Kunnskapsminister Kristin Halvorsen innfører nå 300 nye rekruttstillinger ved universitetene. De skal gi nyutdannede forskere større jobbsikkerhet.

Universitetene må dessuten skjerpe seg. Om de ikke blir flinkere til å redusere midlertidige ansettelser, kan det komme til å svi økonomisk.

- Jeg er positivt overrasket over at de tar disse grepene, sier tidligere Lausunge-aktivist Ragnhild Hutchison.

I 2008 samlet hun og andre aktivister inn mer enn 3000 underskrifter for kravet om en helhetlig rekrutteringspolitikk og flere faste stillinger.

Aksjonistene kalte seg Lausungene som en beskrivelse på hvilken stilling de følte de hadde i det norske forskningssystemet.

Fornøyd

Fortsatt må nyutdannede forskerne holde seg flytende ved å hoppe fra planke til planke på midlertidige ansettelser av kort varighet.

De nye tiltakene som i går ble varslet i regjeringens nye forskningsmelding kan gjøre situasjonen bedre.

Hutchison er godt fornøyd med at universitetene nå får et pålegg om å ha en tiltaksplan i forhold til midlertidige ansettelser, og at det kreves resultater.

- Det trues også med et ris bak speilet i form av økonomiske konsekvenser. La oss håpe det virker, sier hun til forskning.no.

Mister gode hoder

Halvorsen sa da hun la fram meldingen sammen med statsminister Jens Stoltenberg i Bergen i går at norsk forskning kan gå glipp av mange flinke forskere fordi de ikke orker å gå midlertidig ansatt i årevis.


De første tiltakene fra Kunnskapsdepartementet kom i 2006. Ifølge forskningsmeldingen har antall midlertidig ansatte ved universiteter og høyskoler gått ned med tre prosentpoeng siden da.

Tallene skjuler store forskjeller mellom de ulike institusjonene.

De nye stillingene som nå opprettes kalles innstegsstillinger. De skal ta vare på nyutdannede doktorgradskandidater og gi dem et langsiktig løp som kan ende opp i fast ansettelse som førsteamanuensis eller professor.

De såkalte innstegsstillingene er en prøveordning.

Ikke alt er rosenrødt med de nye stillingene. Unge forskere vil fortsatt ikke ha de samme rettighetene som det som er normalt i andre deler av arbeidslivet.

- I praksis er dette en veldig lang prøvetid. Det er ikke heldig, påpeker Hutchison.

Samtidig kan den nye ordningen være en god løsning for mange.

Lysløype

I USA kaller man det ”tenure track”, noe som innebærer at forskerne har en lysløype de kan gå etter karrieremessig. Gjør de en god jobb kan de ha et godt håp om fast stilling i den andre enden.

Universitet i Oslo (UiO) er blant dem som har ønsket en slik ordning.

- Vi er veldig glade for at dette ønsket imøtekommes, sier rektor Ole Petter Ottersen ved UiO.

Ottersen ser for seg at ordningen også kan brukes til å bedre kjønnsbalansen på de fagene der det trengs en innsats for å få flere kvinner i faste stillinger.

Samtidig peker han på at regjerningen ikke har sagt noe om finansiering, og håper at stillingene kommer som et tillegg til det man har i dag.

Må konkurrere

UiO-rektoren vil ha færre midlertidig ansatte, og tar ikke all skyld for dagens situasjon. Han peker på at mye av økningen i universitetenes budsjetter har gått til øremerkede tiltak som er tidsbegrenset.

- Dette vet departementet er et vanskelig terreng. Egentlig er det en villet utvikling, det er det som gjør det paradoksalt, sier Ottersen.

Jo flinkere universitetene er til å hale i land konkurranseutsatte forskningsmidler, jo flere midlertidig ansatte blir det.

Rektorenes alternativ har vært kravet om økt grunnfinansiering fra staten.

Alle vil med

Foreløpig skal de nye stillingene komme innenfor naturvitenskap, teknologi, medisin og odontologi. Men andre fag vil også være med.

- Ordningen med innstegsstillinger ønsker vi veldig velkommen. Vi håper virkelig at vi kan praktisere dette også på vårt fagområde, sier rektor Jan I. Haaland på Norges Handelshøyskole, som utdanner forskere innen økonomi og ledelse.

- Vi rekrutterer mye internasjonalt og det er ofte en slik ”tenure track”- stilling internasjonale søkere forventer, sier Haaland.

Haaland, som også leder Universitets- og høgskolerådet, peker imidlertid på at det fortsatt gjenstår å se hvordan de ulike punktene i forskningsmeldingen blir utformet når de skal gjøres om til praktisk politikk.