Tegneserier kan beskrive komplekse, vitenskapelige problemstillinger mer oversiktlig enn tradisjonelle vitenskapelige artikler. Det mener forskerne bak en ny, oppsiktsvekkende idé.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tidligere har bare få forskere benyttet tegneseriemediet til å formidle forskning. Og naturlig nok har det typisk vært tegneserieforskere. Men nå skal naturvitenskapsfolk også skrive vitenskapelige artikler i tegneserieform, mener to danske forskere. (Foto: (Tegning: Scott McCloud, Understanding Comics))
Fakta
I forbindelse med tegneseriefestivalen Copenhagen Comics, 1. og 2. juni 2013, ble det avholdt «akademisk tegneseriedag» på Københavns Universitet.
Nå skal det bli lettere for forskere å forstå hverandres vitenskapelige artikler. De skal droppe den tunge teksten og i stedet beskrive forskningen sin i tegneserieform.
Tegneseriers blanding av tekst og bilder gjør det nemlig lettere å få overblikk over komplekse, vitenskapelige sammenhenger. For eksempel et giftstoffs reise gjennom naturen til oss mennesker. Eller hvordan dataprogrammering fungerer.
Det mener danske forskere som nå søker om forskningsmidler til et tverrvitenskapelig prosjekt: Comicscience: The potential of comics in science and science communication.
– Tegneserier har potensialet til å forklare vanskelige vitenskapelige problemer. Ikke bare i en formidlingssituasjon, men også som et redskap i forskningen.
– Vi vil undersøke hvordan man kan bruke tegneserier til å kartlegge komplekse sammenhenger, sa Rikke Cortsen fra Nordic Network for Comics Research ved Syddansk Universitet, da hun presenterte ideen i forbindelse med tegneseriefestivalen Copenhagen Comics.
Gir bedre overblikk
Cortsen har funnet et naturvitenskapelig sidekick i Chris Kjeldsen fra Institut for Agroøkologi, Aarhus universitet.
Tegneserier kan vise noe som verken et kart eller en grafikk kan. I en tegneserie kan man hoppe mellom flere komplekse forløp, uten at leseren mister overblikket.
En tekst blir lett rotete hvis man hopper mellom opplysningene. Men i en tegneserie hjelper tegningene hjernen med å samle opp trådene. To tegninger av en celle kan så å si «henge sammen», selv om de finnes vidt forskjellige steder i tegneserien.
– Slike forbindelser er interessante. Det er blant annet med utgangspunkt i det vi vil utvikle en praktisk demonstrasjon, sa Cortsen.
Vil lage en mal for forskere
Det er nok ikke så mange forskere som er veldig flinke til å tegne, og samtidig har den nødvendige kunnskapen om tegneserier.
Derfor vil Cortsen og Kjeldsen samarbeide med profesjonelle tegneserieskapere om å utvikle maler.
Håpet er at forskere kan oppdage helt nye sammenhenger når de arbeider med dataene sine i en ny fasong. På den måten kan tegneseriesjangeren inngå i den vitenskapelige prosessen.
– Vi regner med at tegneserieskapere kan bidra til å utvikle fortellinger som kan hjelpe med å skape overblikk over vitenskapelige problemstillinger. Vi håper på den måten å bidra til å finne løsninger på vitenskapelige problemer, sa Cortsen.
Tegneserie forklarer informatikk
Chris Kjeldsen fortalte at prosjektet begynner på nokså bar bakke. Det er svært få forskere som har forsøkt seg med denne alternative formidlingssjangeren.
Annonse
En av dem er tegneserieforskeren Scott McCloud, som har skrevet og tegnet et av standardverkene innenfor tegneserieforskningen, «Understanding Comics».
– McCloud har gjort tegneserien til en del av den vitenskapelige prosessen. I «Understanding Comics» undersøker han tegneseriesjangeren i tegneserieform.
– Han gjør noe lignende i «Google Chrome Comics», som gir et overblikk over en dataløsning. Han forklarer objektmodeller innen programmering, slik at det faktisk blir både forståelig og fascinerende, sa Kjeldsen.
