
Tromsøforsker gikk av med seieren i Forsker Grand Prix
Torbjørn Øygard Skodvin tok med seg seierstroféet for sin forskning på utposninger i hjernearteriene.
– Jeg er utrolig takknemlig. Jeg har fått veldig mye hjelp, både av apparatet her, venner og kona mi. Nå blir det litt godt å komme tilbake til det jeg vanligvis driver med, sier Torbjørn Øygard Skodvin.
Det var han som til slutt kunne hale inn seieren i Forsker Grand Prix 2017, med sin presentasjon av prosjektet «Det bør være en veldig god grunn til å operere i noens hjerne». Skodvin forsker på utposninger i hjernens blodårer og hvorvidt disse bør opereres eller ikke. Han forsker ved UiT Norges arktiske universitet og jobber ved Universitetssykehuset Nord-Norge.
I fjor stakk NTNU-forskeren Sofie Snipstad av med seieren da finalen i Forsker Grand Prix ble arrangert i Bergen.
I publikums makt
Han kjempet mot ni andre doktorgradsstipendiater om den gjeve førsteplassen i Forsker Grand Prix på Byscenen lørdag kveld. Etter lokale finaler i Tromsø, Porsgrunn, Oslo, Bergen og Trondheim sto disse igjen, og kunne presenteres for et nysgjerrig og engasjert publikum - men med bare fire minutter til rådighet.
- Les også denne saken i Universitetsavisa: – Vi har et kjempeproblem hvis skepsisen til oss øker
Publikum var en nøkkelfaktor denne kvelden - gjennom avstemning på mobil ga de sine poeng til forskerne som sto på scenen. Deretter la dommer John-Arne Røttingen, Mina Hauge Nærland og Hallvard Holmen til sin score, og sendte til slutt tre forskere videre til superfinalen - Morten Svendsen Næss, Skodvin og Brittany Marie DiSanti. Sistnevnte var et såkalt wildcard, som ble plukket ut av dommerne alene.
– Kan ikke du være legen min?
Ved hjelp av to gigantiske blodårer demonstrerte vinner Skodvin i første runde hvordan ulike utposninger ga ulike prognoser, før han i andre runde utbroderte forskningen. En utposning som sprekker gir en livstruende blødning, med nesten 50 prosent risiko for å dø. Men også en hjerneoperasjon betyr betydelig risiko. Når er det nødvendig å gå inn?
Dette imponerte dommerne.
– Jeg er opptatt av at vi i medisinen driver med alt for mye, sa administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet.
– Hvis jeg tar et røntgenbilde og noen finner en utposning på min hjerne, kan ikke du være legen min da? supplerte nyhetsleder Mina Hauge Nærland i Aftenposten, til stor latter fra salen.
– Viktig å formidle
Røttingen benyttet utdeling av premietroféet til å trekke fram viktigheten av forskningsformidling.
– Ikke alt som er bra kan måles. God formidling passer ikke inn i tellekantsystemet. Der har universitetslederne et vitkig ansvar.
- Les også denne saken i Universitetsavisa: Skepsis til forskning er uttrykk for selvdyrking
Vinneren selv tror et fokus på formidling har blitt mer stuerent.
– Vi har en Facebook-generasjon som klikker og leser på en annen måte. Det er den virkeligheten forskerne må forholde seg til, sier han.
Denne saken ble først publisert på universitetsavisa.no.
SE OGSÅ
-
Så mykje brukar universiteta på Arendalsveka
-
I skyggen av Neil deGrasse Tyson
-
Tror nye forskerspirer vil gro etter Starmus-festivalen
-
Gutteklubben Starmus
-
Hvem er det som drar på vitenskapsfestival?
-
- Forskningsformidling må gi det bredeste bildet av virkeligheten
-
Hvilken forsker stoler du mest på?
-
Høyere status på utdanning fører til lavere status på formidling