Offentlig eller privat vitenskap for USA?

Obama og Romney har svart på sentrale spørsmål om vilkårene for forskning og vitenskap i USA de neste årene. En god PR-mulighet for kandidatene, mener norsk ekspert.

"Den som skal bo her etter 1. november, får sitt å stri med. Kandidatene har nå fortalt om sin forskningspolitikk til amerikanske medier, og følger partilinjen stramt. (Foto: Istockphoto)"
"Den som skal bo her etter 1. november, får sitt å stri med. Kandidatene har nå fortalt om sin forskningspolitikk til amerikanske medier, og følger partilinjen stramt. (Foto: Istockphoto)"

Valgkampen i USA er for alvor i gang, nå som begge partier har holdt sine årsmøter og offisielt valgt sin presidentkandidat.

Mange av problemene den neste presidenten skal styre med knytter seg opp til vitenskap, forskning, teknologi og innovasjon. Dermed har magasinet Scientific American og den uavhengige organisasjonen ScienceDebate.org fått de to kandidatene til å svare på 14 spørsmål om nettopp disse temaene.

Kandidatene blir blant annet bedt om å gi sin mening om hvordan USA kan bli energiuavhengig, hva som skal til for å beskytte verdenshavene, hindre pandemier eller gjøre amerikanske elever bedre i naturfag.

Ikke overraskende følger svarene følger den linjen de to kandidatene sannsynligvis vil holde beinhardt helt frem til valgdagen, den 6. november:

Obama vil styrke offentlige etater og styre gjennom lover og reguleringer, mens Romney mener det frie markedet og innovatører best kan løse nasjonens problemer – uten innblanding fra staten.

– Svarene er jo stort sett utklipp fra kandidatenes programerklæringer. Jeg tipper de er ganske fornøyde med å få mulighet til å publisere dem på et sted der folk med høyere utdanning vil lese det, sier David Mauk, førsteamanuensis ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo.

Enige om mål, men ikke om midler

Barack Obama. (Foto: Wikimedia Commons)
Barack Obama. (Foto: Wikimedia Commons)

Det synes å være ganske stor enighet i virkelighetsforståelsen rundt de vitenskapelige utfordringer USA står ovenfor.

Både Obama og Romney er enige i at det er viktig å bekjempe bruken av skadelige sprøytemidler, at USA bør bli verdensledende innen fornybar energi, at NASA og romforskningen må styrkes og at verden blir varmere.

Det er løsningsforslagene som skiller de to markant fra hverandre:

– Jeg vil doble budsjettene til sentrale forskningsorganisasjoner, og utdanne 10 000 nye lærere i naturfagene, skriver Obama i sitt første svar, til spørsmålet om hvordan USA kan beholde rollen som verdens innovasjonssentrum.

– Jeg vil jobbe for å fremme innovasjon fra dag én ved å forenkle skatteregimet for bedrifter, redusere reguleringer og beskytte amerikansk intellektuelle rettigheter i verden, var Romneys svar på samme spørsmål.

Hos Scientific American kan du lese samtlige 14 svar fra de to kandidatene

Den skillelinken går igjen i hvert svar.

Ifølge Obama kan tilgang til ferskvann for alle best sikres gjennom strenge statlige krav til industrien, mens Romney mener gamle regler og krav heller er til hinder for et effektivt og fleksibelt vannvern.

Det samme gjelder for hvordan USA kan sikre tilgangen til sjeldne mineraler som trengs i høyteknologisk industri. 97 prosent av slike materialer kommer i dag fra Kina.

For Obama er løsningen at staten sponser nye forskningsprosjekter som kan utvikle alternativer til de sjeldne materialene. Romney mener derimot det ikke er noen ressursmangel å snakke om – problemet er heller at statlige reguleringer har kvalt produksjonen innenlands.

Presidenten er utslagsgivende

Men hvor mye har presidentkandidaten egentlig har å si for politikken? I Norge er store deler av statsbudsjettet bestemt lenge før politikerne kan sette sitt preg på det, så friheten til å endre retning er kanskje ikke så stor som det kan virke som i valgkampens hete.

