- Optimistisk journalistikk om forskning

Media presenterer forskning og vitenskap for optimistisk, og kritikken kommer ofte for sent og i forbindelse med katastrofer og skandaler, ifølge rapport.

Publisert
Journalistene flokker seg rundt paleontolog Jørn Hurum i det Ida-fossilet ankommer Naturhistorisk Museum i Oslo i mai 2009.
Journalistene flokker seg rundt paleontolog Jørn Hurum i det Ida-fossilet ankommer Naturhistorisk Museum i Oslo i mai 2009.

Hva rapporten sier om forskning.no:

www.forskning.no er en suksesshistorie (som kan inspirere andre nasjoner). Eid av 64 medlemmer, inkludert alle universitetene og andre forskningsinstitusjoner, er de Skandinavias største nettbaserte kanal for norsk og internasjonal forskning.

www.forskning.no tilbyr nyheter, bakgrunn, fakta og multimediapresentasjoner. De er en veldig viktig inspirasjon og kilde for medieredaktører.

Den nye universitets- og høgskoleloven som kom i 2005 fokuserer på kommunikasjon med offentligheten (formidling) som et av universitets tre ansvar. Spredningen gjennom og bruken av www.forskning.no gir god tilgang til offentlig informasjon.

Kilde: MASIS, national report Norway
 

Mer fra rapporten:

Ifølge rapporten har det de siste tiårene blitt mer forskningsstoff på TV og radio og mye mer på internett.

Det siste tiåret har vi også fått en økning i utstillinger, festivaler og andre initiativer der vitenskap er i fokus.

Rapporten nevner to fremragende eksempler på forskningsformidling de siste årene – Hjernevask-programmet og Ida-funnet.

Inkludert radio, TV, universitetsmagasiner og forskning.no, regner rapportforfatterne med at det finnes mellom 30 og 40 journalister som skriver mye om forskning eller har det som sitt primære felt.

Rapporten nevner 4 TV-programmer som bedriver forskningsformidling: Schrødingers katt, Newton, Lyngbø og Herlands Big Bang og Hjernevask.

Radioprogrammer som bedriver forskningsformidling er NRK-programmene Verdt å Vite (nå innbakt i Ekko), Verdibørsen, Radiofront, P2 akademiet, Natur og vitenskap og Kosmo på Radio Norge, i samarbeid med forskning.no.

Av magasiner som bedriver forskningsformidling nevnes Illustrert Vitenskap, Teknisk Ukeblad, Fra fysikkens verden, Levende historie og Apollon.

I tillegg nevnes de to forskningsfestivalene Forskningsdagene og Astrofestivalen.

Av forskningsformidlere på nett nevnes viten.no og forskning.no.

Kilde: MASIS, national report Norway

Rapporten er del av EU-prosjektet Science in Society (SIS), og 38 land leverer i disse dager sine oversikter over hvordan det står til med forskningsformidlingen i de respektive landene.

Den norske rapporten er forfattet av Torben Hviid Nielsen, ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, og Kenneth Dahlgren, ved Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk.

Data fra hele EU

Dette er første gang EU systematisk har hentet inn opplysninger om forskningsformidling og forskningens rolle i samfunnet på denne måten.

Alle dataene skal nå samles i en database, slik at det skal være lettere å sammenligne forholdene i de ulike landene.

- De fem nordiske landene har også søkt EU om penger til å gå grundigere til verks, og til å sammenligne resultatene våre, sier Hviid Nielsen til forskning.no.

Han  forteller at rapportene ikke inneholder noe ny forskning, men at de er basert på eldre rapporter og intervjuer med fagpersoner og eksperter.

- Vitenskapens rolle undervurdert

- Selv om Norge kan takke kunnskap knyttet til vitenskap og teknologi for oljeeventyret vårt, har det offentlige ordskiftet det siste tiåret vært preget av at vitenskapens og teknologiens rolle har vært undervurdert, underforstått og til og med ignorert, heter det ifølge rapporten.

Forfatterne skriver at de politiske debattene om vitenskap og teknologi her i landet ofte bakes inn i diskusjoner om økonomi, bærekraftighet og fremtidsutsikter.

- Samtidig blir også debatter om universitetsreform, pengebruk og prioriteringer i akademia overskygget av diskusjoner om blant annet folkehelse, velferd, finanskrise, klimapolitikk, immigrasjon og likestilling.

Ifølge rapporten står det likevel bedre til med forskningsformidlingen her i landet enn det har gjort på en stund.

- Vitenskap populariseres også i rikspressen og slås opp i flere større og spesialiserte ukes- og månedsmagasiner. Dekningen er utvilsomt mer omfattende enn for ti år siden.

Harald Hornmoen ved Høgskolen i Oslo.(Foto: Hege Fagerheim)
Harald Hornmoen ved Høgskolen i Oslo.(Foto: Hege Fagerheim)

Ifølge rapporten presenteres forskning og vitenskap ofte for optimistisk, og som lovnader, fremskritt eller suksess. Varsomhet og kritikk kommer ofte for sent, og i forbindelse med katastrofer og skandaler.

- Skeptisk til bombastiske oppslag

En av ekspertene som har blitt intervjuet til MASIS-rapporten er Harald Hornmoen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og foreleser på masterstudiet ved journalistutdanningen der.

Hornmoen har også forsket på forskningsjournalistikk i både norske og amerikanske medier.

Han sier at en av grunnene til at forskningsstoff presenteres optimistisk er en medielogikk som går på redaksjonelle antagelser om at sakene må spisses på en slik måte for at folk skal interessere seg for forskningsstoffet.

- Jeg tror tvert i mot at lesere er skeptisk til altfor bombastiske oppslag, særlig når de også får motstridende forskningsresultater servert like bombastisk. Dette gjør at de mister tillit til denne type oppslag.

Hornmoen forteller at den tradisjonelle oppfatningen av forskningsjournalistikk har vært publisering av forskningsresultater, men mener feltet handler om mer enn det.

- En journalistikk om forskning vil blant annet kunne se på forskning og politikk, ulike forskningskulturer, etiske dilemmaer og sosiale konsekvenser av forskning.

Han nevner blant annet Klassekampen, Morgenbladet, Bergens Tidende og Aftenposten som eksempler på aviser der forskning dekkes på en mer problematiserende måte som innbyr til refleksjon.

Førsteamanuensis Jo Bech-Karlsen ved Handelshøyskolen BI.
Førsteamanuensis Jo Bech-Karlsen ved Handelshøyskolen BI.

Ingen spesialistutdanning

Ifølge rapporten er det mellom 30 og 40 journalister her i landet som jobber primært eller mye med forskning og teknologi.

Men det finnes ingen spesialisert utdanning for forskningsjournalister i Norge, bortsett fra kortere kurs som del av bachelor- og mastergradene i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Universitetet i Oslo.

Slik Hornmoen ser det er det ingen grunn til at det ikke kan satses på forskningsjournalistikk også ved de andre journalistutdanningene.

Men Jo Bech-Karlsen, førsteamanuensis og faglig leder for bachelorstudiet Journalistikk med økonomi ved BI, mener det er en styrke at de forskjellige institusjonene fokuserer på ulike emner.

- Jeg ser ikke umiddelbart behovet for at alle de norske journalistutdanningene skal undervise i forskningsjournalistikk, selv om det er et viktig emne. Men det er for eksempel også økonomijournalistikk, som vi har vært nokså alene om her på BI.

- Ifølge makt- og demokratiutredningen har næringslivs- og økonomijournalistikk blitt det mest omfattende stoffområdet i alle medietyper. Men det betyr ikke at økonomijournalistikk trenger å være et spesialemne ved alle journalistikkutdanninger, avslutter han. 

Referanse: 

Torben Hviid Nielsen og Kenneth Dahlgren, Monitoring Policy and Research Activities on Science in Society in Europe (MASIS), National Report Norway, oktober 2010 (pdf)