Holder fast på de lange linjene

Forskningsminister Tora Aasland holder fast på lange linjer i forskningspolitikken, men mener målet om tre prosent av BNP til FoU er uegnet som målestokk.

Publisert

Globale utfordringer som klima og matforsyning, nasjonale behov innenfor helse og velferd og næringslivsrettet forskning innenfor blant annet IKT, marin sektor og bioteknologi skal være hovedpilarer i norsk forskning.

Det går fram av regjeringens stortingsmelding ”Klima for forskning”, som ble lagt fram i dag.

- Vi gir nå Stortinget en mulighet til en forskningspolitisk debatt, og det tror jeg Stortinget har godt av minst hvert fjerde år, sa statstråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland (SV).

Lange linjer

Forrige forskningsmelding ble lagt fram av Bondevik II-regjeringen og kunnskapsminister Kristin Clemet (H) i 2005. Aaslands melding viser at enigheten er stor i forskningspolitikken.

Forskningsminister Tora Aasland vil ut av skyggen av målet om tre prosent av BNP til FoU, men holder fast på andre lange linjer i forskningspolitikken.
Forskningsminister Tora Aasland vil ut av skyggen av målet om tre prosent av BNP til FoU, men holder fast på andre lange linjer i forskningspolitikken.

Aasland la selv ikke skjul på at den rødgrønne regjeringen bygger videre på Clemets melding. Velferd har imidlertid kommet inn som et nytt hovedfelt, og forskning for å løse klimautfordringene anses som enda viktigere enn for fire år siden.

Og ikke minst har målet om at utgiftene til forskning skal opp på tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) blitt skjøvet ut i tid og parkert som styringsmål.

reprosentmålet skal nå være et langsiktig ideal, ikke en målestokk å bruke i det daglige.

Lagelig til for hogg

At dette målet skulle nås innen 2010 har i fagkretser lenge blitt avskrevet som urealistisk, og dessuten kritisert for å være knyttet opp mot tilfeldige svinginger i BNP.

Ved å parkere målet tar imidlertid regjeringen en politisk risiko i et valgår. Aasland kaller det å ”komme ut av skyggen av treprosentmålet”.

- Jeg vil si at det er et modig skritt fordi det gjør meg og regjeringen sårbar. Men BNP-målet er ikke egnet som et kortsiktig styringsverktøy, sa hun på pressekonferansen fredag da meldingen ble lagt fram.

Ikke sinke

Aasland var imidlertid raskt ute med å skryte av den rødgrønne regjeringens innsats, med økning på 5,8 milliarder kroner i løpende kroner i offentlige bevilgninger.

Med en årlig, samlet realvekst på åtte prosent siden 2005 - næringslivets innsats inkludert - mener hun veksten fortjener merkelappen ”historisk”.

Statsråden viste også til suksesshistorier som Glomfjord og Kongsberg der FoU-basert næringsliv har gitt lokale og regionale suksesshistorier i næringslivet, og var opptatt av å tone ned bildet av Norge som en sinke i forskningssammenheng.

Viderefører

Hun lovet å videreføre veksten og sa at den offentlige finansierte FoU-virksomheten vil komme opp på én prosent av BNP i løpet av neste stortingsperiode om veksten fortsetter i samme tempo.

På tross av suksesshistorier med bedrifter som satser på forskning, er imidlertid målet om at næringslivets FoU skal stå for to prosent av BNP svært langt unna realisering.

Regjeringen viderefører skattefradrag gjennom Skatte-FUNN og ordningen med spleiselag om doktorgrader i næringslivet men legger ikke fram noen radikalt nye grep.

- For velferd

Regjeringen legger i meldingen vekt på forskningens betydning i forhold til sentrale samfunnsutfordringer.

Det brukes mer plass enn i den forrige meldingen på rollen forskning spiller for at tjenestetilbudet fra stat og kommune til oss alle skal fungere. Velferd er nå blinket ut som et nytt, sentralt område i forskningspolitikken.

- Vi trenger mer forskningsbasert profesjonsutdanning. Vi trenger bedre sykepleiere, ingeniører og lærere, sa Aasland.

Mer til fri forskning

Hun signaliserte også en styrkning av de frie forskningsmidlene, som ikke er bundet opp i større forskningsprogrammer eller basisbevilgninger.

Meldingen sier at de høye avslagstallene på søknadene til fri prosjektstøtte viser at mangelen på midler til slike prosjekter gjør at vi går glipp av mye god forskning.

Aasland slo fast at dagens bevilgninger til frie prosjekter ikke er stor nok.

- Der har vi en viktig jobb å gjøre, slo hun fast.