USA og Europa forsker mindre på teknologi

Forskningsgigantene taper terreng. Kina puster dem i nakken.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Siden 2001 har Kina nesten firedoblet sin andel av den globale forskningen. (Foto: Colourbox)

Europa, USA og Japan har lenge dominert verdens forskning og utvikling (FoU) innen naturvitenskap og teknologi. Men de siste årene har de fått sterk konkurranse fra Asia.

Siden 2001 har Kina nesten firedoblet sin andel av den globale forskningen. I 2011 sto de for 15 prosent, mot bare 4 prosent i 2001. Til sammen har asiatiske land en tredjedel av forskningsmarkedet, de har dermed gått forbi USA.

Kina i tet

Mens USA sto for 37 prosent av FoU på naturvitenskap og teknologi i verden i 2001, sørget de i 2011 for 30 prosent. Europas andel sank i samme periode fra 26 til 22 prosent.

Det viser en rapport fra National Science Board i USA, en del av National Science Foundation, som gir råd til amerikanske myndigheter.

– Vi har fått en konkurranse vi ikke kunne drømme om for bare en generasjon siden, sier Ray Bowen, medlem av National Science Board, i en pressemelding.

National Science Board hevder at flere statsledere har innsett at naturvitenskap og teknologi bidrar til landenes konkurransedyktighet, bedrer levestandarden og gir mer velferd for befolkningen. Derfor har asiatiske land satset på forskning og utdanning innenfor disse områdene.

Asia satser på høyteknologi

De asiatiske landene har klart å ta en større del av kaka ved å investere mye penger og fokusere på sektorer som er viktige for den globale økonomien, som høyteknologisk produksjon og ren energi.

Kina og Sør-Korea har opplevd størst vekst.

Kina står nå for omtrent like mye høyteknologisk produksjon som USA. Den ble nesten seksdoblet mellom 2003 og 2012, og Kinas andel av verdensmarkedet økte fra 8 til 24 prosent. USA har 27 prosent.

På bare litt over 20 år har antallet forskere i Asia økt kraftig. Kina fikk tre ganger så mange forskere fra 1995 til 2008, mens Sør-Korea fikk dobbelt så mange fra 1995 til 2006.

Finanskrisen rammet forskningen

Finanskrisen i 2008 rammet forskningen i flere land hardt. For USA gjaldt det i størst grad forskningen knyttet til næringslivet, som utgjør størstedelen av forskning og utvikling i landet.

Men USA klarte å hente seg inn igjen bedre enn for eksempel EU og Japan, og var i 2011 tilbake på samme nivå som før finanskrisen. Studien har ikke sett på hvilke konsekvenser det har fått at USA siden har kuttet i støtten til forskning og utvikling.

Norge henger etter

USA bidrar selv til at flere land forsker mer. Landet investerer mye i land som Brasil, Kina og India.

Amerikanerne leder fortsatt når det gjelder antall kroner, de investerer dobbelt så mye som neste land på listen, Kina. Men sett i forhold til bruttonasjonalprodukt (BNP) monner det ikke med 2,8 prosent, her ligger USA på tiende plass.

Små land som Finland, Sverige og Danmark bruker en større del av BNP på forskning enn USA gjør. Norge er ikke blant de ti beste.

Referanse:

National Science Board: Science and Engineering Indicators. Kap. 4. (2014). National Science Foundation/National Center for Science and Engineering Statistics.

Powered by Labrador CMS