Mest lest på forskning.no i 2009

Hva ble mest lest på forskning.no i året som gikk? Vi bringer ti på topp-lista for 2009.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Jørn Hurum og apefossilet "Ida". (Foto: Ola Sæther)
Jørn Hurum og apefossilet "Ida". (Foto: Ola Sæther)

Vinneren av leserstatistikken er den aller første artikkelen om fossilfunnet Ida: Det manglende mellomledd.

Saken ble publisert 19. mai, på samme tidspunkt som Ida ble lansert av Jørn Hurum i New York under stor ståhei.

Også våre andre artikler om Hurum og Ida er svært godt lest i 2009, for eksempel: Ida ble funnet i fossilenes skattkiste 

Den nest mest populære artikkelen i 2009 er en sak vi fikk fra NTNU: Mumie-trær nekter å råtne

Den handler om furutrær som er funnet innerst i Sognefjorden og som har vært døde i 650 år, men som fortsatt ikke har råtnet.

Trærne begynte å vokse på slutten av 1200-tallet, den gang Håkon IV Håkonsson var konge i Norge og hundre år før Svartedauen. Forskerne kaller furutrærnes manglende nedbryting i et fuktig klima for sensasjonelt.

Dette treet vokste fra 1334-1513. (Foto: Terje Thun, NTNU Vitenskapsmuseet)
Dette treet vokste fra 1334-1513. (Foto: Terje Thun, NTNU Vitenskapsmuseet)

At banning kan hjelpe mot smerte – i alle fall i visse situasjoner – var også interessant for mange av våre lesere.

Den fengende tittelen Auuu! Faen! forårsaket sikkert også ekstra klikk. Engelske forskere har funnet ut at banning gir smertelindrende effekt, fordi fy-ordene trigger kroppens naturlige svar på en akutt stressituasjon.

Nye arter og sex

Her ses  den såkalte Bosavi woolly rat sammen med BBCs kameramann Gordon Buchanan.  (Foto: BBC, Jonny Keeling)
Her ses den såkalte Bosavi woolly rat sammen med BBCs kameramann Gordon Buchanan. (Foto: BBC, Jonny Keeling)

Nye arter oppdages stadig vekk, og våre artikler om slike funn er populær lesning. De to neste sakene på lista over mest leste artikler på forskning.no i 2009 handler nettopp om det.

Artikkelen Kjemperotte i jungelen handler om funnet av en 82 centimeter lang rotte på 1,5 kilo som ble funnet i jungelen på Papua Ny-Guinea. Like overraskende som størrelsen var at rotta virket tam. Den hadde antagelig ikke vært i kontakt med mennesker før.

Den neste ”nye arter funnet”-artikkelen handlet om hele 850 nye arter, funnet under bakken i den australske villmarka. Også mye lest, selv om disse blinde og fargeløse insektene, krepsdyrene, edderkoppene, ormene og fiskene kanskje ikke er like søte som rotta.

De australske forskerne mener at de ”nye” dyrene er etterkommere etter dyr som var på overflaten den gang Australia var våtere. Men da klimaet endret seg, forsvant de under bakken.

En ny art skrukketroll som bare finnes ved Mound Springs i Sør-Australia. (Foto: University of Adelaide)
En ny art skrukketroll som bare finnes ved Mound Springs i Sør-Australia. (Foto: University of Adelaide)

Sex er en lesermagnet i alle medier, også på forskning.no. At penis kan strekkes litt lenger, rapporterte vi i mars.

Italienske forskere har gjenomført en studie av en penisforlenger som består av plast og metall, og som kan øke lengden på penis med nesten to centimeter – i slapp tilstand.

Gammel hval og bedre lærere

Da E6 skulle bygges ut ved Strømstad, dukket det opp et digert beinrangel. Det nesten intakte skjelettet er mellom 15 og 20 meter langt, og hører til et individ i familien retthval, som er bardehvaler.

Funnet ble gjort 72 meter over havet, i et område som altså har hevet seg etter at hvalen døde for 10 000 år siden.

Ryggvirvel fra hvalbeinfunnet ved Strømstad. (Foto: Svevia/Göteborg universitet)
Ryggvirvel fra hvalbeinfunnet ved Strømstad. (Foto: Svevia/Göteborg universitet)

Da det var stortingsvalg i høst, brakte forskning.no en rekke artikler der vi så på hva forskningen sier om en rekke politiske saker.

Den neste artikkelen på mest-lest-lista vår er en av disse: - Bedre lærere avgjørende Der politikerne hevder flere lærere er løsningen for skolen, vil forskerne ha bedre lærere.

- Det er lite som tilsier at reduksjon i klassestørrelse gir mer læring, eller at resultatene blir bedre av å gruppere elevene etter evner. Derimot er kvaliteten på læreren alfa omega, mener John Hattie ved Auckland University.

Gamle hull og villedende lærere

I oktober fant japanske forskere hull på månen.  Det viste seg dessverre ikke å være spor etter månemannen, men rester av tunneler skapt av fortidas lavastrømmer.

Japanske forskere fant et 65 meter bredt hull ved Marius Hills på månen. De mener dette er en åpning ned til en mye bredere lavatunnel under overflata. (ISAS/JAXA/Junichi Haruyama et al)
Japanske forskere fant et 65 meter bredt hull ved Marius Hills på månen. De mener dette er en åpning ned til en mye bredere lavatunnel under overflata. (ISAS/JAXA/Junichi Haruyama et al)

"Moltemyr Skole skrev "moderne darwinister står for at det første livet ble utviklet ved en uintelligent tilfeldighet, men dette har de heller ikke klart å bevise." (Illustrasjon: Wikimedia Commons)"
"Moltemyr Skole skrev "moderne darwinister står for at det første livet ble utviklet ved en uintelligent tilfeldighet, men dette har de heller ikke klart å bevise." (Illustrasjon: Wikimedia Commons)"

I 2009 var Darwin-året. 200 år siden Charles Darwins fødsel, og 150 år siden utgivelsen av boken ”Artens opprinnelse”.

Kanskje vakte det derfor ekstra oppsikt da nettsidene til Moltemyr skole i Arendal beskrev evolusjonsteorien som en banal historie, i ferd med å bli avlivet av forskere.

En av lærerne sto bak informasjonen, der Darwins teorier ble kalt løsaktige. Artikkelen på forskning.no førte til bred omtale, og de omstridte nettsidene ble tatt ned.

VitaePro

Sak nummer ti på lista over mest leste artikler er Skal vi spise VitaePro?  Kostttilskuddet hadde reklamert intensivt, og forskning.no gikk inn i dokumentasjonen bak påstandene om at tilskuddet har en positiv helseeffekt.

(Foto: Ingrid Spilde) (Foto: Ingrid Spilde)
(Foto: Ingrid Spilde) (Foto: Ingrid Spilde)

Forskerne som ble intervjuet var ikke helt enige: én mente det kunne være helsebringende effekt, en annen mente vi vet for lite om stoffene i Vitaepro til å si om de virker eller er trygge, og den tredje mente at det er mulig man får dårligere treningsresultater av tilskudd med antioksidanter.

Artikkelen førte til at produsenten Vitaelab pusset advokat på redaksjonen, noe som skapte reaksjoner.

I 2010 vil vi bringe nye innsikter i fortid, fremtid og nåtid. Heng med videre!

Powered by Labrador CMS