Mitt Romney (Foto: Gage Skidmore/Flickr Creative Commons)
Mitt Romney (Foto: Gage Skidmore/Flickr Creative Commons)

Den amerikanske presidenten har mye å si for forskningspolitikken, mener Mauk, som blant annet forsker på presidentskapets innvirkning på styre og stell i USA.

– Presidenten har helt klart en innvirkning på forskningspolicy, ikke minst gjennom at han siden 2. verdenskrig har hatt retten til å lage budsjettforslag. Dermed får han initiativrett, han kan velge prioriteringene og velge hvor det skal brukes mer eller mindre penger, sier Mauk.

Det blir ofte førende for landets politikk, selv etter at politisk drakamp i Kongressen gjerne vanner ut forslagene noe.

– Nå er det slik at det er vanskelige økonomiske tider, men ingen av kandidatene nevner det med et ord i alle disse svarene. De følger heller partilinjen, sier Mauk.

– Obama vil bruke mer penger på utdanning og forskning, mens Romney vil kutte i statlige budsjetter og heller la de pengene private næringsdrivende da sparer, dryppe nedover i systemet og skape nye arbeidsplasser. Sånn sett er det veldig få overraskelser i svarene.

Med museskritt mot sentrum

Den observante leser vil kanskje stusse litt ved Romneys svar på spørsmål to, om klimaendringene. Etter å ha erklært seg som skeptiker tidligere i sin karriere, har Romneys pipe fått en litt annen lyd det siste året.

– Jeg er ikke forsker selv, men min beste vurdering av dataene tilsier at verden varmes opp, at menneskelig aktivitet bidrar til den oppvarmingen og at politikere derfor må vurdere risikoen for negative konsekvenser av en slik oppvarming, skriver han.

David Mauk advarer imidlertid mot å tro at den debatten dermed er lagt død.

– Jeg synes nok begge kandidatene på en ganske nyansert og fiffig måte her beveger seg litt mot sentrum. Ta for eksempel Romney når det gjelder klimaforandringer: Han sier ikke direkte at klimaendringene er menneskeskapte, han er ytterst forsiktig og sier at menneskeheten bidrar noe. Det han vil gjøre, er å anerkjenne og bidra til debatten om hvor mye mennesker har bidratt, påpeker han.

– Det er noe ganske annet enn det en demokrat vil si, selv om Romney heller ikke vil virke helt bakstreversk.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Vinner få stemmer på forskningspolitikk

Spørsmålrunden har fått en del oppmerksomhet fra andre amerikanske medier.

Laura Helmuth, redaktør for forskning og helse i det liberale nyhetsmagasinet Mother Jones skriver at Romney overraskende nok virker som den best informerte og mest engasjerte kandidaten, og skriver:

”Det er tydelig at Romneys topprioritet er å redusere størrelsen på offentlig administrasjon og fremme næringslivet, og at forskning og vitenskap er vel og bra, så lenge det ikke kommer i konflikt med de målene.

Men det som er imponerende og egentlig ganske overraskende er hvor mye energi Romneys folk har lagt ned i å svare på disse spørsmålene. Det er ikke tydelig hvor mange velgere han kan vinne med innsatsen – forskere og forskningsentusiaster utgjør ikke en spesielt stor del av velgermassen.”

David Mauk (Foto: UiO)
David Mauk (Foto: UiO)

Heller ikke Mauk tror at kandidatene vil se drastiske utslag på meningsmålingene på grunn av forskningspolicy. Han påpeker dessuten at den norske forestillingen om at akademikere i USA er venstrevridde, som i Norge, er en sannhet med modifikasjoner:

– Ved såkalte liberal arts-colleger, de små collegene som driver med humaniora og samfunnsfag, er det en klar overvekt av demokrater. Men ved de store delstatsuniversitetene, og store private universiteter som for eksempel Stanford, er det mer jevnt fordelt, eller til og med et flertall for republikanerne, sier Mauk.

– Etter disse svarene, er jeg nokså sikker på at de som stemte Obama sist, vil stemme på ham igjen. De som mener vitenskap i privat sektor er det viktigste, de vil velge Romney.

––-
(Forsidefoto: Elizabeth Cromwell/Gage Skidmore/Wikimedia Creative Commons)

Powered by Labrador CMS