Russland er et prioritert samarbeidsland for Norge innenfor forskning. Ikke minst er forskning en av bærebjelkene i samarbeidet mellom Norge og Russland i nord.

Men noen opplever store problemer. Forskning.no skrev nylig om seniorforsker Eiliv Larsen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) som fikk et tøft møte med russisk tollvesen og en mistanke om spionasje hengende over seg. Les vår artikkel her.

Strammes til

Også andre forskere har opplevd at det har blitt vanskeligere å arbeide med prosjekter i Russland. Man må være svært grundig med visum og tolldeklarasjoner for å unngå problemer, og Larsens erfaring kan være en illustrasjon på at åpenheten er mindre enn den var på 1990-tallet.

- Dette er en type historier vi hører litt for ofte. Folk opplever at det har blitt mer trøblete enn før, sier Olav Refsdal.

Han er direktør ved Høgskolen i Vestfold og sitter i programstyret for Samarbeidsprogrammet med Russland, et program i regi av Norges forskningsråd.

Refsdal sier til forskning.no at det snakkes om opptreden fra toll og politi som oppfattes som trakassering, og at det har blitt mer av dette.

Samtidig blir problemene sjelden så store at de truer selve forskningsprosjektene. Refsdal sier at alle prosjekter innenfor Samarbeidsprogrammet går som planlagt, uten større problemer.

Strengere


Fridtjof Nansens Institutt (FNI) har lang tradisjon for samarbeidsprosjekter med russiske forskere og forskning på russiske forhold. Direktør Peter Johan Schei sier at samarbeidet i utgangspunktet fungerer godt.

Samtidig opplever FNI-forskerne at eksisterende regler for å få visum og drive forskning blir bedre etterfulgt og noe strengere praktisert enn tidligere.

Dette gjelder for eksempel nye krav ved søknader om visum, tilgang til historiske arkiver og muligheten til å ha kontakt med folk i offentlige stillinger. Det har samtidig skjedd en generell holdningsendring ved at man er noe mer skeptisk til vestlig påvirkning.

- Det er ikke lenger slik at man kan gå inn på et hvilket som helst kontor og gjøre intervjuer uten at det er gitt tillatelse fra ledelsen. Egentlig er det de samme reglene som gjelder i de fleste offentlige etater hos oss. Man kan heller ikke i Norge spørre hvem som helst for å få en kommentar på vegne av en institusjon, påpeker Schei.

Vestlige observatører har pekt på negative trekk i utviklingen i Russland. Schei mener imidlertid at det er vanskelig å hevde at det har skjedd en generell innstramming av den akademiske friheten under Putin og Medvedev.

- Aldri opplevd problemer

- Når man jobber med Russland er det en risiko, men normalt vil det ikke skje noen ubehageligheter. Personlig har jeg aldri noen gang hatt problemer, på tross av at jeg har holdt på med dette siden 1987. Det kan ha en sammenheng med at jeg holder på med mindre sensitive ting, sier forskningssjef Frode Nilssen ved Nofima.

Han har tatt doktorgraden på en studie i deltagelse og innflytelse i russiske organisasjoner og arbeider til daglig med økonomiske forhold og struktur i norsk og russisk fiskerinæring. Nilssen har også arbeidet som norsk fiskeriråd tilknyttet ambassaden i Moskva i en periode.

Forskningssjefen påpeker at utvalgte sektorer i det russiske samfunnet har større strategisk verdi enn andre, for eksempel telekommunikasjon, energi og andre ressurser, og at forskning på disse feltene er spesielt sensitivt.

Samfunnsvitenskap kan generelt ofte oppfattes som mindre sensitivt enn naturvitenskap. Russland har en svakere tradisjon for samfunnsvitenskapelig forskning enn vestlige land og legger tradisjonelt mer vekt på naturvitenskapelig forskning.

Ulike faser

Nilssen har opplevd de ulike fasene i russisk samtidshistorie på nært hold. Vilkårene for forskningssamarbeid har endret seg fra Sovjet-tida, gjennom den kaotiske perioden etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 og under stabilisering under presidentene Putin og Medvedev.

- I den tidlige post-Sovjet-tida åpnet alle dører seg. Det var veldig lett en periode der mange russiske aktører var kontaktsøkende og ønsket å treffe utenlandske forskere og næringslivsfolk, sier Nilssen til forskning.no.

Under Jeltsin ble mye sluppet fri. På 2000-tallet kom det en holdningsendring og blant annet begynte kontrollmyndighetene å markere seg igjen. Nilssen, som har sin fartstid fra forskningsmiljøet i Tromsø, sier at det hele tida har vært lagt vekt på samarbeid med russiske universiteter og forskningsinstitutter, ikke enkeltforskere.

Ikke solospill

- Vår strategi har hele tida vært å forholde oss til institusjoner, ikke enkeltpersoner. Jeg tror dette har gjort samarbeidet mer robust og sikrere, sier han.

Eventuelle problemer med russiske myndigheter blir det da den russiske partnernes oppgave å turnere.

Nilssen, som reiser til Russland så ofte som seks-sju ganger i året, sier at det er viktig å operere med full åpenhet og å satse på felles publisering.

Han mener at en noe endret holdning fra blant annet sikkerhetspolitiet FSB de siste åra ikke må tillegges for stor vekt.

- FSB kan ha et behov for å rettferdiggjøre sin eksistens, kanskje spesielt i nordområdene, medgir Nilssen, som likevel ikke tror at forskningssamarbeidet er i fare.