– Vi skal bli enige om klare avtaler med departementet om tidspunkter for offentliggjøring av forskningen og hvordan de skal gjøre det, sier Karl Erik Lund.
– Vi skal bli enige om klare avtaler med departementet om tidspunkter for offentliggjøring av forskningen og hvordan de skal gjøre det, sier Karl Erik Lund.

Vil ha klarere regler etter snusforsknings- saken

Forskningsleder ved Folkehelseinstituttet ønsker klarere regler for hvordan Helse -og omsorgsdepartementet bruker forskningen deres.

Publisert

I forrige uke slo VG opp at forskningsfunn om snusbokser med nøytralt utseende ble holdt tilbake av Folkehelseinstituttet (FHI) og at årsaken kan ha vært at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) skulle legge frem et lovforslag om nettopp å innføre dette.

I stedet for å publisere funnene i snusemballasje-studien som planlagt ble den sendt til et internasjonalt tidsskrift og ikke tatt med i lovforslaget.

Men bare kort tid etter ønsket HOD å bruke noen andre og enda nyere funn fra FHI. Funn som tydet på at stemningen for å innføre en standardemballasje på alle snusbokser, hadde blitt bedre i befolkningen.

Men forskere, inkludert forskningsleder Karl Erik Lund ved avdeling for rusmiddelbruk, protesterte. De mente at forskeren bak studien ville få altfor kort tid på seg til å bearbeide funnene. De mente dessuten at de ulike studiene fikk ulike krav til kvalitetskontroll.

Nå vil Lund, som er tidligere leder ved Statens institutt for rusmiddelforskning, ha klarere avtaler med departementet om blant annet tidspunkter for offentliggjøring av forskningen deres.

– Vi skal bli enige om klare avtaler med departementet om tidspunkter for offentliggjøring av forskningen og hvordan de skal gjøre det, sa Lund til forskning.no tidligere denne uken.

– Saken får ingen betydning for våre rutiner

Geir Stene-Larsen, ekspedisjonssjef i Folkehelseavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet. (Foto: Morten Holm / NTB Scanpix)
Geir Stene-Larsen, ekspedisjonssjef i Folkehelseavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet. (Foto: Morten Holm / NTB Scanpix)

Dette har vært Lunds oppfatning at skulle skje i dialog mellom HOD og FHI, i kjølvannet av snus-saken.

Ekspedisjonssjef i Helsedepartementet, Geir Stene-Larsen ser det ikke på samme måte.

Han mener systemet for hvordan departementet bestiller, får levert og offentliggjør rapporter og forskning fra FHI, er forutsigbart og klart nok allerede.

– Vi mener at departementet har gode rutiner for dette. Dagens retningslinjer innebærer at FHI sender over sine rapporter til oss som offentlige dokumenter, slik at vi kan bruke dem i vårt arbeid overfor Stortinget og regjeringen. De innebærer også at HOD aldri vil instruere FHI eller forskere ved FHI om innholdet i deres publikasjoner.

– Denne enkeltsaken får ingen betydning for våre rutiner. Vi har allerede i dag jevnlig dialog med FHI om overlevering av bestilte rapporter, og det vil vi fortsette med, skriver han i en e-post til forskning.no.

På dette svaret reagerer Lund kraftig. Hans oppfatning er at HOD har lagt føringer for Folkehelseinstituttet som har ført til at snusstudiene fikk ulik kvalitetssikring.

– Når HOD tilsynelatende ønsker å underkommunisere resultater som går i disfavør og framhever resultater som går i favør, blir det vanskelig å manøvrere for FHI. Etter mitt skjønn bør snus-saken for alle involverte parter – ikke bare hos oss på FHI – utløse et direkte motiv for å lage bedre kjøreregler for overlevering av resultater.

Han er overrasket over at Helse- og omsorgsdepartementet er fornøyd med dagens rutiner.

– På bakgrunn av hva som har skjedd i snus-saken er det noe overraskende at Larsen ikke erkjenner et forbedringspotensial, men isteden sier at praksis ligger fast, sier Lund.    

Ledelsen i Folkehelseinstituttet skriver på nettsidene til FHI at de ikke har vært styrt av Helse- og omsorgsdepartementet. Helseministeren har tilbakevist påstandene om at departementet hans skal ha ønsket å hindre offentliggjøring av resultatene på noen som helst måte.

