Forskning.no var til stede da Oslo Imaging and Therapy Laboratory åpnet i Domus Medica ved Rikshospitalet på Gaustad denne uken.

Viserektor Per Morten Sandset ved Universitetet i Oslo sto for den høytidelige snorklippingen torsdag.

Sandset presenterte stolt en ny PET-CT-skanner, som vil gjøre det mulig å forske frem mer persontilpasset, medisinsk behandling av kreft ved Syklotronsenteret.

– Dette er av høy verdi for å utvikle bedre behandling for kreft og andre sykdommer raskere, og kanskje til og med til en lavere kostnad, sa Sandset.

Skanneren til 10 millioner kroner er forært av farmasikonsernet Bayer.

Kan utvikle skreddersydd behandling raskere

Det tar vanligvis fem til ti år å utvikle en ny, treffsikker behandling mot kreft. Håpet er at den nye skanneren kan forkorte tiden betraktelig.

Ved å teste ut ulike medikamenter på mus, kan forskerteamene få mulighet for å sette i gang kliniske studier raskere.

Forskerne bruker radioaktive isotoper for å spore medikamentene, og skanneren avdekker hvor treffsikre de ulike molekylkandidatene er.

– Vi følger med på hvor de radioaktive stoffene havner i kroppen, om de havner i svulsten eller andre steder. Målet er akkumulering i svulsten, forklarer Alexander Kristian i Bayer.

Ved å gå videre med de mest lovende variantene, kan de redusere antall kliniske pasientstudier med medikamenter som kanskje feiler.

Lager radioaktive isotoper

Det som er spesielt med denne skanneren, er at den kan tåle høye energinivåer, og dermed kan behandle alle isotoper, forklarte Alexander Kristian hos Bayer.

Den har en styrke på 1,5 tesla. Tesla er et mål for sryken på et magnetfelt.

Vegard Torp Lien har doktorgrad i kjemi og jobber ved Norsk medisinsk syklotronsenter. Til forskning.no forklarer han hvordan de jobber.

– Først lager vi radioaktive isotoper som kan spores av PET-skanneren i kliniske studier på dyr, som mus. Så bedøves dyrene, og de radioaktive stoffene injiseres. Dyrene skyves inn i skanneren, som avbilder hvor i dyret stoffene havner, sier han til forskning.no.

Skanneren avbilder de radioaktive stoffene som ulike farger inne i dyret.

Isotopene målrettes mot enzymer

Målet er at stoffene går direkte til svulsten, uten å skade andre organer. Forskerne kan bruke de radioaktive stoffene både til diagnostisering - å avdekke hvor dyret har svulster, og se om medisiner treffer målet.

– Isotopene finner svulstene fordi de utskiller mye av visse enzymer, som isotopene trekkes mot, forklarer Lien.

De radioaktive isotopene brukes også til behandling. Eller teamet kan feste isotopene til elektromagnetisk alfastråling, med radium og thorium.

Teamet kan så sjekke om behandlingen fører til at svulstene krymper.

Unngår kliniske forsøk som feiler

Ulike legemidler kan virke forskjellig på svulster i ulike deler av kroppen.

– Med skanneren kan forskerne sjekke de ulike «kandidatene» innen molekyler, og gå videre med de som er mest lovende, sa Syed Nuruddin under åpningen. Han er koordinator for laboratoriet, og forsker ved Norsk Medisinsk Syklotronsenter.

De slipper å gjøre flere kliniske forsøk som feiler, tilføyde han.

Medisiner kan utvikles raskere ved at forskerne langt tidligere kan avbryte videre forsøk med medikamenter som ikke virker så godt.

– Håpet er å korte ned tiden fra vi finner et effektivt legemiddel, til det kan tas i bruk i behandlingen, sier Lien.

Videre studier på mennesker gjøres i andre større skannere på sykehus.

Strenge prosedyrer for å beskytte forskerne

Sikkerhetsprosedyrene er strenge for å beskytte forskerne mot stråling.

I den delen av laboratoriet der de driver med radioaktive isotoper, må forskerne følge strenge prosedyrer. De må gå i beskyttelsesdrakt, gå med geigerteller som måler stråling, og et dosimeter som viser stråling over tid.

Det er bygget sluser hvor de må gjennom prosedyrer på vei inn og ut av laboratoriet.

Skanneren skal også brukes til forskning på bedre behandling av hjertesykdommer og nevrologiske sykdommer, som Alzheimers.

Samarbeid med legemiddelselskap

Den nye PET/SPECT-CT-skanneren står til tjeneste i Oslo takket være et akademia-industri-samarbeid mellom Bayer og Norsk Medisinsk Syklotronsenter.

Den er finansiert av Bayer, som har hovedkvarter i Tyskland. Skanneren skal både støtte forskning ved universitetet og Bayers norske virksomhet.

Bayer er et stort multinasjonalt kjemisk, farmasøytisk og bioteknologisk konsern.

Et fagmiljø på 50 personer kan benytte skanneren til forskning, og de samarbeider med hele seks farmasiselskaper.

Kort halveringstid

De radioaktive isotopene de bruker, er primært fluor 18 ( (18F), karbon 11 eller gallium 68, forklarer Lien.

Disse radioaktive isotopene har kort halveringstid, det vil si tiden det tar før halvparten av det radioaktive stoffet er brutt ned. Halveringstiden i disse isotopene er mellom 20 minutter og to timer.

– Derfor må forskerne jobbe raskt når de først har injisert stoffet, sier Lien.

Men det er fortsatt litt tid igjen etter at halveringstiden er nås. For et stoff med halveringstid på 20 minutter, er det fortsatt 10 minutter igjen før en firedel av stoffet forsvinner.