Bygger samisk som forskningsspråk

Samisk bygges gradvis som forskningsspråk. Et økende antall doktorgrader og vitenskapelige artikler publiseres på samisk.

Publisert
Prorektor Marit Breie Henriksen (t.v.) ved Samisk høgskole og redaktør Jelena Porsanger arbeider for å styrke samisk som forskningsspråk. Her foran Kautokeinos nye monumentalbygg Diehtosiida - Samisk vitenskapsbygg - der Samisk høgskole flyttet inn for noen få uker siden. (Foto: Asle Rønning)
Prorektor Marit Breie Henriksen (t.v.) ved Samisk høgskole og redaktør Jelena Porsanger arbeider for å styrke samisk som forskningsspråk. Her foran Kautokeinos nye monumentalbygg Diehtosiida - Samisk vitenskapsbygg - der Samisk høgskole flyttet inn for noen få uker siden. (Foto: Asle Rønning)

- For at samisk skal være levende må det også være et vitenskapsspråk. Det har vært påpekt at samisk ikke kan være bare et ”kjøkkenspråk”. Det må være tilstede og i aktiv bruk på alle arenaer, sier prorektor Marit Breie Henriksen ved Samisk høgskole (Sámi allaskuvla) til forskning.no.

Samisk høgskole i Kautokeino er ved siden av Universitetet i Tromsø den sentrale institusjonen innenfor samisk forskning her til lands.

Høgskolen, som feirer tjueårsjubileum i år, har i hele sin levetid hatt en klar målsetning om å bruke samisk innen undervisning, administrasjon og forskning.

- Gir tillit

I tillegg til det språkpolitiske argumentet er det en rekke andre grunner til å styrke samisk som forskningsspråk. Blant dem er behovet for kontakt mellom det samiske samfunnet og akademia.

Henriksen peker på at bruk av samisk for eksempel kan bidra til at forskningen på samiske samfunnsforhold blir tilgjengelig for kontroll og korreksjon fra det samiske samfunnet.

- Publisering på samisk bidrar til den tillit og legitimitet i samfunnet som forskerne trenger, slår hun fast.

Henriksen er selv språkforsker og arbeider nå med sin doktorgradsavhandling. For henne var det helt naturlig å velge å skrive avhandlingen på samisk, selv om hun også har møtt holdningen om at alle ”må” skrive på engelsk.

Det er imidlertid mange faktorer som må på plass for at det skal være reelle muligheter for at forskningen skal kunne foregå på samisk.

Fagmiljøet må ha en viss bredde, og i forhold til et doktorgradsprosjekt kreves det ikke minst en veileder som behersker samisk og at det skal være mulig å sette sammen en kommisjon av samiskspråklige.

Velger språk

En gjennomtenkt strategi for publisering på ulike språk kan være nødvendig, avhengig av hvilke målgrupper man ønsker å kommunisere med. For mange vil det være naturlig å bruke norsk og engelsk i tillegg.

- Jeg har valgt å skrive på samisk som originalspråk. Det betyr at jeg må gjøre noe annet i tillegg, for eksempel å publisere et sammendrag på et annet språk, eller sørge for en oversettelse, sier Henriksen.

Vil man nå samiske forskningsmiljøer i Sverige og Finland er samisk det naturlige språket, et norsk publikum nåes med norsk og et internasjonalt forskningsmiljø innen urfolkstudier på engelsk eller spansk.

Tungt for de små språkene

Henriksen snakket om samisk som forskningsspråk på en konferanse i regi av Norges Forskningsråd og Samisk høgskole i Kautokeino nylig.

Under konferansen påpekte professor og tidligere president i Sametinget, Ole Henrik Magga, at det er stor forskjell på de ulike samiske språkene.

Mens nordsamisk har kommet lengst, er det store utfordringer innenfor lulesamisk og sørsamisk, sa Magga. Lulesamisk og sørsamisk er små språk som snakkes i de midtre og sørlige delene av det samiske språkområdet.

Et paradoks som er vanskelig å komme bort i fra er at mange samer, også i det nordsamiske området, ikke kan lese samisk. De vil dermed ikke ha tilgang på forskning publisert på samisk.

