- Betalingstidsskrifter er mer opptatt av sexy forskning enn nøyaktighet

Forskerne drømmer om å få publisere i tidsskrifter som Nature og Science. Men kan vi stole på at det er de beste?

I de store tidsskriftene kan artikler som trekker til seg oppmerksomhet, risikere å komme foran i køen i forhold til den gode forskningen. (Foto: Colourbox)
I de store tidsskriftene kan artikler som trekker til seg oppmerksomhet, risikere å komme foran i køen i forhold til den gode forskningen. (Foto: Colourbox)

Når anerkjente tidsskrifter som Nature og Science velger ut stoff til spaltene sine, er kriteriet hvilke artikler som vil tiltrekke mest oppmerksomhet, melder en ledende forsker i utbredelsen av svindel og forfalskning innenfor vitenskap.

– En generell kritikk av akademisk publisering er at den fokuserer altfor mye på nyhetsverdi, forteller Daniele Fanelli.

– De trykker resultater som kan bli sitert bredt, men kanskje viser seg å være feil i det lange løp. Nyhetsverdien prioriteres på bekostning av den vitenskapelige nøyaktigheten.

I 2010 publiserte for eksempel Science, under stort medieoppstyr, en artikkel om funn av en arsenikkbasert livsform på jorden, noe som senere viste seg å være helt feil.

Fanneli mener store tidsskrifter har en forkjærlighet for det han kaller sexy science, som forenkles og reduseres til å bli «den gode historien».

Kan skade forskningen

Fanellis tror denne tendensen kan forsterke en underliggende tendens innenfor akademisk publisering.

– Vi publiserer de resultatene vi forventer å se, i stedet for det vi faktisk finner, sier han.

I en stor undersøkelse av 4600 artikler på tvers av alle vitenskaper har Fanelli vist hvordan mengden av negative resultater har falt 30 til 14 prosent mellom 1990 og 2007. Resultater som ikke kan påvise en effekt, blir simpelthen ekskludert.

– Forskere overdriver effekten av det de måler, eller de rapporterer bare de sterkeste tallene. Resultatene blir blåst opp, sier han.

Dette er det største problemet innen akademisk publisering i dag, mener han.

Vage kriterier

Et annet problem er at det som oftest settes likhetstegn mellom tidsskriftets renommé og kvaliteten av innholdet. Publiseres en artikkel i Nature eller Science, oppfattes den som troverdig, og det gir poeng til forskerne.

– Slik gjør man det bra innenfor vitenskapen. Men det sier mer om hvor spennende forskningen lyder enn om selve innholdet, sier Fanelli.

Han mener man burde slutte å bedømme tidsskriftene ut fra såkalt impact factor. Det er et mål for hvor mange ganger tidsskriftets artikler blir sitert, litt som en deling på Facebook, av andre forskere. Science og Nature ligger høyst på den skalaen.

«Avsløring» av open access

Spørsmålet om såkalte anerkjente vitenskapelig tidsskrifter fikk nylig nytt liv i en avslørende artikkel i Science.

Her ble det vist at visse open access-tidsskrifter utøver dårlig eller ingen kontroll med innholdet. Interressen er ene og alene økonomisk av karakter, skrev Science. Journalisten bak undersøkelsen betegnet tilstanden som et wild west.

Det falt ikke i god jord hos alle; kritikken kom raskt og kontant:

Science skulle på ingen måte uttale seg om kvaliteten av open access, for Science glemte en av den gode vitenskapens viktigste dyder: kontrollgruppen. De undersøkte ikke betalingstidsskrifter, slik Science selv er, og det er også et av de tidsskriftene som tilbakekaller flest artikler.

– De sitter i et glasshus, sier professor Björn Brembs, en av de kritiske røstene.

Høy profil

Brembs, som forsker på nevrobiologi ved Regensburg Universitet i Bayern, mener det er dypt problematisk at artikler publisert i et stort tidsskrift automatisk oppfattes som troverdig, god vitenskap.

I fjor kom han over en håndfull artikler som viste at tidsskrifter med høy impact factor generelt måtte trekke tilbake flere artikler.

Brembs gjennomgikk derfor litteraturen om impact factor og kvalitet. En enkelt studie viste en svak sammenheng, forteller Brembs, men flere andre fastslo en sterkt negativ sammenheng.

– Det ser altså ut til at det som publiseres i de best bedømte tidsskriftene, ikke er spesielt pålitelig, konstaterer Brembs.

Sier ingenting om innholdet

Daniele Fanelli mener derimot at det er en påvist sammenheng mellom kvalitet og impact factor:

– Noen studier indikerer at siteringer til en hvis grad er en brukbar metode til å bedømme kvaliteten.

Sammenhengen er svak, men den finnes, sier han, og derfor har de store tidsskriftene antagelig også en generelt høyere kvalitet. Men det er viktig å huske på at det bare er en sammenheng, understreker han:

– Det sier altså ingenting om de enkelte artiklenes verdi eller gjennomslagskraften på lenger sikt.

Det er altså problematisk å bedømmer tidsskriftene ut fra impact factor.

Tilbaketrekning er et sunnhetstegn

Daniele Fanelli mener det er et sunnhetstegn når de store tidsskriftene også trekker tilbake flest artikler.

– Tidsskrifter som ofte trekker tilbake artikler, gjør bare jobben sin, sier han.

Vitenskapelig fusk skjer hele tiden, og likevel er tilbaketrekninger ganske sjeldne.

– Faktisk bør vi være ekstremt mistroiske og kritiske overfor tidsskrifter som nesten aldri må trekke tilbake artikler, sier Fanelli.

Referanser:

Negative results are disappearing from most disciplines and countries', Scienceometrics 2012, doi:10.1007

Deep impact: unintended consequences of journal rank', Frontiers in Human Neurosciences 2013, doi:10.3389

 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS