Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen holder igjen 300 millioner kroner som Forskningsrådet skulle ha delt ut til innkjøp av forskningsutstyr. - Det er ikke bra at Forskningsrådet ikke bruker de alle pengene som Stortinget har bevilget, sier han. (Foto: Berit Roald, NTB scanpix)
Forskningsrådet straffes for treg bruk av penger
Regjeringen kutter 300 millioner kroner til forskningsutstyr fra Forskningsrådet neste år, fordi pengene står ubrukt på konto. – Det er ikke bra at penger Stortinget har gitt til forskning, hoper seg opp på denne måten, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Regjeringen vil redusere det beløpet som Forskningsrådet ikke klarer å dele ut til forskningsutstyr, og som det overfører fra ett budsjettår til det neste. Frå 2015 til 2016 var overføringene i rådet på om lag 3,2 milliarder kroner.
– Det er ikke bra at pengar som Stortinget har bevilget til forsking, hoper seg opp hos Forskingsrådet på denne måten, sier kunnskapsministeren i en pressemelding.
Vitenskapelig utstyr
Posten som kuttes gjelder innkjøp av vitenskapelig utstyr, som instrumenter, laboratorier, databaser og annet som forskerne trenger for å forske, forklarer direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet på telefon fra vandrehallen i Stortinget.
Men kunnskapsministeren beroliger med at kuttet i praksis ikke vil påvirke aktiviteten i rådet, og kaller det et teknisk kutt i den såkalte infrastrukturordningen.
Forskningsdirektøren tar kuttet med ro, og vil ikke tolke dette som noen kritikk av at Forskningsrådet deler ut penger for sakte.
Klarer ikke bruke alt
– Jeg oppfatter det som en ren teknikalitet. Vi har hatt en betydelig opptrapping i denne budsjettposten de siste årene og vi klarer ikke å bruke så mye som vi har fått tildelt, sier Hallén.
Arvid Hallén sier at han ønsker seg en mer kritisk forskningsjournalistikk. Foto: Andreas B. Johansen
Han forklarer opphopningen av penger med at det tar tid å utbetale disse pengene fordi både søknadsprosessen og innkjøpene tar tid. Mange av investeringene må ut på anbud.
– Men det ligger en kritikk her, og dersom dere hadde brukt alle pengene i år, ville dere fått mer penger neste år?
– Proposisjonsteksten er tydelig på at dette ikke skal ha noen reelle konsekvenser, sier Hallén til forsking.no.
Opptrapping på 100 millioner
Regjeringen foreslår 100 millioner kroner i varig økning til forskingsinfrastruktur, i tråd med planene for opptrapping i langtidsplanen.
– Neste år har vi også mulighet til å bevilge ut over rammen, og jeg tolker proposisjonsteksten til at det er helt umulig å omdefinere dette, sier Hallén.
Mest til isgående fartøy
Generelt er Forskningsrådet rimelig fornøyd med neste års budsjett, selv om det er mindre økning i forskningsmidler enn det var i fjor.
– Det er et sterkt forskningsbudsjett, men noe svakere enn i fjor. Mesteparten av økningen går riktignok til det isgående fartøyet som nå bygges, som får drøyt 950 millioner kroner.
Forskerne er fornøyd
Også Forskerforbundet er fornøyd med at bevilgningene til forskning og utvikling utgjør 1,05 prosent av bruttonasjonalproduktet neste år.
Petter Aaslestad er styreleder i NOKUT. (Foto: Siri Lindstad)
– Alt i alt er dette tilsynelatende et godt kunnskapsbudsjett. Regjeringen følger opp Langstidsplanen for forskning og høyere utdanning og styrker rammebevilgningene til universitets- og høyskolesektoren, sier Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet.
Regjeringen følger opp med 555 millioner kroner. Samlet sett er det en realvekst på 3,1 prosent til forskning og utvikling i 2017. Realveksten er noe lavere enn i fjor da den var på 4,1 prosent.
Men rammebevilgningen til universiteter og høgskoler er på 34,4 milliarder kroner, noe som innebærer en realvekst på 2,6 prosent.
Bekymret for rekruttering
Men Forskerforbundet stiller spørsmål ved om innretningen er tilstrekkelig for å øke nødvendig forutsigbarhet og langsiktighet i sektoren.
– Vi er usikre på om dette er nok til gjøre noe med rekrutteringsutfordringene i sektoren og for å sikre at forskerkarrieren framstår som attraktiv for unge forskertalenter, sier Aaslestad.
Ønsket mer til næringsomstilling
Forskningsbudsjettet er sterkere på klima, fornybar økonomi og fornyelse i offentlig sektor, ifølge Hallén.
Annonse
– Langtidsplanen legger veldig gode føringer, vi har fått økning i frie forskningsmidler, og mer som kan utløse EU-midler.
Men Forskningsrådet har ikke fått så mye penger som de har bedt om.
– Det svake punktet er omstilling i næringslivet og kommersialisering av innovasjoner. Her har vi viktige ordninger som burde fått mer. Men det er positivt at midlene fra tiltakspakken blir opprettholdt og at skattefunnordningen er ytterligere styrket, det dekker opp noe av dette, sier Hallén.