- Utvikle fagtermer

En av de viktigste publiseringskanalene på samisk er tidsskriftet Sámi dieđalaš áigečála (Samisk vitenskapelig tidsskrift) som er et tverrfaglig fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift med artikler på samisk.

Det utgis i samarbeid mellom Samisk høgskole og Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø.

Harald Gaski. (Foto: Universitetet i Tromsø/Vegard Andreassen)
Harald Gaski. (Foto: Universitetet i Tromsø/Vegard Andreassen)

Tidsskriftet, som har vært utgitt siden 1994, er det eneste i sitt slag. Nordsamisk er hovedspråket, men artikler på alle de samiske språkene aksepteres. De forskjellige fagdisiplinene har ikke kommet like langt når det gjelder utvikling av faglige begreper og uttrykk (terminologi).

- En utfordring for oss er å utvikle en terminologi. Vi må ha en diskusjon om dette i fagmiljøene, sier redaktør Jelena Porsanger til forskning.no.

Hun sier at det er krevende å utvikle nye faglige begreper, og at det krever en levende debatt innenfor fagdisiplinene.

Det er også en utfordring å finne personer som behersker samisk og som kan delta i fagfellevurderingen. Her kan man heldigvis trekke veksler på samiskspråklige akademikere i både Norge, Sverige og Finland og også samisktalende i andre land.

Ved siden av forskere ved Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø er universitetene i Oulo (Finland) og Umeå (Sverige) viktige bidragsytere.

I tillegg til Sámi dieđalaš áigečála gir Samisk høgskole ut egen skriftserie, DIEĐUT, hvor mange av utgivelsene er på samisk.

Har kommet langt

Førsteamanuensis Harald Gaski ved Universitetet i Tromsø støtter målsetningen om publisering på samisk.

Litteraturviteren har selv en lang rekke publiseringer på samisk, og har også fått den nordiske samiske språkprisen Gollegiella for sin innsats for samisk språk og litteratur.

På konferansen i Kautokeino sammenlignet Gaski situasjonen for samisk som akademisk språk med situasjonen for maoriene på New Zealand, ulike indianergrupper i USA og inuittene på Grønland.

Han konkluderte med at samene, ikke minst takket være offentlig støtte fra Norge, har kommet lenger enn mange andre urfolk i strevet etter å ta i bruk eget språk også i akademiske sammenhenger.

- Situasjonen er verst i USA, der det nesten ikke gis noe offentlig støtte til å publisere på indianske språk, sa Gaski.

- For konservative

Samtidig som at samene har kommet langt, mener han at samiske akademikere med fordel kan rive seg mer løs fra en tradisjonell vestlig akademisk form og bruke det samiske språket på en friere måte.

Johan Turi. (Foto: Wikipedia Commons/Kiruna kommunes bibliotek)
Johan Turi. (Foto: Wikipedia Commons/Kiruna kommunes bibliotek)

Gaski viste til internasjonale debatter om urfolk og akademia der poenget er å ta med mer av urfolks egne erfaringer inn i forskningen, og hvordan litterære grep tas med inn i forskning og formidling.

- Urfolksperspektiver kan komme fram på andre måter enn det som er praksis i dag. Vi samer er veldig konservative og preget av den vestlige utdanningen vi har fått og bakgrunnen vi har. Jeg tror akademia er åpen for nye uttrykksformer, sier Gaski til forskning.no.

For Gaski er ett eksempel på hvordan det kan gjøres å finne hos Johan Turi, ulvejegeren som regnes som den første samiske forfatteren. Med verket “Muitalus sámiid birra” (1910) skrev han det som både var en roman, et essay og en avhandling om reindriftssamenes liv.

- Samisk forskningstradisjon trenger ikke å følge bare én sti. Vi kan kombinere det personlige, det faglige og det tradisjonelle, oppfordrer Gaski.

Han har et tvisyn i forhold til publisering på samisk, og mener at det kan være tilbakeskuende å kreve at alt skal publiseres på samisk. Både engelsk og norsk har en rolle, ikke minst i forskningsformidlingen, mener han.