Vitenskapskafé om Holocaust-benektelse

Førstkommende torsdag er det ny Vitenskapskafé i Oslo, og denne gang er det Holocaust-benektelse som står på programmet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Rolf Hobson, Øystein Sørensen og Nils Roll-Hansen skal se hva vi kan lære av dette ekstreme eksempelet på hvordan vitenskap ikke skal bedrives.

Det er mange feller å gå i når man driver med forskning, enten man skriver en skolestil eller en doktorgradsavhandling. Én av de verste forskerfellene er å bestemme seg for konklusjonen på forhånd, og deretter lete etter data som underbygge det man allerede “vet”.

Mange vanlige forskere har nok havnet i denne fella, men ikke noe sted er dette problemet illustrert bedre enn i historiens aller verste “vitenskap” - Holocaust-benektelse.

Løgner som industri

“Holocaust-revisjonismen”, som den ynder å kalle seg selv, er en hel liten industri (med forgreninger i Norge) som gir ut fotnotetunge tidsskrifter, tykke bøker, spiller inn dokumentarfilmer, arrangerer seminarer og lager profesjonelt utseende nettsider. Alt med samme formål: Å overbevise oss om at naziregimets industrielle folkemord på jøder og andre minoriteter ikke fant sted.

Det som gjør Holocaustbenektelse verre enn tvilsomme mirakelkurer eller ville påstander om at jorda er flat (eller skapt for 10 000 år siden), er benekternes politiske agenda. For du kan jo selv tenke deg hvor mennesker som forsøker å fjerne nazismens mest groteske utslag fra historiebøkene, står politisk.

Men det er ikke først og fremst det politiske som gjør at Vitenskapskafeen tar opp dette med Holocaustbenektelse. Snarere er det snakk om en måte å vise hvor viktig det er å være bevisst hvilke metoder man bruker når man driver med vitenskap.

Noen ganger ser man tingene klarest når man tar dem til sin ytterste konsekvens, og lenger ut enn Holocaust-benektelse kommer man neppe. Så hva kan dette eksempelet på hvordan man ikke skal drive forskning, lære oss om hvordan forskning bør drives?

Kunnskapsrike gjester

Nils Roll-Hansen er professor i filosofi og spesialist på vitenskapsteori. Han skal snakke om hvordan man kan plukke fra hverandre Holocaustbenektelse, og samtidig lære publikum hvordan de skal plukke fra hverandre andre påstander og “vitenskapelige” tenkemåter som ikke holder vann.

Øystein Sørensen er professor i historie, og skal lære kafeens gjester litt om hvordan man i det hele tatt kan vite at noe har skjedd.

Rolf Hobson er seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, og sannsynligvis den nordmann som kan mest om Holocaust-benektelse. Hobson er også tilknyttet Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge.

Tid og sted

Tiden er torsdag 31. mars klokka 18:00, og stedet er Oseania, i Prinsens gate 22 i Oslo. Arrangementet er som vanlig helt gratis (med mindre du velger å benytte deg av Oseanias kjøkken eller bar).

Hvis du er en av Vitenskapskafeens mange faste gjester, bør du legge merke til at arrangementet er på en torsdagskveld, og ikke på en onsdag.

Mer informasjon finner du på Vitenskapskafeens nettsider

Powered by Labrador CMS