Får kritikk fra alle kanter

Tora Aaslands forskningsmelding får kritikk fra alle kanter. Kritikken er vel så sterk på den rødgrønne regjeringens ”hjemmebane” som hos næringslivet.

Publisert
Anita K. Solhaug. Første nestleder i NTL.(Foto: Asle Rønning)
Anita K. Solhaug. Første nestleder i NTL.(Foto: Asle Rønning)

I går var dagen for konferanser om forskningsmeldingen. I Folkets Hus i Oslo, der LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL) arrangerte sin konferanse, ble regjeringen tatt i skole for ikke å ha gjennomført noen kritisk gjennomgang av styringsprinsippene i sektoren.

- Det er gode intensjoner i meldingen. Men jeg ser ikke hvordan de kan få en rødgrønn politikk til å fungere med den mål- og resultatstyring de har nå, sier første nestleder i NTL, Anita K. Solhaug, til forskning.no.

Som et eksempel på avmakten peker hun på mangelen på direkte tiltak for å sikre flere kvinner på toppen av pyramiden i forskningsverdenen.

Varsler kamp

Paul Bjerke. (Foto: Asle Rønning)
Paul Bjerke. (Foto: Asle Rønning)

I NTL ønsker mange et oppgjør med tellekanter, produksjon av studiepoeng og andre markedsinspirerte prinsipper som er innført i de offentlige styringssystemene. Et slikt oppgjør har de ikke fått i historiens første stortingsmelding om forskning levert av et SV-styrt departement.


Solhaug varsler kamp om dette på LO-kongressen.

Meldingen er tolket som at regjeringen vil styre forskningen sterkere mot spesifikke samfunnsoppgaver. Paradoksalt nok får ikke en slik ambisjon kun applaus i fagbevegelsen, når den kombineres med styringsformene fra de foregående regjeringene.

- Det jeg er bekymret for er at de politiske grepene går på bekostning av forskningsfriheten og ikke markedsstyringen, sa forsker Paul Bjerke, som er tilknyttet kunnskapssenteret DeFacto og innledet for NTL om forskningsmeldingen.

- Mangler tid til forskning

Regjeringen har satt et sett av nye mål til erstatning for det mye omtalte målet om tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) til forskning og utvikling.

NTL-tillitsvalgt Ann Kristin Alseth, som til daglig arbeider på Høgskolen i Sør-Trøndelag, mente at det må være mulig å ha begge deler – både et kvantitativt mål om forskningsbevilgninger og kvalitative mål om innholdet i forskningen. For egen institusjons del understreket hun behovet for økte basisbevilgninger.

Ann Kristin Alseth. NTL, Høgskolen i Sør-Trøndelag. (Foto: Asle Rønning)
Ann Kristin Alseth. NTL, Høgskolen i Sør-Trøndelag. (Foto: Asle Rønning)


- For høgskolen er dette spesielt viktig. Det vi gjør for å skaffe rom for forskning er å ta av undervisning, sa hun.

- Vi trenger ingen nye tidsundersøkelser for å vite at det ikke er nok tid i dag til å oppfylle målene. Det hjelper ikke at Gudmund Hernes en gang har sagt at man ikke trenger mer tid, bare en tidsfrist. Det er ikke nok tid til forskning, slo Alseth fast.

Med statsråd Tora Aasland på ministermøte i Belgia var det statssekretær Åsa Elvik (SV) i Kunnskapsdepartementet som måtte forsvare den ferske stortingsmeldingen. Hun forsvarte meldingens punkt om en ny tidsbruksundersøkelse og viste til at det ikke foreligger noen slik undersøkelse fra etter at Kvalitetsreformen ble gjennomført i 2003.

- Vi har autonome institusjoner og vi har slått fast prinsippet om akademisk frihet, sa Elvik som svar på kritikken.

Gunnar Gundersen. (Foto: Asle Rønning)
Gunnar Gundersen. (Foto: Asle Rønning)

- Det går bra


Tidligere på dagen arrangerte Tekna og NHO-organisasjonene Abelia og Norsk Industri frokostmøte om stortingsmeldingen i Ingeniørenes Hus i Oslo. Også her måtte regjeringen tåle kritikk, sammen med et og annet godord.

- Det går bra med norsk forskning. Det er ikke sant at det bare er kutt, sa Elvik til forsamlingen, og viste til flere siteringer og rekordmange doktorgrader.

Konserndirektør for SINTEF Materialer og kjemi, Torstein Haarberg, roste regjeringen for å legge vekt på hvilke globale utfordringer norsk forskning kan bidra til å løse. Ikke minst innen klima og energi.

Norsk fortrinn

Han oppfordret myndighetene til ikke å se seg blind på nye muligheter innen offshore vind- og bølgekraft, men også satse på solcelleenergien som allerede er her.

- Solceller er ikke noe eventyr. Det er virkelighet. Sett fra utlandet er det innen solceller Norge har et fortrinn, sa Haarberg.

Han la også vekt på at næringslivet nå virkelig begynner å føle finanskrisa, og at pilene for oppdrag til den svært konkurranseutsatte norske instituttsektoren peker nedover. Administrerende direktør Paul Chaffey i Abelia, NHOs organisasjon for kunnskaps- og teknologibedrifter, advarte mot det samme.

- Finanskrisen gjør oss mer kortsiktige, slo han fast.

Han la til at det ikke er rart – siden det er ingen vits i å være langsiktig om bedriften er konkurs i morgen. Chaffey mente, lettere sarkastisk, at vi egentlig ikke trengte noen ny forskningsmelding nå – heller en enkel handlingsplan som viser hvordan de fine målene skal bli virkeliggjort.

Åsa Elvik, Kunnskapsdepartementet og Olav Flaten, GlaxoSmithKline. (Foto: Asle Rønning)
Åsa Elvik, Kunnskapsdepartementet og Olav Flaten, GlaxoSmithKline. (Foto: Asle Rønning)

- Fort glemt

I frokostmøtet i Ingeniørenes Hus stilte også opposisjonen på Stortinget. Fremskrittspartiet levnet leforskningsmeldingen lite ære:

- Jeg tror at denne meldingen vil gå fort i glemmeboken, sa FrPs stortingsrepresentant Kåre Fostervold.

- Vi kan ikke si at det er en dårlig melding. Den bygger jo på Kristin Clemets melding, sa Høyres Gunnar Gundersen med henvisning til den tidligere kunnskapsministeren fra eget parti.

Meldingen skal nå direkte til komitebehandling i Stortinget, og de som vil legge fram sitt syn på Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens høring må være raske. Den fristen går ut mandag klokka 10.