Vikingforskning seiler østover

Vi bør forske mer på vikingenes forhold til Øst-Europa, mener arkeolog Terje Gansum, som i helgen guidet arkeologer fra hele Europa gjennom vikinglandet Vestfold.  

Publisert
Terje Gansum med tilhørere foran en av gravhaugene i Borre. (Foto: Bjørnar Kjensli)
Terje Gansum med tilhørere foran en av gravhaugene i Borre. (Foto: Bjørnar Kjensli)

Vi står ved inngangen av en ny era innen vikingforskning, tror Terje Gansum. Han er arkeolog og leder for forvaltning av kulturminner i Kulturarv, som er en del av Vestfolds fylkesadministrasjon.

Han mener feltet til nå har vært preget av moderne politiske tanker, og at forskningsmiljøene har vært mest innstilt på å sette vikingene inn i en vest-europeisk sammenheng.

- Funnene som er gjort her i Borre har klare linker til land øst for Norge. De funnene som ligner mest på de fra Borre er gjort i Sverige, Russland, Latvia og Litauen.

- Dette er noe som ikke har blitt kommunisert godt i forskningslitteraturen til nå, og det har nok å gjøre med den kalde krigen, sa Gansum søndag, da han var guide for en gruppe arkeologer fra hele Europa.

De busset gjennom Vestfold i regi av European Association of Archaeologists sin årlige konferanse, som ble holdt i Oslo i forrige uke .

Vikingkongenes familiebånd

Vi vet fra skriftlige kilder at noen av vikingkongene, som Olav Haraldsson og Olav Tryggvasson, var i familie med aristokratiske familier fra Øst-Europa.

Gansum mener fremtidig samarbeid på tvers av landegrenser vil kunne gi mye ny kunnskap om dette.

- Jeg tror vi vil komme lenger på dette feltet når vi greier å skru av dette synet og kan samarbeide mer med våre kollegaer i øst.

Første dokumenterte vikingskiputgravning

Gasnsum guidet gruppa gjennom Vestfold, der de arkeologiske vikingstedene ligger på rad.

Ved Midgard historisk senter i Borre i Horten kommune finner man sju store gravhauger og én gravrøys samt en rekke gjenstander som er gravd ut i området.

- Her i Borre var det første stedet der arkeologer gravde ut et vikingskip og dokumenterte det. Det var i 1852.

- Vi vet at folk gravde opp vikingskip også før dette, på andre siden av fjorden på midten av syttenhundretallet, men fra disse utgravingene finner vi ingen dokumentasjon, kunne Gansum fortelle.

Tro Oseberg-kopi

I Tønsberg holder arkeologer og båtbyggere, med god hjelp fra rundt 100 frivillige, på å rekonstruere Osebergskipet.

I motsetning til de fleste tidligere rekonstruksjoner, bygges skipskopien denne gangen med vikingverktøy, og hele prosessen fra start til slutt er gjort på ekte vikingvis.

- Dette er svært spennende, sa Nikolaj Khan fra selskapet Vyatka archaelogical expedition i Russland.

Han var på arkeologikonferansen i Oslo for å holde et innlegg om sølvsmykker fra vikingtiden, men lot seg fascinere av Oseberg-rekonstruksjonen som nå gjøres.

Koreansk-russiske Nikolaj Khan synes vikingene hadde mange imponerende tekniske løsninger. (Foto: Bjørnar Kjensli)
Koreansk-russiske Nikolaj Khan synes vikingene hadde mange imponerende tekniske løsninger. (Foto: Bjørnar Kjensli)

- Det er fint å se hvordan vikingene, for over tusen år siden, løste teknologiske problemer. Noen av disse problemene sliter vi fortsatt med i dag, og det er tydelig at vikingene var svært fingernemme, for de har noen riktig gode løsninger.

- Dette er skip som kan seile over Atlanteren og Middelhavet, og helt fra Newfoundland til det kaspiske hav, og i elver som Volga og Dnepr. Det er helt utrolig å tenke på, sa Khan til forskning.no.

Likte alt like mye

Alzbeta Danielisova, arkeolog ved Institute of Archeaeology CAS i Tsjekkia, forsker til daglig på jernalderen, som er perioden fra 500 år f.kr. til år 850. Hun var i Oslo for å holde et foredrag om forholdet mellom jernaldersamfunn og landskap.

Hun interesserer seg også for overgangen mellom jernalder og vikingtid.

- Jeg har vært med på en del gjenskapinger av ulike slag og scener fra vikingtiden, så dette feltet er noe jeg føler meg nært knyttet til, sa den tsjekkiske forskeren.

Alzbeta Danielisova fra Praha foran den halvferdige rekonstruksjonen av Osebergskipet i Tønsberg. (Foto: Bjørnar Kjensli)
Alzbeta Danielisova fra Praha foran den halvferdige rekonstruksjonen av Osebergskipet i Tønsberg. (Foto: Bjørnar Kjensli)

Slike gjenskapninger går ut på å kle seg ut i perioderiktige klær og spille ut en historisk hendelse.

Danielisova synes det er vanskelig for å svare på hva hun liker best av gravhaugene og rekonstruksjonen av Osebergskipet.

- Jeg liker alt sammen like mye, sier hun.

Vikingturisme i Vestfold

Interessen for vikingtiden er stor i Europa og resten av verden, og Terje Gansum mener Norge bør satse mer på vikingturisme.

- Vestfold har satt seg som mål å bli vikingfylke nummer én, og det skal vi få til.

Han mener Norge må tenke større, og at man ikke kan regne med at turister skal stoppe langs Vestfoldsveiene for å se på gravhauger på egen hånd.

Da passer det bra at National Geographic Channel har bestemt seg for å lage en dokumentarfilm om rekonstruksjonen av Osebergskipet.

Oseberg-kopien er planlagt ferdig i løpet av våren 2012.