Hva er Kavli-instituttene?

Den norskfødte milliardæren Fred Kavli støtter et utvalg av fremragende forskningsgrupper ved ledende universiteter i verden. Disse Kavli-instituttene jobber med grunnleggende spørsmål innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fred Kavli

Fred Kavli vokste opp i Eresfjorden i Romsdal, og utdannet seg til sivilingeniør i teknisk fysikk ved Norges tekniske høgskole i Trondheim.

I 1958 startet han Kavlico Corporation i Los Angeles i USA. Firmaet lager sensorer for fly, biler og romfartøyer, og var i 2000 verdt over 300 millioner dollar.

Da solgte eneeier Kavli virksomheten, og brukte verdiene til å starte Kavli Foundation, en stiftelse som har som mål å fremme forskning innen nanovitenskap, nevrovitenskap og astrofysikk.

Les portrett av Fred Kavli

Etter oppveksten og utdannelsen i Norge, dro NTH-fysikeren Fred Kavli til USA, hvor han bygde opp forretningsimperiet Kavlico Corporation. I 2000 solgte Kavli konsernet og satt igjen med en milliardformue.

Denne kapitalen brukte milliardæren til å opprette Kavli Foundation, en stiftelse som skal fremme langsiktig grunnforskning innen nanovitenskap, nevrovitenskap og astrofysikk.

Den største investeringen til Kavli Foundation er Kavli-instuituttene - fremragende forskningsmiljøer ved noen av verdens ledende universiteter.

Stiftelsen donerer en oppstartsum på rundt 45 millioner til hvert nytt Kavli-institutt, på betingelse av at universitetet selv satser stort på instituttet. Slik ønsker Kavli Foundation å bygge robuste forskningsmiljøer.

Store utfordringer

Det første Kavli-instituttet ble opprettet i 2001, og planen er at det til slutt skal bli rundt 20 slike forskningsinstitutter, spredt i flere land og verdensdeler.

- Målet mitt med disse instituttene er å støtte grensesprengende forskning. Jeg føler at det er spesielt viktig å forfølge de mest vidtrekkende muligheter og utfordringer, og å søke svar på de mest grunnleggende spørsmål, sier Kavli.

Astrofysikk, nevrovitenskap og nanovitenskap er forskningsområder som går på tvers av gamle faggrenser, men det er nettopp innen slike felt at vi finner de største utfordringene for dagens og framtidas forskere.

Allerede etablerte miljøer

Kavli Foundation oppretter ikke nye forskergrupper. Fagmiljøene som blir valgt ut som Kavli-institutter er derimot etablerte miljøer som allerede har vist at de er ledende på sine områder.

- Generelt søker vi etter de beste vitenskapelige teamene, støttet av de sterkeste organisasjonene, sier Kavli, og forteller at det ligger et grundig arbeid bak utvelgelsen av hvert eneste institutt.

- Som oftest begynner prosessen ved at David Auston, presidenten for Kavli Foundation, drar til et aktuelt universitet. Han diskuterer med dem og utforsker mulighetene. Senere besøker jeg institusjonen selv, og vi bestemmer oss for hva vi skal gjøre.

Siste ord har Kavli selv.

- Dette er anvendelsen av mitt livsverk. Jeg delegerer ikke bort de store avgjørelsene i stiftelsen til andre. Men jeg får selvfølgelig svært god veiledning og informasjon fra David Auston og styrelederne, som stort sett er forhenværende universitetspresidenter.

Stoler på instituttene

Når Kavli har valgt ut et forskningsmiljø han vil satse på, bevilger stiftelsen en fast sum til institusjonen, slik at den kan oppgradere forskergruppa til et permanent Kavli-institutt. Vanligvis får instituttene rundt 7,5 millioner dollar, altså omtrent 45 millioner kroner.

Forutsetningen er imidlertid universitetet selv må satse minst like mye på Kavli-instituttet sitt. Det kan gjøres på mange måter. Institusjonene kan for eksempel ansette flere folk, skaffe gode forskningsfasiliteter eller bidra med pengestøtte.

Slik håper stiftelsen å sikre at institusjonene engasjerer seg og tar langsiktig ansvar for forskningsmiljøene.

Kavli Foundation stiller likevel få krav når det gjelder selve forskningen. Forskerne er selv frie til å velge hvilke spørsmål de vil utforske, og hvordan de vil gjøre det.

- Vi vil ikke fortelle instituttene hva de skal foreta seg. Vi har valgt de dyktigste forskningsmiljøene, og regner med at de selv finner den beste veien framover, sier Kavli.

Nobelpriser

Det er nok for tidlig å si noe sikkert om hva Kavli-instituttene kan bidra med i framtidas forskning. Men de har utvilsomt begynt godt. Forskere fra Kavli-institutter har allerede mottatt hele tre Nobelpriser.

Richard Axel fra Kavli Institute for Brain Science ved Columbia University fikk Nobelprisen i medisin/fysiologi i 2004.

David Gross fra Kavli Institute for Theoretical Physics ved UC Santa Barbara fikk Nobelprisen i fysikk i 2004 sammen med Frank Wilczek fra Kavli Institute for Astrophysics and Space Research ved Massachusetts Institute of Technology.

Disse Kavli-instituttene er opprettet så langt:

  • The Kavli Institute for Theoretical Physics ved University of California Santa Barbara
  • The Kavli Institute for Particle Astrophysics and Cosmology ved Stanford University
  • The Kavli Institute for Cosmological Physics the University of Chicago
  • The Kavli Institute for Astrophysics and Space Research ved Massachusetts Institute of Technology
  • The Kavli Nanoscience Institute ved the California Institute of Technology
  • The Kavli Institute ved Cornell for Nanoscale Science
  • The Kavli Institute of Nanoscience ved Delft University of Technology i Nederland
  • The Kavli Institute for Neuroscience ved Yale University
  • The Kavli Institute for Brain Science ved Columbia University
  • The Kavli Institute for Brain & Mind ved the University of California San Diego
  • Kavli Institute for Bionano Science and Technology ved Harvard University
  • Kavli Institute for Astronomy and Astrophysics ved Peking University
  • Kavli Institute for Theoretical Physics China ved the Chinese Academy of Sciences
  • Kavli Institute for Cosmology ved University of Cambridge
  • Kavli Institute for Systems Neuroscience ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet

 

Powered by Labrador CMS