Mest lest på forskning.no i 2013

Hvor mye kaffe skal vi drikke i svangerskapet, hva er årsaken til irritabel tarm og hvor mange muslimer er det egentlig i Norge? Forskningsbasert kunnskap om helse og samfunn er mest lest på forskning.no i 2013.

Publisert

Nyttår er tid for oppsummering. Gjennom året skriver vi i forskning.no om ny kunnskap om nye og gamle fenomener, hendelser og sykdommer. 

Hva har dere lesere kllikket oftest på av det vi har skrevet i 2013? Her er årets ti på topp-liste:

10. Handler lettbrus mest om moral?

Er det trygt å drikke lettbrus? Blir du tjukk eller får kreft av de kunstige søtningsstoffene? Nei, er svaret. Men pass på tennene, de tåler dårlig sure drikker. Årets tiendeplass går til en gjennomgang av medieomtale og forskning på lettbrusen.

En lang og god strekk om morgenen setter fart i kroppen. (Foto: Colourbox.com)
En lang og god strekk om morgenen setter fart i kroppen. (Foto: Colourbox.com)

9. Hvorfor strekker man seg om morgenen?

Du våkner, løfter hodet fra puta og strekker på kroppen. Dermed kommer blodsirkulasjonen og stoffskiftet i gang, og stive ledd og muskler blir mykere. Og så kjennes det ganske behagelig. Les om morgenstrekken som er den niende mest leste artikkelen i årets artikkelproduksjon.

8. Hvor mange muslimer er det i Norge?

Blir det muslimsk flertall i Norge med det første? Frykten er større enn tallene, men det er slett ikke lett å telle en muslim, er konklusjonen i denne kommentaren.

7. Joda, størrelsen teller faktisk

Joda, sex er et populært tema. Og artikkelen på sjuendeplass handler om penisstørrelse. Australske forskere har funnet ut at kvinner er opptatt av størrelsen på menns understell, men helst i kombinasjon med ellers en attraktiv kropp. 

6. - Gravide bør drikke så lite kaffe som mulig

Forskningsbaserte helseråd er populær lesning. Den sjette mest leste saken handler om kaffedrikking i svangerskapet. For høyt inntak av kaffein øker risikoen for at babyen fødes med lav vekt, viser en studie fra Sverige.

Smaker frossen ribbe til 29,90 like godt som den ferske du må betale mye mer for? (Foto: AnneCN/Flickr Creative Commons)
Smaker frossen ribbe til 29,90 like godt som den ferske du må betale mye mer for? (Foto: AnneCN/Flickr Creative Commons)

5. Priskrig rammer ribbesmaken

Rett før jul kunne vi røpe at smaken på ribba ikke bare handler om kjøttkvaliteten, men også om hvilke forventninger vi har. Den frosne og billige ribba er ikke verdt mer enn 30 kroner kiloen, og det preger matopplevelsen vår. 

4. - Dropp fullamming i seks måneder

Rådet fra våre helsemyndigheter har lenge vært fullamming i seks måneder. Men i november fikk vi ny kunnskap på hvordan det virker på barnet. Spedbarn bør få fast føde fra de er fire måneder gamle, var det nye rådet fra forskere ved Haukeland universitetssykehus.

Spedbarn bør få fast føde fra de er fire måneder gamle for å unngå forsinket utvikling av hjerne og nervesystem, mener norske forskere. (Foto: Colourbox.com)
Spedbarn bør få fast føde fra de er fire måneder gamle for å unngå forsinket utvikling av hjerne og nervesystem, mener norske forskere. (Foto: Colourbox.com)

3. Barn lærer mobbeadferd av foreldrene

På tredjeplass har vi en sak som skapte stor medieblest for forskeren som ble intervjuet. Ingrid Grimsmo Jørgensen satte søkelyset på foreldrenes rolle i barns mobbing. Hun mener at hjemmet og familien blir oversett som arena for læring i diskusjonen om mobbing.

Folk med irritabel tarm tåler ikke den maten vi blir anbefalt å spise, som for eksempel epler, pærer og vannmelon. (Foto: Colourbox.com)
Folk med irritabel tarm tåler ikke den maten vi blir anbefalt å spise, som for eksempel epler, pærer og vannmelon. (Foto: Colourbox.com)

2. Når sunn mat gjør deg dårlig

En av ti nordmenn lider av irritabel tarm-syndrom - IBS. Det betyr en hverdag med oppblåst mage, plutselig diaré, forstoppelse og fising. Den nest mest leste saken fra i år er en lang og meget grundig innføring i forskningen på denne lidelsen.

1. Derfor virker mindfulness

Den mest leste saken fra 2013 har vi fått fra våre gode samarbeidspartnere i Danmark, Videnskab.dk. Mindfulness er et ord vi ofte hører og vi møter folk som er frelst på å tenke positivt, men hva er det egentlig?  Hvordan virker det og hva sier vitenskapen?

–––––––––—

En observant leser vil ha fått med seg at det er artikler om samfunnsforskning og helsestudier som blir mest lest på forskning.no. Men hva med andre fagfelt og disipliner?

På 12. plass ligger den mest leste artikkelen fra realfagene. Og det handler om matematikk i skolen og bruk av russiske undervisningsmetoder i Sandnes. Les saken: Superresultater med russisk matematikk

Også den mest leste teknologisaken har en skolevinkling. Artikkelen handler om ny teknologi i klasserommet og hvordan lærere møter utfordringen; Vil snu opp ned på klasserommet

Blant humaniorafagene ligger arkeologi alltid på topp. Vi er fascinert av vår fjerne historie og hva arkeologene finner av nedgravde spor i bakken. Den mest leste humaniorasaken handler om krig: Norsk geriljakrig i jernalderen

Det foregår mye forskning i Norge på skog, landbruk og dyrehold. Men den aller mest leste artikkelen på dette feltet gir praktiske råd om vedbrenning: Hvilket treslag brenner best?

–––––––––-

Da internett var nytt på tidlig nittitall, var rådet at man måtte skrive kort. Ideen var at folk ikke ville orke eller klare å lese lange tekster på skjerm. Det har forskning.no aldri tatt hensyn til. Og heller ikke våre lesere.

Noen av de aller mest leste artiklene er lange og grundige gjennomganger av en sykdom eller lidelse. Ser vi all artikkelproduksjon på forskning.no under ett, er det disse lange artiklene som blir lest år etter år, også i 2013. Noen av dem leses også mer enn årets artikler. Her er de mest leste over flere år:

  1. Tenker nytt om irritabel tarm
  2. Forgiftet innenfra
  3. Matintoleranse knyttes til mange plager
  4. Derfor får du omgangssyke

––––––––––

Følg oss videre! I 2014 kommer forskning.no i helt ny drakt og med nye og spennende satsninger blant annet på lyd/bilde og forbruksstoff. 

Og vi vil gjerne ha kommentarer og tilbakemeldinger fra dere lesere, både på nytt og gammelt, på det dere synes er bra og ikke så bra. 

Godt nytt år!