Regjeringen vil ha flere doktorgradstudenter som Espen Solheim-Kile. Han trives som forsker i næringslivet, men mener ordningen krever bevissthet om fri forskning.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Stipendiat og ansatt i firmaet Kruse-Smith, Espen Solheim Pedersen. (Foto: Arne Larsen)
Espen Solheim-Kile skriver doktorgrad om offentlig privat samarbeid (OPS), hos entreprenørfirmaet Kruse-Smith, som blant annet driver med veibygging.
Stillingen er en såkalt nærings-phd, som den nye regjeringen forslår mer penger til i tilleggsproposisjonen som ble lagt fram i dag.
Det er Norges Forskningsråd som deler ut penger til slike næringlivsdoktorgrader, og betaler vanligvis den ene halvparten, og de siste årene har de delt ut penger til omtrent 25 stillinger hvert år.
I den nye regjeringens tilleggsproposisjon til den forrige regjeringens statsbudsjettforslag, forslår de penger til 50 næringslivsdoktorgrader i 2014. I tillegg vil Solberg-regjerningen styrke en flere ordninger som fremmer forskning i næringslivet.
For Espen Solheim-Kile ble det en god mulighet å forske i et firma. Han har studert industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder.
Det er planlagt at Forskningsrådet skal finansiere halve doktorgraden, mens Kruse Smith skal finansiere resten.
I de fire år doktorgradsarbeidet er beregnet til å ta må Solheim-Kile jobbe hos Kruse-Smith i ett år, og sitte ytterligere ett år til hos firmaet mens han skriver avhandlingen. Han skal være ett år på gradsgivende universitet, mens det siste året er mer fleksibelt – kanskje blir det utenlandsopphold på OPS-forskeren.
- For min del passer det veldig bra med en doktorgrad i en bedrift, fordi jeg aldri har sett for meg en karriere som ren akademiker. Jeg personlig vil jobbe i næringslivet, og jeg har tro på en sterk link mellom næringliv og akademia.
Mindre fri forskning?
Når et firma betaler halvparten av en forskerstilling, og forskeren jobber for bedriften, finnes det en fare for at resultater og forskningsprosess kan blir forsøkts styrt til firmaets interesse, tror Solheim-Kile.
Han er imidlertid klar på hva han mener skal til for at det ikke skal skje. Både forskeren og arbeidsgiveren må være dette helt bevisst fra første stund, mener han.
Selv understreket han for bedriften sin respekt for vitenskapelig metode fra første intervju, og forteller at han fikk full støtte av firmaet.
- Det viktig at både forsker og bedrift er klinkende klare på at svaret ikke er gitt på forhånd, at man arbeider med et åpent sinn, og at resultatet av forskningen leder vei i prosessen uansett hvilken vei den tar.
- Jeg tror en annen tilnærming heldigvis er vanskelig å gjennomføre. For å få godkjent forskning gjennom et universitet stilles det strenge krav til forskningsmetode og etterprøvbarhet, sier han.
Startet som prøveordning
Annonse
Solberg-regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet innebærer å øke satsning på både naturvitenskap og altså på en tettere kontakt mellom næringslivet og akademia, der næringslivet finansierer deler av forskningen.
De ønsker å gi skattelette til bedrifter som har en forskningsinnsats.
Nærings-phd. er et program under Forskningsrådet, som ble startet under Stoltenberg-regjeringen i 2008, som en prøveordning.
Meteorolog og Storm-gründer Siri Kalvig er blant de mer kjente personene som har en slik doktorgrad.
Litt på siden av driften
Som doktorgradsstipendiat og eneste forsker i firmaet, er det en ny situasjon for Pedersen, men også for kollegaene han. Men han opplever å bli tatt godt imot av firmaet.
- Det har gått fint, men man lever jo litt på siden av hva de andre holder på med. Men de jobber jo med ting som relaterer seg til det jeg skal forske på, så jeg kan diskutere med dem.
- Det er den begynnende fasen jeg er i nå, hvor jeg sonderer litt uformelt for å spisse problemstillingen min ned til noe som er relevant for bedriften. Jeg har fått ganske frie tøyler, men jeg vil vite hva som faktisk er nyttig for dem. Jeg sparrer både med de som jobber her og med kontaktpersonene mine på Universitetet i Agder, sier Solheim-Kile.
- Så får vi se hvordan metoden min blir og hvem jeg ender opp med å intervjue når jeg kommer mer inn i oppgaven.
Artikkelen er oppdatert 22. april 2015, med forskerens nye etternavn.
