- Hele tanken med nettstedet er at det skjer så mye i nevrovitenskapen, og det er så mye kunnskap som har kommet at vi ønsker å få dette ut.

- Det andre er at det finnes så mye om hjernen på nettet, og alt er ikke riktig. Derfor mener vi det er viktig å ha et nettsted som samler det nyeste og viktigste, og der fagfolk kvalitetssikrer stoffet.

Det sier Edvard Moser, professor i nevrovitenskap, som sammen med kona May-Britt Moser, leder Kavli Institute of Systems Neuroscience ved NTNU.

Se nettsiden brainfacts.org her.

Moser er med i et panel på sju hjerneforskere fra USA, Europa og Australia som skal ha møte en gang i måneden der de skal fram til hjernetemaer og forskning som de mener bør skrives om på det nye internasjonale nettstedet.

Nettstedet skal være en infokanal med innhold som kan forstås av folk flest, og som skal kunne brukes i skolen.

- Står foran store oppdagelser

Det foregår mye forskning på hjernen, og selvsagt lurer vi mennesker på hvordan vi idet hele tatt kan lure på noe som helst, med det rare, pølsete organet vi har inni skallen.

Nevrovitenskap er navnet på vitenskapen som behandler nervesystemet, og hjernen er en del av sentralnervesystemet.

- Vi kommer til å lære mye vi ikke visste om hjernen i årene framover, og det er mye vi nylig har oppdaget, forteller Moser.

En av grunnene til framskrittene er at metodene for å undersøke hvordan hjernen oppfatter, signaliserer og lagrer, og påvirker livene våre er blitt fryktelig nøyaktige.

Det er mange spørsmål igjen, som for eksempel hvordan nervecellene klarer å samarbeide, og hvordan hjernens datamaskin egentlig kan klare å lage og lagre et minne.

Moser og hjerneforskerkollegaene skal altså velge ut temaer hver måned som de synes fortjener et dypdykk i form av en artikkel på nettstedet.

Kvalitetssjekket

Fra panelet går denne anbefalingen videre til Society of Neuroscience som delegerer temaene videre til journalister med erfaring med å skrive om hjerneforskningsfeltet.

Artiklene de skriver blir sjekket for feil av Moser og de andre i panelet.
I tillegg til artikler om hjernen, inneholder nettstedet en mulighet for å sende inn hjernespørsmål til hjerneforskere.

- brainfacts.org skal være en infokanal, men til forskjell fra mange infokanaler, skal alle sakene kvalitetssjekkes av folk som jobber i feltet, så stoffet som kommer ut er pålitelig, og dessuten ikke styrt av kommersielle interesser, sier Moser.

Sponsorene til nettstedet er The Kavli Foundation og The Gatsby Charitable Foundation, i tillegg til Society for Neuroscience, hvor majoriteten av verdens hjerneforskere er medlemmer. Sistnevnte organisasjon var initiativtaker til nettstedet, og skal også stå for administrasjonen av det.

- Uavhengig og objektivt

Moser understreker at alle de tre aktørene som betaler for nettstedet er opptatt av at det som skrives der skal være uavhengig av kommersielle interesser. Det betyr at ingen av dem skal kunne betale for å få sin forskning inn på nettsiden.

Panelet som Moser sitter i skal heller ikke presse på for å få skrevet om forskning som de har egne interesser i, men snarere gi råd om hvilke temaer som er viktige, ut fra et objektivt ståsted, forsikrer han.

- Ingen er vel helt objektive, men dette er tanken. Dessuten skal vi for eksempel passe på at et tema som vi vet er kontroversielt, og der det hersker ulike syn, kommer balansert fram, sier han.

Kikk inn i hjerneforskernes arbeid

Intensjonen er også at nettsiden skal blir et kunnskapsarkiv etter hvert som stoffbeholdningen bygger seg opp, der man kan søke og finne svar på alle mulige spørsmål om hjernen.

- I tillegg til å være et nettsted for privatpersoner, kan dette også være en kilde for journalister, og ikke minst til skolen, for eksempel for videregående skole.

- Hjernekunnskap er ikke noe eget fag i skolen – det passer egentlig ikke helt inn, fordi det inneholder litt av alt, både kjemi, fysikk og datateknologi, sier Moser.

Moser mener en viktig hensikt med nettstedet også er å formidle forskningen som hjerneforskerne gjør hver dag, og som samfunnet og dets aktører betaler for.

- Det er viktig å kunne kommunisere forskningen til andre forskere, men også til allmennheten så folk kan få vite hva vi bruker penger på, og for å spre generell allmennkunnskap om hjernen.

Vestlig dominans

De fleste medlemmene i panelet på sju hjerneforskere som skal gi anbefalinger om hva som bør skrives om på brainfacts.org er fra USA og andre steder i Vesten.

Moser ser ulempen med dette, og sier at skjevheten her gjenspeiler den vestlige dominansen på det nevrovitenskapelige fagfeltet generelt.

- Det er jo ikke sånn vi vil ha det, og vi har prøvd å gjøre noe med det, i den grad man kan få det til. Men nevrovitenskapen krever dyrt utstyr, og derfor har det en tendens til å være mest slik forskning i rike land.

- Men nå er det mange initiativer fra andre kanter, og teoretisk nevrovitenskap kan man drive med nær sagt overalt, fordi det ikke krever stort mer enn en datamaskin – på dette feltet er blant annet Iran gode.

- Det vil komme mer nevrovitenskap fra ikkevestlige land framover, men foreløpig reflekterer skjevheten at det er en dyr vitenskap, sier han.