Onsdag ble det kunngjort at Norge skal bidra med penger og kompetanse til et gigantanlegg for materialforskning i Lund i Sverige. Anlegget sammenlignes med atomfysikksenteret CERN på dette feltet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Slik ser svenskene for seg at ESSS i Lund vil se ut når det er ferdig. Man kan skimte Øresundbroen i bakgrunnen. (Illustrasjon: ESSS)"
European Spallation Source (ESS)
Vil stå ferdig i Lund 2018-19, og vil koste om lag 13 milliarder, regnet i norske kroner.
Av dette, vil Norge bidra med 2,5 prosent av finansieringen.
Anlegget vil inneholde en stor reaktor som skal frigjøre store mengder nøytroner.
Teknikken kalles spallasjon, som er en prosess hvor hver atomkjerne splintres i flere mindre deler ved bombardement med hurtige protoner i en akselerator.
Bruken av nøytronene sammenlignes med et stort mikroskop, der man ved hjelp av nøytronene, istedet for lys, skal studere materialer.
Med reaktoren skal man kunne se atomer, og bygge opp nye materialer og stoffer med høy grad av presisjon.
Planen er at laboratoriet blant annet vil bidra med svar og løsninger til forskning innen helse, miljø, ren energi og transport.
Kilde: ESS
Norge skal inngå samarbeid med det nye gigantanlegget for materialforskning som skal bygges i Lund, European Spallation Source Scandinavia (ESSS).
Det er Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller utenfor Oslo, som med sin forskningsreaktor og arbeid med å utvikle blant effektive solceller, skal bidra med kompetanse og forskning til det europeiske samarbeidsprosjektet.
- Dette er stort og framtidsrettet, og en fantastisk mulighet å få være med på å utvikle et slikt verktøy som ESSS vil bli, sier minister for høyere utdanning og forskning, Tora Aasland til forskning.no.
ESSS skal ha bidragsytere fra mange land i Europa.
- Dette er århundrets forskningssatsning på materialforskning som vi får være med på, sier Kjell Bendiksen, som er administrerende direktør for IFE.
Sverige og Norden som sentrum
Etter konkurranse med blant annet Ungarn og Spania, ble det i mai klart at Lund i Sverige skulle bli åstedet for det nye gigantanlegget. At Norge nå skal bidra med kompetanse og penger, mener Aasland er bra.
- Det gleder meg at dette får et nordisk preg. Prosjektet vil sikre norsk forskning bedre tilgang på utstyr og god infrastruktur. I tillegg vil forskningen være svært viktig for utviklingen av alternative energikilder som vindkraft og solkraft, sier hun.
"Minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland. (Foto: Marianne Nordahl)"
Aasland forklarer også hvorfor det er nettopp IFE som skal være samarbeidspartneren til ESSS i Norge.
- Det er nesten litt paradoksalt, men det er reaktoren her på Kjeller, som tidligere fokuserte på kjernekraft, som nå er den mest lovende aktøren innenfor rene energikilder i Norge, sier hun.
Aasland tror ESSS i Lund vil virke samlende på forskere i Skandinavia og Europa, og mener det vil kunne sammenlignes med atomfysikksenteret CERN i Sveits.
- Det vil virke som en magnet, og vil kunne gi arbeidsplasser til 5000 forskere, sier hun.
Lang reaktorhistorie
Reaktoren Jeep I på Kjeller og atomreaktoren i Halden, ble bygget på 50-tallet for blant annet å prøve ut reaktorteknikk, og å utvikle kompetanse på kjerneenergi.
Etter hvert ble det behov for en mer driftsikker forskningsreaktor med større eksperimentelle muligheter, og Jeep II ble bygget på Kjeller.
Jeep II-reaktoren er den største nøytronkilden til vitenskapelig bruk i Norden i dag.
Det er den som nå skal stilles til rådighet for den svenskene som skal bygge ESSS i Lund, slik at forberedende undersøkelser kan gjøres her, for så å overføre prosjektene til reaktoren i Sverige.
I tillegg skal IFE bidra med kompetanse på blant annet solcelleforskning. I april åpnet nemlig Norges største solcellelaboratorium her. (Les mer om solcellelaboratoriet her.)
Annonse
[gallery:1]
Knuslete av Norge?
Det forventes at et femtitalls forskere og stipendiater etter hvert vil være tilknyttet ESSS-virksomheten på IFE.
Administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, tror at forskningssenteret i Lund i tillegg vil skape et gunstig skandinavisk forskningssamhold.
Forskningsrådet anbefalte regjeringen å støtte ESSS-prosjektet. Han tror imidlertid at regjeringen har vært litt engstelige for å gjøre satsningen til en for stor post på forskningsbudsjettet.
- Vi har nok gått inn med et minimum av det vi måtte for å være med, men kanskje man har vært redd for at det ville stjele litt av veksten andre steder, sier han til forskning.no.
Av budsjettet på 13-14 milliarder bare for byggingen av anlegget, skal Sverige finansiere omtrent halvparten, mens resten skal betales av EU, i følge IFE. Norge skal bidra med 2,5 prosent av finansieringen. Kunne vi ha bidratt mer?
- Det er en riktig dosering, og vi mener det er akkurat det som skal til for å få oss med, sier Tora Aasland.
- Og jeg er sikker på at vi får mye igjen for de pengene, sier hun til forskning.no
