Avlyser kurs i naturvitenskap for journalister

Et kurs som skulle lære journalister mer om naturvitenskapelig forskning må avlyses på grunn av få påmeldte. Arrangøren mener det trengs mer kunnskap om forskning blant norske journalister.

(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

- Ti var minimumsantallet vi kunne ha på kurset .16 til 20 var det vi ønsket oss. Når tallet nå er syv påmeldte, sender vi ut informasjon til alle om at kurset dessverre er avlyst, sier Haakon Breien Benestad.

Han er professor i medisin ved Universitetet i Oslo, og initiativtaker til kurset i helse og miljø, naturvitenskap og medisin for journalister, som skulle gå over fem dager.

Benestad tror hovedårsaken til at få navn sto på deltakerlista da den allerede utsatte påmeldingsfristen gikk ut i forrige uke, er at dagens journalister og deres arbeidsgivere ikke har rom for å sette av tiden kurset skulle ta.

- Jeg tror journalister har det hektisk, og det er vanskelig å binde seg til fem dager, sier han.

Benestad synes det er synd at ikke flere meldte seg på, og mener det trengs mer kunnskap om forskning blant norske journalister.

- Forskerne jeg har spurt om å bidra i kurset føler at dette er et behov, og ville gjerne være med, sier han.

Målet med kurset var å gi journalister bedre kunnskap om forskning på helse, miljø, naturvitenskap og medisin, hvordan formidle denne, og bli kjent med etiske spørsmål på fagfeltet. I tillegg skulle journalistene få en sjanse til å komme tettere innpå forskningsmiljøene.

På lista over kurslærere sto blant andre forskere som biolog Dag Hessen, stamcelleforsker Joel Glover, nevrobiolog Svend Davanger og kreftforsker Øyvind Bruland.

For høy avgift?

Kursavgiften var satt til 7000 kroner. Kanskje skyldes den labre påmeldingen økonomiske prioriteringer, tror Benestad.

Professor i medisin ved Universitetet i Oslo, Haakon Breien Benestad. (Foto: Universitetet i Oslo)
Professor i medisin ved Universitetet i Oslo, Haakon Breien Benestad. (Foto: Universitetet i Oslo)

- Mange spesialmedarbeidere blant journalister sies opp i disse tider, og mediene har pengemangel, sier han.

Kursprosjektet ble innvilget en søknad på 50 000 kroner av stiftelsen Fritt Ord. Deler av pengene skulle gå til Forskerfabrikken, en kursarrangør som skulle lage et lynkurs i kjemi og molekylærbiologi.

Noe skulle finansiere fristillingen av en medarbeider som jobbet med kurset, og resten skulle gå til lunsj for deltakerne og foredragsholdernes honorar, ifølge Benestad.

Han forhørte seg på forhånd med fagforeningen Tekna og Norsk Journalistlag om hva de mente ville være smertegrensen for hvor høy avgiften kunne være, og fikk tilbakemelding om at det ville være greit med 5000 til 6000 kroner.

Avgiften endte med å bli noe høyere, men uansett ville nok ikke prisen ha vært avgjørende for hvor mange som meldte seg på, tror Benestad.

Nye forsøk i framtida

Selv om dette første forsøket på å lage et kurs om forskning for journalister fra Universitetet i Oslos side ikke oppnådde nok interesse, kan det være aktuelt å prøve igjen, mener Benestad.

Han har noen ideer til alternative kursformer for framtida.

- Dette er ikke en ferdig tenkt idé, men man kunne for eksempel laget et kurs med gruppearbeid, der leger og journalister samarbeider om å skrive om forskning, sier Breien.

Her ser han for seg at det kan være mulig om få med Den norske legeforeningen i et samarbeid.

- Journalistene ville jo være de som kunne skrive, men trenger hjelp til å forstå stoffet, mens legene vil kjenne stoffet, men er dårligere til å formidle, sier han.

Benestad mener dessuten det nå bør vurderes å legge inn realfaglig forskningsjournalistikk som et frivillig fag i journalistutdanningen, fordi det er overvekt av studenter med samfunnsvitenskapelig og humanistiske fagbakgrunn.

- Ettersom det kreves høye karakterer for å komme inn på journalisthøyskolen, kan det tenkes at mange av som ønsker å ta denne utdanningen velger bort realfagene for å sikre seg best mulige karakterer, sier han til forskning.no.

Powered by Labrador CMS