Forskere føler seg presset

Flere enn sju prosent av forskerne har opplevd konflikt i forhold til oppdragsgiver omkring publisering. Det viser ny undersøkelse.

Publisert

Det er Sekretariatet til de forskningsetiske komiteer som har foretatt udersøkelsen.

Forskningsleder Matthias Kaiser sier at oppdragsgiveren langt oftere enn forskeren selv ønsker å hemmeligholde resultatene. Økonomisk vinning og patent på produkter er verdier som ofte overkjører forskernes etiske rolle som formidlere av kunnskapen.

- Dette er alvorlig. Formidling har en vesentlig rolle i all slags forskning, både som et samfunnsansvar og kvalitetssikring, sier Kaiser til Universitas.

Ble presset

- Det er helt utenkelig at jeg ville bøyd meg for press. Jeg har ingen forståelse for at bedrifter og andre aktører ønsker å skjule resultater for offentligheten, sier overlege og professor i barnemedisin ved Universitetet i Oslo, Ola Didrik Saugstad.

I 1992 ble han utsatt for trusler og beskyldninger da han meldte fra om mulige uregelmessigheter i et medisinsk forskningsprosjekt, der et barn hadde dødd. Han er således ikke ukjent med forskerens dilemma når det gjelder etiske prinsipper og press fra oppdragsgivere.

Ikke kommersielle oppdragsgivere

Saugstad sier til Universitas at forskere ikke bør bruke tid på kommersielle oppdragsgivere.

- Forskningen skal komme andre til gode. Jeg forsker ikke for å bli rik, sier han.

Seniorøkonom i ECON (Senter for økonomisk analyse AS) Per Schreiner har liten forståelse for Kaisers og Saugstads strenge formidlingssyn.

Kan bestemme over resultatet

- Det ligger i kortene at bedrifter som betaler kan bestemme over resultatet. Det gir ikke mening å hele tiden skulle publisere de utredningene de har kjøpt, sier Schreiner.

Kaiser mener på sin side at et slikt syn kan få alvorlige konsekvenser.

- Miljøskader kan for eksempel forties i frykt for å tape penger, sier han og mener at det ligger i selve definisjonen av forskning at den skal være tilgjengelig for publikum. Dette mener Kaiser er et grunnleggende etisk prinsipp.

Imidlertid legger han til at forskning innen følsomme temaer som sikkerhetspolitikk hører til de få unntakene.