Til torgs på Forskningsdagene

Utstyrt med et kamera og en åttendeklassing dro vi på Forskningstorgets andre dag i Oslo sentrum. Årets tema er den menneskelige faktoren.

Lag ditt favorittrom! Det var oppgaven på Forskningsrådets stand. Og oppslutningen var upåklagelig. Guttene foretrakk rom med gitar og seng, mens jentene fylte rommene opp med møbler og stæsj.

Rommene skal fotograferes og så studeres av forskere, som skal finne ut hva barn og unge egentlig vil ha på rommene sine.

Dyr blir syke, og da må det blodprøver til. På standen til Norges veterinærhøgskole fikk barn selv lov til å prøve seg på en lekehund med lekeblod. Her viser Margret Soukup hvordan det gjøres.

- Barn er opptatt av dyr. Her ønsker vi å fortelle dem om dyrevelferd, og gjøre litt blest om både forskningen og veterinæryrket, forteller Randi Oppermann Moe, som er førsteamanuensis i dyrevelferd.

Ord og språkteknologi var temaet på standen til Norsk Ordbok og Nasjonalbiblioteket. Her pusler fotografens medbrakte modell, Bjørg Kristiansen (12), sammen bokstaver til ord.

I motsetning til Scrabble, Wordfeud og lignende spill, er terningene her tilpasset til det norske språket.

Enda kulere var det å skrive med øynene. Abilia er et hjelpemiddel for folk som ikke kan styre PCen på andre måter.

Det krevde litt øvelse, men så fløt ordene over skjermen - kun ved hjelp av et hardt blikk.

På hvor mange måter sier vi “ikke” i Norge? Det er veldig mange, viser Kristin Hagen fram på standen til Nordisk dialektkorpus.

I Ål i Hallindal sier de: ikkje, ikkji og kje. Mens de i Aremark i Østfold sier: ikkje, itte, nte, ænte, ennte og ikke.

Korpuset består av opptak av intervjuer og samtaler med folk fra over 100 steder i Norge. Du kan registrere deg og søke selv her.

Hør en dialekt og plasser personen i riktig by. Den dialektsnakkende figuren skal dras opp til byen hun kommer fra, og gjør du feil, kommer en ekkel brummelyd.

Gyldendal viste fram sitt digitale læremiddel, Salaby, som er Norges raskest voksende by, ifølge utgiverne.

Hva skjer om isen smelter på Nordpolen og Sørpolen? Det demonstrerer Erik Tollefsen fra Cicero ved hjelp av to baljer med is og vann.

- Smelter isen på Nordpolen, stiger ikke vannet, fordi isen allerede ligger i vannet, har Tollefsen i to dager forklart besøkende. - Men smelter Sørpolen, stiger havnivået.

- Her har vi gjort det enkelt, slik at alle kan skjønne mekanismene. Målet er å øke kunnskapene om klimaendring, sier Tollefsen.

En hel innsjø er bygd opp utenfor boden til Biologisk institutt på Universitetet i Oslo.

- Vi har gjenskapt Årungen i Ås, med arter som er typiske der, forteller en entusiastisk, men ganske sliten Jon Bråte. Han har forklart evolusjon, mikrober og urdyr til besøkende i to samfulle dager.

I den lille innsjøen får barna ta vannprøver, og kan så studere det myldrende livet av mikrober under mikroskopet.

Maria Thelle Backer (12), til venstre, tråkker hardt ivei på sykkelen. Ved hjelp av muskelkraften hennes, får racerbilen nok energi til å rase i vei på banen. 

Universitetet for miljø- og biovitenskap vil vise hvordan alternativ energi kan lages.

Hva gjør et forskningsinstitutt som steller mest med planter når temaet for forskningsdagene handler mest om samfunn?

Morten Günther fra Bioforsk tok med seg epler, tomater, informasjon - og humler.

Et dødt og et levende humlesamfunn kunne studeres på svært nært hold.

Bak de tre lukene befinner det seg to bamser og en lekebil.

Du må gjette på hvor lekebilen befinner seg. Marion Haugen åpner så en av lukene du ikke har gjettet på. Om luken avslører en bamse, får du tilbudet: vil du opprettholde luken du først gjettet på, eller vil du bytte?

Norsk Regnesentral presenterer Monty Hall-problemet.

Det lønner seg å bytte!

Ragnar Bang Huseby overvåker spillet, mens Håvard Olsen, til høyre, registrerer kjønn og alder, og lager statistikk over deltakernes valg. Det viser seg at et flertall av barna bytter, men det gjør ikke kvinner over femti.

Formålet med leken er å vise at vinnersjanser kan øke ved hjelp av matematikk og sannsynlighetsregning. Sjekk Wikipedia for hvorfor i tilfellet Monty Hall.

I Romsenterets bod står Terje Wahl, forskning.nos mest leste blogger.

Her markeres femtiårsjubileet for Norges aktiviteter i verdensrommet.

Snorre er en robot som brukes på institusjoner for demente. Selen lyder navnet sitt og vrikker på halen og er supersøt. Det synes iallefall søskenparet Mia på 4 år og Sebastian på 6 år. Per Lyder Pedersen (til høyre) fra Forskningsrådet demonstrerer Snorres ferdigheter.

Roboten brukes til å gi ro og kos til demente, men dette er ikke helt ukontroversielt, noe forskning.no har skrevet om tidligere.

Hva er det fineste du har sett her i dag? spurte vi Karoline Haugan Shrivastava på 4 og et halvt år.

- Sjøstjerna, var det kontante svaret. - Men jeg skulle ønske den hadde enda mer farge.

Det er Norsk institutt for vannforskning som byr på sjøstjerner.

- Oslofjorden har blitt renere, faktisk så ren at nå er det et mylder av dyr og planter som vokser på trappa til Operaen, forteller seniorrådgiver Bjørn Faafeng.

Noen av disse har de tatt med til Universitetsplassen: strandreker, blåskjell, snegler, tang og alger - og altså sjøstjerna som Karoline likte så godt.

Du kan se filmen Nytt liv på Operatrappen her.

––––––––—

Forskningstorg blir arrangert over hele landet i forbindelse med Forskningsdagene. Noen er overstått, mens andre avholdes neste helg. Se oversikt her.