Kronikk: Mye å vinne på Kina-samarbeid

Både norsk og kinesisk forskning har mye å vinne på et styrket samarbeid, skriver Kari Kveseth, vitenskapsråd ved Den norske ambassaden i Beijing.

Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) publiserte «Landrapport Kina 2012» i mai 2012.

Rapporten inneholder artikler om kinesisk høyere utdanning, og om samarbeidet norske universiteter og høgskoler har med institusjoner i Kina.

Hensikten er å inspirere og hjelpe ansatte ved universiteter og høgskoler som er interesserte i samarbeid med Kina.

• Stillingen som vitenskapsråd ble opprettet i 2010. Mandatet for stillingen er gitt i regjeringens Kinastrategi samt Kunnskapsdepartementets og Forskningsrådets
internasjonaliseringsstrategier.

• I tillegg til de større universitetene, særlig i Beijing og Shanghai, er de viktigste samarbeidspartnerne for Norge Ministry of Science and Technology (MOST),China Academy of Science (CAS), National Natural Science Foundation of China (NSFC) og China Scholarship Council (CSC).

• EU samarbeider særlig med MOST og NSFC. EU har også avsatt bistandsmidler for oppbygging av kapasitet på utvalgte områder i Kina, for eksempel etableringene av Kina - EU Instituttet for ren og fornybar energi (ICARE) ved Huazhong-universitetet, Wuhan, og EU - Kina ren energi-senter (EC2), med en administrativ base ved Tsinghua-universitetet i Beijing.

Forskning og høyere utdanning er nøkkelen til Kinas fremtid, ifølge kinesiske myndigheter. Internasjonalt samarbeid vektlegges nå sterkt. Det er nødvendig for norsk forsknings fremtid å delta i globaliseringen av forskningsmarkedet.

Noen norske fagmiljøer har sett dette, og er på full vei til å etablere strategiske partnerskap med kinesiske institusjoner, partnerskap som inkluderer forskningssamarbeid, utveksling av eksperter og doktorgradsstudenter, samt gryende planer for utvikling av felles utdanningsprogram.

Midlene og interessen på kinesisk side er der, men konkurransen er betydelig. Det er kun fagmiljøer av høy internasjonal standard som etter hvert vil få lov å samarbeide med de kinesiske. Vi må handle annerledes enn vi er vant til, og tidsvinduet er nå.

Et Kina i endring

Den geopolitiske verdensordenen endrer seg, det gjør også forskningslandskapet. Nye tyngdepunkter vokser frem i Kina, noe som representerer både muligheter og trusler.

Kina har en konkurransedyktig økonomi, kineserne er fulle av selvtillit og har gjennom OL i 2008 og EXPO 2010 befestet sin posisjon som et åpnere samfunn. Landet har de siste 20 årene gjennomført en modernisering verden aldri har sett maken til, men står også overfor betydelige utfordringer. Kontrastene mellom ny og gammel kultur, mellom by og land og mellom tradisjonelle styringsformer og moderniseringsprosesser er store.

Ambassadens mål er å synliggjøre Norge som en attraktiv partner for Kina gjennom å initiere, styrke og utvikle aktiviteter, gi råd og være kontaktpunkt i Kina. Vi søker å integrere forskning og utdanning der det er hensiktsmessig, og vi prioriterer samarbeid på institusjonsnivå for å utvikle strategiske partnerskap mellom kinesiske og norske institusjoner.

I den 12. femårsplanen legges det opp til en langsommere økonomisk vekst enn det vi har sett den siste tiårsperioden. Det legges opp til betydelige investeringer for modernisering av industrien og oppbygging av viktige samfunnsinstitusjoner for utviklingen av en velferdsstat. Realisering av planen vil kreve reformer, både politiske og institusjonelle.

Målet for vekst innen forskning og utdanning er 2,2 prosent av BNP innen 2015, fra 1,7 prosent i 2010. Planen understreker at fornyelse av forsknings- og utdanningssystemet er nødvendig, blant annet fordi Kina vil trenge økt faglig kapasitet på en rekke felt.

