Journalister vet for lite om vitenskap

Journalister må lære mer om normene i den vitenskapelige verden. Det vil gi forskningsformidlingen mer plass i mediene.

Journalister må ha mer kunnskap hvis det skal bli forskningsformidling i mediene. (Foto: Colourbox)
Journalister må ha mer kunnskap hvis det skal bli forskningsformidling i mediene. (Foto: Colourbox)

Fakta

30 prosent av forskerne i Charlotte Wiens undersøkelse hadde gjennomgått medietrening, mens det bare var om lag 6 prosent av journalistene som hadde fått utdannelse i vitenskapsjournalistikk.

Vitenskapen får for lite plass mediebildet, og derfor bør forskerne bli flinkere til å formidle forskningen sin. Det er en kritikk forskerne har måttet høre på i årevis.

En ny undersøkelse viser imidlertid at problemet ikke bare skyldes vitenskapsfolk som snakker uklart. Journalistene mangler nemlig den kunnskapen som kreves for å forstå den vitenskapelige verden.

Journalistene behandler gjerne forskerne som kilder, men ikke på en måte hvor ny kunnskap får en rolle blant de andre nyhetene.

– Hvis du ser på nyhetsmediene, får forskerne mer plass i den daglige nyhetsdekningen enn før. Men i 80 prosent av tilfellene uttaler de seg som ekspertkilder om et emne som ofte ligger i utkanten av forskningsområdet deres, sier Charlotte Wien, som forsker på forskningsformidling.

Myke vitenskaper kommenterer nyhetene

Wien holder på å analysere data fra en undersøkelse om forskernes rolle i mediene. De viser blant annet at det for det meste er de mykere greinene av vitenskapen journalister snakker med.

– Samfunnsvitenskap og humaniora får mer plass. Det er de fortolkende vitenskapene, der forskerne fortolker nyhetene som eksperter. Naturvitenskapen er langt sjeldnere representert i nyhetsbildet. Men dataene mine viser en tendens til at når de opptrer, så er det i høyere grad som forskningsformidlere, sier Wien.

Undersøkelse bygger på medieovervåking

Opplysningene har hun samlet ved å la studentmedhjelpere søke på ordet «forsker» blant dagens nyheter.

Dette resulterte i om lag 1000 artikler fra tre måneder. Ut fra en rekke kriterier valgte hun ut 640 artikler hun ville arbeide videre med.

Artiklene dannet grunnlaget for en mer dyptgående gransking: Innholdsanalyser, hvor blant annet forskernes rolle i historien ble kartlagt, spørreskjemasvar fra 350 journalister og spørreskjemasvar fra 350 forskere som hadde opptrådt som kilder

Artikler med rene forskervinkler dumpet

Dessuten foretok forskeren ti eksperimenter, hvor en ikke-medievant forsker og en journalist skulle utarbeide en avisartikkel, og forskeren fikk lov til å styre resultatet av samarbeidet.

En journalist gjorde intervjuet og skrev artikkelen slik forskeren gjerne ville ha den.

Forskerne hadde en avtale med Fyens Stiftstidende om at de kunne få artiklene og trykke dem hvis avisen ville. Hvis ikke avisen ville trykke dem, skulle de fortelle hvorfor.

Men ingen av artiklene ble godkjent av avisen.

Journalister vet for lite

I Charlotte Wiens undersøkelse ga forskerne uttrykk for at de bare fikk gjennomslag hvis de aksepterte medienes spilleregler.

– Nyhetskriterier som aktualitet, vesentlighet, identifikasjon og sensasjon matcher ikke normene i den vitenskapelige verden, sier Wien.

– Det er ofte forskerne som får skylden når vi diskuterer hvorfor det er så lite vitenskap i mediene. Forskerne må lære å formulere seg bedre og så videre. Men det er også et journalistproblem, sier Wien, og påpeker at en videreutdanning kunne gjort journalister i stand til å forstå vitenskapens premisser.

Det handler om å få de to fagene til å møtes, avslutter hun.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS