- Å lera det e å gjera, heter det i Vitenfabrikken og Jærmuseets motto.

Derfor har Vitenfabrikken satset på en observasjonsterasse der barn og unge i alle aldre kan få stille sin nysgjerrighet og gjøre sine egne observasjoner av universet.

Observasjonsterassen har et stort og flott teleskop der du kan se stjerner og andre himmellegemer som ikke er synlige med det blotte øyet.

I tillegg står det en stor solkikkert på den åpne, vide terrassen. Gjennom solkikkerten kan du se sola og solas overflate og atmosfære.

Fint forskerbesøk

Observasjonsterassen ble åpnet torsdag 10. september 2008. Vitenfabrikken fikk celebert besøk til å innvie teleskopene.

Det ble gjort av årets vinnere av Kavli-prisen for astrofysikk, Maarten Schmidt, professor emeritus i astronomi ved California Institute of Technology i USA, og Donald Lynden-Bell, professor emeritus i astrofysikk ved Cambridge University i Storbritannia.

De to vant millionprisen for sin forskning på kvasarer, som er svært sterke radio- og lyskilder i universet. Kvasarer skyldes kjempemessige svarte hull som gjemmer seg i midten av galaksene.

Universets mysterier

Oddbjørn Engvold, formann i Kavli-prisens komité for astrofysikk, presenterte Kavli-prisen og de to vinnerne.

Maarten Schmidt var den første som viste at kvasarer ikke er stjerner i Melkeveien, som først antatt, men himmellegemer med intens lysstyrke som ligger mye lenger unna.

Donald Lynden-Bell laget en matematisk modell som viste at det sterke lyset fra kvasarer skyldes materie som er i ferd med å falle ned i et svart hull. Disse sitter i galaksenes kjerner.

- Prisvinnerne inngår i en lang tradisjon innenfor vitenskap og forskning, hvor løsningen av en gåte avdekker enda flere mysterier, sa Engvold.

Kommunesamarbeid

Norunn Østråt Koksvik, ordfører i Sandnes, ønsket de to prisvinnerne velkommen. Hun fortalte også mer om Vitenfabrikken.

Vitenfabrikken er en del av Jærmuseet og er et samarbeidsprosjekt mellom rogalandskommunene Sandnes, Sola, Hå, Klepp, Time, Gjesdal og Randaberg.

Det beste teleskopet

Etter en kort mottakelse var det tid for innvielse av observasjonsterrassen. Fra taket på Vitenfabrikken var det fritt utsyn til nattehimmelen og byen rundt.

Gro Persson, avdelingsleder for Jærmuseet, presenterte ideen bak terrassen.

- Det virker kanskje rart å lage et observatorium her, midt i byen, med all lysforurensingen, sa Persson.

Hun viste til et sitat som amatørastronomer kjenner godt: Det teleskopet som blir brukt mest, er det teleskopet som er best.

Det er lettere for skoleklasser å komme til Vitenfabrikken og gjøre sine egne observasjoner, enn å sende dem i buss til et teleskop langt borte.

- Vi har planetariet, men det er jo ikke de virkelige himmellegemene, sa Persson. - Når vi lærer barn og unge naturfag, må vi vise dem at vi ikke jukser.

Signerte til trommevirvler

Deretter signerte Kavli-prisvinnerne hver sin flate på et polyheder av metall, til lyden av virvlende trommer. Polyhederet skal stå over teleskopene for å beskytte dem mot vær og vind.

Signaturene vil bli gravert inn i metallet. Vitenfabrikken håper at det vil komme flere signaturer av berømte besøkende senere.

Etter åpningen av observasjonsterassen holdt romfartsekspert Erik Tandberg et kåseri om utviklingen av teknologi og innovasjonen som romfarten har stått for.

Det hele ble rundet av med en visning av Vitenfabrikkens planetarium av professor Per Amund Amundsen ved Universitet i Stavanger.

Vitenfabrikken og Kavli-prisen

Bygningen med den helt spesielle glassfronten i Storgata i Sandnes er en del av Jærmuseet. Vitenfabrikken består, i tillegg til observasjonsterassen, av et planetarium, utstillingsarealer, auditorium og kaféen Hjerneføde.

Kavliprisen deles ut annethvert år i Oslo av Det Norske Videnskaps-Akademi. Prisen ble initiert av den norsk-amerikanske forretningsmannen Fred Kavli.

Bak Kavliprisen står den amerikanske forskningsstiftelsen The Kavli Foundation, Det Norske Videnskaps-Akademi og Kunnskapsdepartementet.