Generelt investerer Kina i modernisering av universitetene, økning av innovasjonsevnen og tilrettelegging for utvikling av talenter. Nye ledelsesstrukturer ved universitetene blir etabler og, utdanningsprogrammer i samarbeid med næringslivet blir opprettet. I tillegg bedres finansieringsmulighetene for studieopphold ved utenlandske universiteter, samtidig som Kina ønsker å tiltrekke seg flere forskere og studenter fra utlandet.

En forskningsgigant

Dagens forskningssystem i Kina består av om lag 2000 universiteter og høgskoler, 100 forskningsinstitutter tilknyttet China Academy of Science (CAS), samt flere forskningsinstitutter tilknyttet andre akademier og sektordepartementer, med i alt 2,3 millioner årsverk. Det er etablert 333 nasjonale laboratorier og 387 teknologisentre.

Utviklingen har med andre ord vært utrolig. I 2010 avsluttet nær 50 000 nye doktorgradskandidater sine studier fra Kinas universiteter, og det var nærmere 7 000 utenlandske doktorgradsstudenter i Kina.

De nasjonale forskningsbudsjettene er tilnærmet tredoblet siden 2005. Veksten til finansieringsinstitusjonene har vært stor, med for eksempel en tredobling for National Natural Science Foundation of China (NSFC) siden 2006.

Kinesisk forskning er sterkest innen tradisjonelle naturvitenskapelige fag som materialer, kjemi, fysikk og ingeniørfag, knyttet opp mot Kinas tradisjonelle industri.

Disse fagene fortsetter å styrke sin internasjonale posisjon, og vil spille en vesentlig rolle som plattform for modernisering av industrien og for Kinas evne til å adressere energi- og miljøutfordringer.

Finansiering i Norge

I dag foregår forskningssamarbeidet mellom Kina og Norge særlig innen fagområdene energi, miljø, klima, polar-, landbruks- og samfunnsforskning (den nordiske velferdsmodellen).

I tillegg til institusjonenes egne ressurser, er Forskningsrådet den viktigste finansieringskilden. Her finnes midler gjennom CHINOR-programmet i samarbeid med Forskningsrådets miljø, klima og energiprogrammer, samt internasjonale stipendprogrammer.

EU prioriterer også Kina høyt, blant annet gjennom arbeidet med en tydeligere strategi for fremtidig samarbeid. I tillegg til en rekke samarbeidsordninger er EUs 7. rammeprogram åpent for deltakelse fra Kina.

Satsingsområder

Kina satser nå også betydelig innen landbruksforskning, mikro- og molekylærbiologi og informasjonsteknologi, og det er innen disse feltene en ser den største relative veksten, målt i internasjonale publikasjoner. Det er også her en venter ny forskningsbasert industri og innovasjon.

For land med betydelige ambisjoner innen disse feltene er det kanskje her en bør etablere nærmere samarbeid med Kina. Landet har svakere tradisjoner innen samfunnsforskning, men har i de seinere årene startet å bygge opp kapasitet også her, noe som på sikt vil bli sentralt for utviklingen av nye samfunnsmodeller og institusjoner.

Kina satser betydelige ressurser på internasjonalt samarbeid for å øke sin globale konkurranseevne innen forskning. I 1996 støttet China Scholarship Council (CAS) utenlandsopphold for 2000 studenter, planlagt økt til 16 000 i 2012, hvorav 6 000 er knyttet til doktorgradsutdanningen.

Kinesiske forskere oppfordres til å delta i internasjonale forskningsprosjekter, særlig innen klima, energi, miljø, matvaretrygghet og sykdomskontroll.

Kinesiske myndigheter ønsker å støtte utenlandske velrenommerte forskeres opphold i Kina for å delta i felles forskningsprosjekter, gjerne etablert som større strategiske satsninger mellom utenlandske og kinesiske institusjoner.

Powered by Labrador CMS