Blir kontroversiell forskning gjemt unna?

Ville ideer og overraskende konklusjoner har det med å havne i mindre tidsskrifter og risikere et liv i det skjulte. Blir original forskning om mobilstråling, statsterror og klima bevisst holdt ute av det gode selskap?

Fakta

Kristian H. Nielsen nevner som eksempel på god forskning i et lite tidsskrift den italienske naturvitenskapsmannen Amedeo Avagadro som på begynnelsen av 1800-tallet fremsatte teorien om en sammenheng mellom stoffmengde og volum i gasser, i dag kjent fra kjemiundervisningen som Avogadros lov.

Avogadro var i sin tid utenfor det gode selskap og ga ifølge Hvidtfeldt ut artiklene sine i relativt ukjente tidsskrifter. Det gikk mer enn 50 år før Avogadros arbeider ble allment anerkjent.

Fakta

Fagfelleprosessen er langt fra optimal.

Undersøkelser har blant annet vist at positive resultater har lettere ved å bli tatt opp i tidsskrifter, at menn har det lettere enn kvinner – og at kvinner får inn flere artikler når fagfellene ikke kan se forfatternes navn – samt at bedømmelsen av en artikkel varierer kraftig etter hvem og hvor mange som bedømmer den.
 

Det er lett å finne eksempler på kontroversiell forskning.

På forskning.no kan du finne for eksempel finne en artikkel om at tårnene i World Trade Center kanskje ble felt av en slags sprengstoff.

En annen artikkel forteller at hodepinetabletter sender like mange hormonforstyrrende stoffer inn i et foster som leketøy med ftalater eller giftig hudkrem.

En tredje forteller om en forsker som hevder å ha funnet spor etter utenomjordisk liv i en marsmeteoritt.

Nye holdninger er ikke alltid velkomne

Det er forskere fra internasjonalt respekterte forskningsinstitusjoner som står bak forskningen.

Likevel har ingen av dem publisert resultatene sine i de største tidsskriftene på området. Det kan selvfølgelig være at forskningen er dårlig, eller at forskerne ikke har sendt inn artiklene sine til de største tidsskriftene.

Men kanskje blir de holdt unna disse tidsskriftene fordi resultatene er så overraskende og utrolige at de utfordrer det etablerte verdenssynet og den hittil anerkjente forskningen.

Frykt ville på mange måter være en tåpelig årsak, men ikke desto mindre er det en virkelig mulighet. Det mener Kristian Hvidtfelt Nielsen, som forsker i vitenskapshistorie og -formidling.

– Man kan se vitenskapen som et sosialt fellesskap som fører en løpende diskusjon om aktuelle og relevante emner.

– Hvis selskapet hører noe man regner for å være irrelevant, vil man kanskje be folk om å gå et annet sted – som hvis en person plutselig brøt inn i et middagsselskap og sa: «La oss heller snakke om problemene mine», forklarer Nielsen, førsteamanuensis på Institut for Videnskabsstudier ved Aarhus universitet.

Svensk forsker: Små tidsskrifter kan være gode

Gode artikler om kontroversielle emner kan med andre ord havne i små og lite anerkjente tidsskrifter, selv om de er viktige og revolusjonerende.

Nylig skrev Videnskab.dk om en ny artikkel om effektene av mobilstråling. Artikkelen er trykket i et lite, israelsk tidsskrift og advarer verdens myndigheter om å sette grenser for hvor mye vi snakker i mobiltelefon og bruker trådløse nettverk. Forskerne mener at strålingen skader barn, syke og eldre.

Artikkelen bygger på konklusjonene i undersøkelser i en rekke mindre tidsskrifter, som få har hørt om, og det er uten tvil en av grunnene til at den har fått svært lite internasjonal oppmerksomhet.

Førsteamanuensis Olle Johansson fra det anerkjente Karolinska Institutet i Sverige var medforfatter på artikkelen.

Han mener selv at den oversette og kontroversielle konklusjonen bygget på forskning som var like god som all mulig annen forskning, og han poengterer at han gjerne ville ha den eller andre artikler publisert i mer ansette tidsskrifter som Science eller Nature.

Nobel-resultater i små tidsskrifter

(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Men det er vanskelig, mener Johansson, for de største tidsskriftene bare har plass til svært få artikler. Dessuten er det sjelden at revolusjonerende resultater kommer ut i fine tidsskrifter. I stedet vokser de ut av undergrunnen, påpeker han.

– Jeg kan for eksempel huske for 25 år siden, da to australske forskere fremsatte en teori om bakterien Helicobacter pylori og rollen den hadde i forbindelse med magekatarr og magesår.

– Folk her på Karolinska bare lo. Tyve år senere – i 2005 – vant Barry J. Marshall og J. Robin Warren en Nobelpris for oppdagelsen, skriver Johansson i en e-post til Videnskab.dk.

– Det er et følsomt område, men når man ser på vitenskapshistorien, er det tydelig at visse resultater over en periode har lettere for å bli akseptert i store tidsskrifter enn andre, legger han til.

