig.

Truet med ti år

I ettertid har russiske myndigheter ifølge Larsen også vist interesse for et måleapparat beregnet på å måle endringer i sedimenter i vassdrag, og antydet at dette kan brukes til avlytting. Dette apparatet er beslaglagt i Russland.

Forskningsprosjektet har vært gjennomført med alle nødvendige tillatelser, og dreier seg om spor fra siste istid i Nordvest-Russland.

Under avhøret ble Larsen truet med utestengelse fra Russland i ti år. Episoden innebar at et planlagt feltarbeid sommeren 2009 gikk i vasken.

Vel så alvorlig er det at det ville bety kroken på døra for et langvarig samarbeid over grensene dersom seniorforskeren skulle få en så omfattende visumnekt.

Uformelt

NGU har prøvd alle kanaler for å få en avklaring på Larsens situasjon. Nå har det kommet en uformell avklaring.

- Våre samarbeidspartnere i St. Petersburg har fått beskjed om at jeg er utvist – ikke i ti år som det var nevnt tidligere – men i fem år, sier Larsen til forskning.no, på telefon fra Svalbard, der han er i forbindelse med et annet forskningsprosjekt.

Tross alt ubehaget det siste tre kvart året er Larsen positiv til at det nå har skjedd noe i saken. En utestegning på ti år ville i praksis betydd at forskningssamarbeidet han har vært involvert i ikke ville overleve.

Fem år utestengelse kan bety håp om det motsatte.

Oppmerksomhet

"Seniorforsker Eiliv Larsen. (Foto: Gudmund Løvø/NGU)"
"Seniorforsker Eiliv Larsen. (Foto: Gudmund Løvø/NGU)"

Larsen mener at oppmerksomhet om saken i media kan ha bidratt til at det nå ser ut til å gå mot en løsning.

NGU-forskeren valgte å gå ut med saken for å få satt søkelys på vilkårlighet fra russiske myndigheters side, og på forholdene for forskningssamarbeid mellom Norge og Russland.

- Jeg har vært opptatt av å få de prinsipielle sidene belyst, sier Larsen, og etterlyser tiltak.

Forskning.no har i flere artikler påpekt hvordan forskningssamarbeidet mellom Norge og Russland de siste åra har blitt hemmet av mer lukkethet, strengere regler og formelle krav på russisk side.

Samtidig gir også forskningssamarbeidet gode resultater og økt kunnskap på tvers av grensene.

- Både norske og russiske myndigheter skal ha mulighet til å kontrollere folk som reiser inn og ut over grensene. Men det må også være noen sikkerhetsnett som fanger opp saker og kan få satt en stopper før dem før de utvikler seg så langt som dette, sier Larsen.

- Gode resultater

NGU-direktør Morten Smelror slår fast at det Larsen har opplevd er veldig beklagelig og uheldig.

NGU har fortsatt andre samarbeidsprosjekter med russiske forskere gående, blant annet om miljøgifter på Svalbard og om felles geologiske og geofysiske kart i Arktis.

Han mener forskningssamarbeid med Russland er viktig, og at det har levert gode resultater.

- Vi opplever samarbeidet med russiske partnere som veldig positivt. Vi har fått til mye allerede, understreker Smelror.