- Utstyrsmangel et problem i mange år

Mange av landets universiteter og høyskoler sliter med gamle, utrangerte bygninger og mangel på avansert utstyr. Nå håper de på mer penger på statsbudsjettet.

Bygningene ved Naturhistorisk museum på Tøyen skriker etter oppgradering. Det trenger vi ekstra penger til, sier rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen. (Foto: Per E. Aas/NHM/UiO)
Bygningene ved Naturhistorisk museum på Tøyen skriker etter oppgradering. Det trenger vi ekstra penger til, sier rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen. (Foto: Per E. Aas/NHM/UiO)

Hva menes med forskningsinfrastruktur?

  • Vitenskapelig utstyr: basisutstyr som alle institusjoner må ha og mer avansert utstyr til særskilte forskningsformål.
  • Storskala forskningsfasiliteter: større enn vanlige laboratorier eller forskningsinstallasjoner.
  • Elektronisk infrastruktur: avanserte løsninger for lagring, håndtering og overføring av data.
  • Vitenskapelige databaser: strukturerte, systematiserte, digitalt lagrede data.
  • Vitenskapelige samlinger: objekter av en viss type som er systematisert og gjerne digitalisert med tanke på vitenskapelig anvendelse. F.eks. biblioteker og biobanker.

 

Kilde: Klima for forskning. St.meld. nr. 30 (2008-2009)

Etterslepet i investeringer i moderne infrastruktur er en hovedutfordring for norsk forskning, ifølge Forskningsrådet.

- Det som er viktigst nå er byggene på Naturhistorisk museum på Tøyen, der byggene skriker etter renovering. Også bygget på Bygdøy som huser vikingskipene har et stort behov for oppgradering.

- Generelt har vi også her på campus Blindern et stort etterslep på vedlikehold, og på kjemi og farmasi trenger vi helt nye bygg.

Det sier Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo til forskning.no.

Etterslep

I Forskningsrådets nasjonale strategi for forskingsinfrastruktur 2008-2017, anslås behovet for utstyr og infrastruktur i den offentlige delen av forskningssektoren for perioden 2008-2017 til nesten 11 milliarder kroner.

I forskningsmeldingen Klima for forskning (2009) strekker man seg til å karakterisere investeringene som relativt lavt prioritert de senere årene.

Omfanget av etterslepet blir tydeligere når det videre påpekes at det er behov for investeringer i alle typer infrastruktur.

Norske forskningsmiljøer må kunne tilby både tidsmessig og unik forskningsinfrastruktur for å fremstå som attraktive partnere i internasjonale forskningsprosjekter, understreker Forskningsrådet i Store satsinger 2013, som er et årlig dokument med vektige innspill til departementenes arbeid med statsbudsjettet.

Ottersen er enig.

- Vi ligger et stykke vekk fra verdens veikryss, og da må vi ha topp infrastruktur for å være attraktive. Sånn som det er nå, ligger vi et godt stykke unna å være der, sier han.

Ønsker ny aula i Bergen

Rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, anslår at vedlikeholdsetterslepet for vitenskapelig utstyr og infrastruktur ved UiB kan være på rundt 2,5 milliarder kroner.

Han mener etterslepet har negative konsekvenser, ikke bare for Universitetet i Bergen, men som Norge som forskningsnasjon.

- Det blir vanskeligere å leve opp til kravene om fornyelse og kvalitet i forskningen og utdanningen, både for UiB og for Norge, skriver han i en e-post til forskning.no.

I likhet med Universitetet i Oslo, har også UiB ønske om oppgradering av bygningene. Universitetet har bedt om oppstartsbevilgning til ny aula i universitetsmuseet i statsbudsjettet for 2013.

Aulaen vil være viktig for egne formål, som undervisning, seremonier og større arrangementer, men vil også virke samlende utover dette, argumenterer Grønmo.

- Den vil også være en sentral møteplass og arena for kontakt mellom universitetet og samfunnet ellers, som en ny storstue for hele Vestlandet. Prosjektet er kommet så langt at bevilgningene må komme før eller senere.

- Men dersom oppstartbevilgningen ikke kommer nå, vil det hele bli dyrere, både prosjektet i seg selv og universitetets utgifter til leie av alternative lokaler.

Mangler teknisk utstyr

Mangel på avansert vitenskapelig utstyr har vært et problem for Norsk forskning i en årrekke, ifølge Forskningsrådet i Store satsinger 2013.

Den teknologiske utviklingen akselererer og oppgraderingsbehovet likeså, påpeker rådet.

De mener tilgang på avansert utstyr og ellers god infrastruktur er kritisk viktig for å få gjennomført innovasjonsprosjekter i næringslivet

Og en god infrastruktur vil kunne være en avgjørende faktor for både norske og utenlandske bedrifters avgjørelse om å legge sin forskningsaktivitet til Norge, heter det videre i satsingsdokumentet. 

Forskningsrådet foreslår en vekst på 100 millioner kroner til vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur i statsbudsjettet for 2013, og mener det er viktig at opptrappingsplanen for investeringer i nasjonal infrastruktur følges opp.

Dette blant annet for å være attraktive for internasjonale forskningsmiljøer. 

- Utrangerte bygninger

I Universitetsstyret for UiO sine innspill til statsbudsjettet 2013 ber de om mer penger til oppgradering og vedlikehold av bygninger.

Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)
Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

De argumenterer med at bygningsmassen er teknisk utrangert og lite funksjonell med behov for store investeringer og utskifting av tekniske anlegg.

De skriver også at bygningene ikke lenger tilfredsstiller dagens lover og forskrifter og heller ikke nye ønsker om energiøkonomisering og klimanøytralitet.

UiO ber om et årlig investeringstilskudd på 100 millioner kroner over statsbudsjettet.  Pengene skal i første omgang knyttes til rehabilitering av Zoologisk museum og Geologisk museum.

Vedlikehold er noe universitetet stort sett gjør over egne budsjetter, men de ber om midler over Statsbudsjettet når det gjelder nye bygg og store restaureringsprosjekter.

Det har de gjort til 2013-budsjettet.

- Geologisk museum på Tøyen har ikke vært rehabilitert eller pusset opp siden bygningen sto ferdig for 90 år siden. Kunne ikke universitetet selv ha prioritert bedre i årenes løp?

- Det kunne man sikkert ha gjort, men budsjettene er ofte stramme, og hvert år er det en balansegang mellom å gjøre store vedlikeholdsinvesteringer og det å utføre våre primæroppgaver, som er forskning og utdanning, sier Ottersen.

Powered by Labrador CMS