I en leder fra 2003 redegjør Nature selv for de mest pinlige avvisningene av vitenskapelige artikler i tidsskriftets historie og framhever oppdagelsene av:

  • fotosyntesen
  • elektromagnetisk stråling
  • teorien om stråling fra universets sorte hull

Ville teorier krever ekstra sterke bevis

Helicobacter pylori.
Helicobacter pylori.

De mindre tidsskriftene skryter gjerne av å være mer modige, originale og tilgjengelige for offentligheten, fordi mange av dem er gratis å lese – og de benytter ofte anledning til å kritisere de store.

Senest har lederen av tidsskriftet Journal of Cosmology gitt sin forklaring på hvorfor en omdiskutert artikkel om spor etter liv i meteoritter havnet i dette tidsskriftet i stedet for Science eller Nature.

I en blogg skriver hun blant annet at de to store kjemper for å bevare status quo, og at de har «a nasty history of rejecting extremely important papers».

Men er de store tidsskriftene virkelig redde for kontroversielle studier, hvis de troverdig og grundig viser en ny side av verden? Et av verdens mest siterte og respekterte tidsskrifter, amerikanske Nature, mener ubetinget nei.

– Vårt mål er å offentliggjøre den beste vitenskapen, og den aller beste vitenskapen endrer vårt bilde av verden. Slike påstander krever svært sterke bevis, men i prinsippet er det slik at jo mer revolusjonerende forskningen er, desto mer velkommen er den hos oss, skriver sjefsredaktør Phillip Campbell i en e-post til Videnskab.dk.

En opplagt forklaring på at vågale artikler sjelden havner i Nature og Science, er altså at bevisene ofte er for dårlige – at forskningen er for liten og derfor ikke klarer kvalitetskravene.

(Illustrasjon: Colourbox)
(Illustrasjon: Colourbox)

Jo større tidsskrift, desto bedre fagfellekritikk

Tilbake i Danmark heller Kristian H. Nielsen mot å tro på Philip Campbell fra Nature. Nielsen er i det hele tatt overbevist om at de store tidsskriftene generelt gjør et godt arbeid i sannhetens tjeneste – «også den kontroversielle sannheten».

Han anerkjenner at det lukkede og konservative «middagsselskapet» blant fagfeller – de som bedømmer den enkelte artikkelen – muligens holder noe av den villeste forskningen ute, men til gjengjeld sikrer det at bare den beste kunnskapen kommer videre i forskningsprosessen.

Jo mer anerkjent et tidsskrift er, desto sikrere og skarpere vil fagfellevurderingen være.

– Og så må man huske at for hvert godt eksempel på kontroversiell og riktig forskning i et lite tidsskrift, finnes det mange eksempler på dårlig forskning som bare har godt av å gå i glemmeboken. En ny teori blir jo ikke automatisk bedre av å være kontroversiell eller avvikende, sier Nielsen.

Kontroversielle forskere blir presset

Ledelsen på Københavns Universitet var langt fra begeistret over at Niels Harrit publiserte forskningen sin om støvet fra World Trade Center mens han tydelig skiltet med tilhørigheten sin til Københavns Universitet.

En av årsakene var at forskningen ble utført i fritiden hans, og ikke i egenskap av å være kjemiker på KU.

Olle Johansson måtte selv skrive og sende ut pressemeldingen sin, blant annet fordi pressetjenesten på Karolinska Institutet bare offentliggjør universitetets forskning hvis den er publisert i gode tidsskrifter.

DTU-professor Henrik Svensmark blir blant et flertall av kollegene fremdeles betraktet som et av klimaforskningens sorte får, som arbeider seg med et område som høyst har parentetisk betydning for klimaet.

Molekylærbiolog og tidligere forskningsleder Henrik Leffers er blitt sparket fra Rigshospitalet på grunn av «samarbeidsproblemer».

Eksemplene tegner konturene av at forskerne bak kontroversiell forskning ofte er presset.

Enten blir de utstøtt av kolleger eller kjører seg selv ut på et sidespor, enten det skyldes dårlig forskning eller kanskje en stivbeint personlighet som får problemer i det konservative forskningsmiljøet.

Kanskje kan det til og med kan være med på å gjøre forskningen ensporet.

– Det virker som om det kunne være en ond og selvforsterkende sirkel. Har du en smal og kontroversiell sak som gjør at du møter motstand gang på gang, så er det antagelig en risiko for at du ender med å bli litt smal og kontroversiell.

–  Man kan si at det minner oss om at man skal holde øye med hvilket tidsskrift forskningen kommer ut i, slik at man vet at forskningen er blitt sjekket grundig, mener Kristian Hvidtfelt Nielsen.

_____________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no

Lenker:

Kristian Hvidtfeldt Nielsens profil (AU)

Leder fra Nature 2003

Blogginnlegg mot Science og Nature

Powered by Labrador CMS