– Vi forventet lik kvalitetssikring

Beslutningen om at den første studien om hvordan folk oppfattet ulikt utseende og merking av snusbokser skulle sendes til publisering i et internasjonalt tidsskrift, ble tatt på et møte på Folkehelseinstituttet 24. april i år. Der var også Lund og forskeren bak studien.

Beslutningen betød at resultatene ikke ville bli tatt med som en del av kunnskapsgrunnlaget for helseministerens lovforslag.

Men senere ba Helsedepartementet om å få bruke den helt nye og upubliserte forskningen – om at nordmenns støtte til standardiserte tobakkspakker hadde økt. Ifølge Lund var dette et ønske som Helsedepartementet kom med direkte til forskerne. Helseminister Bent Høie ville presentere funnene på Verdens tobakksfrie dag, 31. mai i år.

– Vi forskerne forberedte oss på at denne studien skulle underlegges den samme kvalitetskontrollen som Halkjelsvik sin studie. Vi så for oss at det skulle være en konsistens i det, men i stedet ønsket departementet disse resultatene raskt.

– Da mente vi at det fravek fra det prinsippet vi hadde blitt enige om, sier han.

Karl Erik Lund, forskningsleder ved avdeling for rusmiddelbruk, FHI. (Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix)
Karl Erik Lund, forskningsleder ved avdeling for rusmiddelbruk, FHI. (Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix)

Flere grunner til snusboks-studien ikke ble med

Områdesjef ved Folkehelseinstituttet, Knut-Inge Klepp, som har hatt ansvaret for saken, er uenig med Lund. Han mener at det ikke var ment som et prinsipp at all forskning framover må være publisert i et fagfellevurdert tidsskrift før FHI kan offentliggjøre det og før det kan bli en del av et kunnskapsgrunnlag.

Snuspakkestudien som ikke ble tatt med i kunnskapsgrunnlaget til Høies lovforslag, satte spørsmålstegn ved metoden som var brukt i en 2013-studie om røykpakke-emballasje, som allerede var med i grunnlaget for lovforslaget. Det var det som var spesielt med studien som ikke ble med, ifølge Klepp.

– Derfor bestemte vi at studien burde kvalitetssikres og at dette kunne gjøres ved å sende et ferdig artikkelutkast til et internasjonalt tidsskrift, sier han til forskning.no.

Forskeren bak denne studien ønsket også selv å få funnene publisert i artikkelform i et tidsskrift. Den er nå sendt til Tobacco and Nicotine research. I tillegg har FHI nå likevel lagt ut et notatet om de foreløpige funnene som var planlagt offentliggjort i vår.

En annen side av saken er at det internt i FHI også er ulike måter å kvalitetssikre forskningsfunn på før de offentliggjøres. Folkehelseinstituttet har vokst som organisasjon. Både SIRUS og Kunnskapssenteret for helsetjenesten har gått inn under FHI.

Nå vil FHI også lage en felles praksis internt for hvordan de kvalitetssikrer forskningen sin, ifølge Knut-Inge Klepp.

Folkehelseinstituttet har selv hatt tradisjon for å sende rapportene sine ut til fagfellevurdering både internt og eksternt. SIRUS har blant annet kvalitetssikret upublisert forskning på ved å gå gjennom hverandres studier internt.

FHI ønsker også dialog med departementet

FHI-ledelsen og SIRUS-forskerne er enige om at de internt har hatt en god prosess etter uenighetene rundt offentliggjøringen av de ulike tobakksstudiene.

Men også Klepp har sagt til forskning.no at de ønsker å ha en videre dialog med Helse- og omsorgsdepartementet om temaet.

Ifølge Klepp er dette: «for å sikre enighet og forutsigbarhet knyttet til overlevering og offentlig publisering av rapporter og andre besvarte oppdrag». Det skriver han i en e-post til forskning.no.

At ønsket om klarere regler har oppstått på grunn av snusemballasjesaken, kan ikke Knut-Inge Klepp bekrefte.

– Vi har selvsagt en dialog med vårt departement hele tiden, med tanke på hva de ønsker vår hjelp til å belyse og hvordan det best gjøres. Den dialogen starter ikke med dette. I denne saken burde vi nok først og fremst ha snakket mer og bedre sammen internt hos oss for å unngå den misforståelsen som oppsto, skriver han i en e-post til forskning.no.