Frykten for stråling etter Tsjernobyl kan ha gitt større helsekader enn strålingen selv, sier norsk forsker. Hun mener at faglig uenighet bør komme bedre fram.
- Den første tiden etter Tsjernobyl-ulykken tok titusener av kvinner i Europa abort fordi de var redde for misdannelser på fosteret.
- Den gjennomsnittlige ekstra strålingsdosen i Norge det første året etter Tsjernobyl, tilsvarer forskjellen mellom å bo i trehus og murhus i Norge på grunn av små mengder naturlig radioaktivitet i bygningsmaterialet, sier Sunniva Siem til forskning.no.
Hun er kjernefysiker og leder av Senter for akseleratorbasert forskning og energifysikk (SAFE) ved Universitetet i Oslo.
Etter å ha gått ut i forskning.no og karakterisert medias dekning av strålingsfaren i Japan som ”mild kollektiv psykose”, har hun fått motbør fra Statens strålevern.
I en artikkel i Teknisk ukeblad 29. mars hevder seksjonssjef i Strålevernet og kjernekjemiker Astrid Liland at Siem ikke er oppdatert på forskningen de siste årene, og har uttalt seg uten å studere måledata.
Det Lilands innvendinger handler om, er faglige detaljer. Var strålingen sterkere i Oslo enn i Tokyo fredag 18. mars, som Siem hevder, eller var det omvendt, som Liland mener?
Og hvor lavt går grensen for sikkert påviselige strålingsskader?
Faglig uenighet
- Da jeg hevdet at Oslo hadde mer stråling enn Tokyo, tok jeg med bidraget fra stoffet radon, forklarer Siem. Det er forholdsvis høyere i Oslo enn i Tokyo, men kommer ikke med på målingene Liland referer til.
Liland var ikke tilgjengelig for kommentar, men Eldri Holo fra Statens strålevern sier til forskning.no at innendørs strålingsdoser fra radon ikke direkte kan legges sammen med den strålingen du måler som øyeblikksbilder i omgivelsene.
- Det blir som å legge sammen epler og pærer, sier Holo.
Om minsteverdiene for påviselig strålingsskade, fastslår Siem at fagmiljøene er uenige.
- Noen hevder at kreftrisikoen avtar jevnt nedover mot null. Andre fagmiljøer hevder at det er en terskel for når skader oppstår. Hvor terskelen går, er det også usikkerhet om, sier Siem.
- Det finnes til og med forskerne som hevder at litt radioaktiv stråling kan være sunt, selv om ikke jeg vil gå god for dette. De viser til museforsøk der fruktbarheten økte ved bestråling, fortsetter hun.
Holo bekrefter at det er faglig uenighet, men at Statens strålevern forholder seg til dokumenterte vurderinger fra Den internasjonale strålevernkommisjonen og Det internasjonale atomenergibyrået IAEA.
- Begge disse organisasjonene sier at risikoen for å utvikle kreft øker med økende stråledose, og at det ikke er noen nedre grenseverdi, sier Holo.
Tsunamien verre enn strålingen
Siems viktigste budskap dreier seg likevel ikke om disse detaljene. Hun synes denne diskusjonen blir nok et eksempel på hvordan ubetydelige strålingsnivåer blir hausset opp som farlige.
Annonse
- Å diskutere de ekstra strålingsdosene i Tokyo blir som å diskutere om to ekstra saltkorn på pommes frittes-porsjonen er skadelig, når vi vet at det må 3 – 4 spiseskjeer salt til for å ta livet av et menneske, sier Siem.
Hun synes også det er merkelig at journalister rømmer den japanske hovedstaden når de samtidig stiller opp i nyhetssendinger fra Libya med fare for å bli skutt eller torturert.
Siem mener at Japans store tragedie er tsunamiens ødeleggelser, med snart 20 000 døde, ikke strålingen etter Fukushima-kraftverket.
Gammel konflikt
Hun trekker parallellen til grenseverdiene for mat som ble satt her i landet etter Tsjernobyl-ulykken i 1986.
- De første var satt så lavt at man hadde måttet spise 12 kilo reinsdyrkjøtt for å få i seg en strålingsdose tilsvarende en flytur fra Oslo til New York, forteller Siem.
På denne tiden gikk forskere ved Fysisk institutt på Universitetet i Oslo ut og karakteriserte grenseverdiene fra Statens strålevern som latterlig lave.
De syntes det var tragisk at reinsdyrkjøtt ble destruert. Forskerne lot seg avbilde med en fryseboks i avisen, og ønsket kjøttet sendt til seg, så de kunne spise det.
- Jeg har hørt at dette førte til at forholdet mellom de to fagmiljøene ble iskaldt, forteller Siem.
- Men dette var lenge før min tid som forsker. Jeg gikk i videregående skole da Tsjernobyl smalt, så jeg var ikke en del av denne konflikten, sier hun.
Men de uforholdsmessig skarpe reaksjonene fra Liland i Teknisk ukeblad viser kanskje at Siem nå likevel er i ferd med å bli trukket inn i den, mot sin vilje.
Eldri Holo ved Statens strålevern kjenner ikke til noen konflikt mellom de to fagmiljøene, men understreker at Statens strålevern er godt oppdatert på strålingsrisiko innenfor alle områder.
Annonse
For små forskjeller
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Siem mener at kartlegging av krefttilfelle etter små stråledoser er beheftet med stor statistisk usikkerhet.
Bidraget fra strålingen er da ofte marginalt i forhold til hvor mange som uansett dør av kreft.
Hvis man ikke har store nok grupper å lage statistikk utfra, kan resultatet bli som i Ullensvang kommune. Den har høye verdier for radonstråling, men også færre tilfelle av lungekreft enn landsgjennomsnittet.
- Skulle vi da kunne si at stråling faktisk gir mindre kreft? spør Siem retorisk.
Få fram proporsjonene
Hun viser til at de lokale variasjonene i stråling fra sted til sted i Norge på grunn av radon i berggrunnen er mer enn 100 ganger større enn den økte strålingsdosen som innbyggerne av Tokyo nå opplever.
- Media må få fram proporsjonene. Hvis du tømmer i deg fire liter alkohol på styrten, dør du. Men hvis du drikker fire liter alkohol på et år, vil til og med noen leger hevde at det er sunt for hjertet, sier Siem.
- Radioaktivitet er som et spøkelse i mange menneskers bevissthet. God og nøktern opplysning, der også faglige uenigheter får komme til syne, kan skremme vekk spøkelsene, håper Siem.
2.4.11, kl. 09:30: Mindre endringer er gjort i de tre sitatene fra Eldri Holo. (forskning.no/ac)
