- Ikke likestilling i ledende tidsskrifter

De ledende tidsskriftene Science og Nature inviterte bare 3,8 prosent kvinner til å skrive artikler om jord- og miljøfag i 2010 og 2011. - Skuffende lavt, sier leder i Komité for kjønnsbalanse i forskning.

Publisert
Faksimile: Forsiden på Nature 3.juni 2004.
Faksimile: Forsiden på Nature 3.juni 2004.

Science og Nature er begge blant verdens mest prestisjetunge naturvitenskapelige tidsskrifter.

Til spaltene Perspectives og News & Views inviterer de forskere til å skrive artikler hos seg, i motsetning til de vitenskapelige artiklene som blir antatt på vanlig måte.

Her er kvinneandelen svært lav, og Nature og Science burde invitert et mer representativt antall kvinnelige forskere til å skrive, mener forskere som har gjort en kartlegging av dette i 2010 og 2011.

Det kan bety mye for karrieren å få bli invitert til å skrive i et av disse tidsskriftene.

Derfor er det synd at kvinnene er underrepresentert blant de som blir spurt, mener forskerne Daniel Conley og Johanna Stadmark ved Lunds Universitet i Sverige, som har skrevet innlegg om dette i Nature.

Lav kvinneandel

Conley og Stadmark har delt de inviterte artiklene inn i tre fagfeltskategorier: Biological and chemical sciences, Physical sciences og Environmental sciences.

Lund-forskerne havner begge i den siste kategorien selv, da de jobber ved Geologiska institutionen ved det svenske universitetet.

Det var også på dette fagfeltet at kvinneandelen var minst, ifølge opptellingen deres.

I spaltene News & Views i Nature og Perspectives i Science utgjorde kvinner bare 17,3 prosent av forfatterne i kategorien for biologi og kjemi. I fysikkategorien var andelen enda mindre; bare 8,1 prosent. I jord og miljø-kategorien var det bare 3,8 prosent kvinner som var invitert.

I Perspectives i Science var andelen jevnt over litt høyere enn i Natures News & Views.

- Skuffet

- Jeg er ikke overrasket over at de inviterer flere menn enn kvinner, men synes andelen inviterte kvinnelige forskere er skuffende lav, sier Gerd Bjørhovde i en e-post til forskning.no.

Bjørhovde er professor i engelsk litteraturvitenskap ved Universitetet i Tromsø, og er leder i Komité for kjønnsbalanse i forskning.

Hun ønsker å tro at to så tunge tidsskrifter som Science og Nature gjør et grundig arbeid med å finne fram til forskerne de inviterer til å skrive hos seg, men mener den lave kvinneandelen som de svenske forskerne viser til kan gi inntrykk av noe annet.

- Det kan virke som om de har funnet “sine” forskere å invitere - og da er det jo litt mer arbeid involvert i å finne frem til nye, sier hun.

Faksimile av forsiden på Science for januar 2011. (AAAS)
Faksimile av forsiden på Science for januar 2011. (AAAS)

Sammenlignet med USA-forskere

For å finne ut hvor stor kvinneandelen burde ha vært for å være representativ blant forskere, sammenlignet Lund-forskerne tallene med andelen kvinner blant forskere i USA.

Denne kvinneandelen var mye høyere, skriver de i Nature-innlegget. I kategorien for biologi og kjemi var det 32 prosent publiserende kvinnelige forskere, i fysikk var andelen 16 prosent, mens det i jord-  og miljøkategorien var 20 prosent kvinner.

Da Nature også I 2005 ble kritisert for at for få kvinner ble gitt mulighet til å skrive en annen type inviterte artikler (Insight), begynte de å invitere flere kvinner, påpeker forskerne i en pressemelding fra det svenske universitetet.

Ønsker riktig kjønnsbalanse

forskning.no har ikke lykkes I å få en kommentar fra Science om tallene, men Nature uttrykker at de er enig med Lund-forskerne i at andelen forfattere i News & Views-spaltene deres bør gjenspeile kvinneandelen blant forskerne generelt, i sin kommentar til funnene.

I en e-post til forskning.no skriver Nature at de tar analysen imot med takk og tar kritikken alvorlig.

Imidlertid mener de at tallene på kvinnelige forskere i USA ikke nødvendigvis er representativt for resten av verden, og at det derfor kanskje ikke er et riktig grunnlag å sammenligne andelen kvinner i News & Views-spaltene med.

De skriver:

Vi noterer at analysen sammenligner prosentandelen av kvinner i News & Views med prosentandelen av alle kvinnelige forskere I USA. Imidlertid er den store majoriteten av forfatterne i News & Views professorer, og er invitert av oss fra hele verden.

Selv om det er vanskelig å si akkurat hvor stor prosentandelen av kvinnelige professorer er på verdensbasis, tror vi at den er betydelig lavere enn I USA. Vi holder på å innhente informasjon om antall kvinnelige professorer verden over, og dersom vi skulle finne at News & Views underrepresenterer kvinner, skal vi definitivt gå inn for å få en bedre balanse.

Ond sirkel?

De svenske forskerne tar selv med i betraktning av kvinneandelen blant forskere i USA kan være høyere enn verden generelt.

De mener samtidig at andelen av kvinner som blir invitert til å skrive disse artiklene i Science og Nature er såpass lavt at de likevel tillater seg å hevde at kvinner er underrepresentert.

Følgene av skjevheten er alvorlige, ifølge Conley og Stadmark, som antyder at det dessuten kan være en sammenheng mellom kvinnelige forskere som synliggjøres gjennom ledende tidsskrifter, og hvor mange kvinner det blir i akademiske toppstillinger.

- Følgen blir at kvinner ikke synliggjøres på samme måte som menn og ikke får samme mulighet til å gå videre i karrieren sin.

- Med færre kvinner i høyere posisjoner i forskningen øker risikoen for at samfunnet går glipp av viktig kompetanse, skriver de i pressemeldingen fra Lunds Universitet.

- Bør pålegge seg selv ansvar

Gerd Bjørhovde leder Komité for integreringstiltak - kvinner i forskning (2010-2013).
Gerd Bjørhovde leder Komité for integreringstiltak - kvinner i forskning (2010-2013).

Gerd Bjørhovde er på sin side ikke så opptatt av av prosentandelen inviterte kvinnelige forskere i tidsskriftene må være akkurat den samme som andelen kvinnelige forskere i verden.

Hun er mer opptatt av variasjonen generelt.

- Jeg synes absolutt at disse tidsskriftene burde være opptatt av å få en bedre fordeling på hvem de spør, og dermed også mer bredde i utvalget.

Selv om de amerikanske tidsskriftene ikke kan pålegges et ansvar for å invitere flere kvinner, mener  Bjørhovde at det er et ansvar de burde føle og pålegge seg selv.

- Vi snakker tross alt om noen av verdens mest prestisjefylte og dermed mektigste publikasjoner. De er jo opptatt av forholdet mellom vitenskap og samfunn og dette har definitivt med denne problemstillingen å gjøre.

- Slike “små” skjevheter er ellers med på å opprettholde den store skjevfordelingen mellom kvinner og menn i forskningen, sier hun til forskning.no.