Røe Isaksen vil spisse næringsforskning

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil ha både generelle virkemidler og spissing av næringsrettet forskning på noen utvalgte sektorer.

Publisert
Torbjørn Røe Isaksen har inntatt statsrådskontoret i Kunnskapsdepartementet med klare ambisjoner om politiske grep i forskningen. Maleriet av kunsteren Inger Sitter (halve bildet er synlig i venstre kant av bildet) hang der fra før, mens plakaten fra en rockekonsert med Jokke med Tourettes (i hjørnet lengst til høyre) er ny. (Foto: Asle Rønning)
Torbjørn Røe Isaksen har inntatt statsrådskontoret i Kunnskapsdepartementet med klare ambisjoner om politiske grep i forskningen. Maleriet av kunsteren Inger Sitter (halve bildet er synlig i venstre kant av bildet) hang der fra før, mens plakaten fra en rockekonsert med Jokke med Tourettes (i hjørnet lengst til høyre) er ny. (Foto: Asle Rønning)

I Norge forsker næringslivet mye mindre enn gjennomsnittet i Norden og EU. Samtidig er det opplest og vedtatt at framtidas næringsliv skal være forskningsdrevet.

Å øke den næringsrettede forskningen er ett av de viktige målene for den nye H/FrP-regjeringen.

I forslaget til statsbudsjett for 2014 belønnes bedrifter som driver forskning og utvikling ved at de får mer romslige vilkår for skattelette gjennom ordningen SkatteFUNN.

- Samtidig som vi har brede, generelle virkemidler er det viktig at vi prioriterer, sier Røe Isaksen.

Professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI har tatt til orde for at Norge må satse i noen få sektorer der næringsliv og forskning i fellesskap har mulighet til å nå internasjonale høyder.

Vil prioritere

Olje og gass og fiskeri og havbruk er blant sektorene der Norge har internasjonal konkurransekraft.

- Jeg er enig med Reve i at vi må prioritere noen satsingsområder, ser Røe Isaksen.

Tradisjonelt har Høyre i næringspolitikken lagt vekt på staten ikke skal peke på bestemte sektorer som skal favoriseres.

- Vi må være villige til å prioritere noen områder. Her må det være mulighet til å finne en balanse, sier kunnskapsministeren.

Han peker på at den samme tankegangen ligger bak når man satser på Sentre for fremragende forskning (SFF) der forskning på noen utvalgte felter får bedre rammevilkår.

Skal vokse

I omtalen av H/FrP-regjeringens forskningspolitikk har det vært lagt mye vekt på satsing på næringsrettet forskning.

Røe Isaksen understreker at økt næringsrettet forskning på langt nær er det eneste målet for forskningspolitikken for den nye regjeringen. Målet er at også andre deler av forskningen skal få vekst.

- Det er ikke noe mål å fryse bevilgningene til det som ikke er næringsrettet for å få mer næringsrettet forskning, sier han.

I sitt forslag til 2014-budsjett plusser den blå regjeringen på 100 millioner kroner i grunnfinansieringen til universitetene og høyskolene.

Denne påplussingen kommer innenfor en pott som fordeles etter hvor effektive institusjonene er i forhold til å produsere vitenskapelige artikler, doktograder og skaffet forskningsmidler utenfra.

I forskningsverdenen kalles dette resultatbasert finansiering og indikerer en vilje til å fortsatt satse på konkurranse blant institusjonene.

Det er ikke tilfeldig at økningen kommer på nettopp dette området.

- Det er et veldig bevisst politisk signal, sier Røe Isaksen til forskning.no.

Infrastruktur

Regjeringen ser et stort behov for å investere i infrastruktur for forskning. Den rødgrønne regjeringen foreslo en langtidsplan for forskning og høyere utdanning for å sikre langsiktighet og den nye regjeringen lover en slik plan i 2014.

Røe Isaksen sier at han nettopp har mottatt Forskningsrådets innspill til en slik langtidsplan. Der er det lagt stor vekt på infrastruktur, og statsråden lover at han vil lytte nøye til rådet.

Han legger også vekt på behovet for å fornye gammel bygningsmasse på universitetene, og sier at dette må løses av Kunnskapsdepartementet og universitetene i fellesskap.

Ikke USA-inspirasjon

Torsdag kom statsråden hjem fra USA der han representerte Norge på arrangementet Transatlantic Science Week i Washington DC. Der møtes forskere, forskningsbyråkrater og politikere fra Norge, USA og Canada.

- Det er selvfølgelig mye å lære av et land som har det best av forskningsmiljøer og universiteter, sier Røe Isaksen.

Samtidig er det ikke nødvendigvis i USA selv en Høyre-statsråd nå kan hente den beste inspirasjonen til offentlig forskningspolitikk.

- Det er nå et veldig trykk på å redusere størrelsen på staten, sier Røe Isaksen.

På den andre siden av det politiske spekteret domineres bildet av ønsket om økte bevilgninger vil velferd og offentlig forbruk. Hensynet til forskning og utvikling kommer i en skvis, mener statsråden.

Vanskelig for rike land

Han legger til at privat finansiert forskning i USA fortsatt er økende. Likevel viser det seg å være en utfordring for rike, industrialiserte land å satse nok på forskning som investering i framtida.

Kina fosser nå fram som ledende forskningsnasjon med en økende andel av verdens vitenskapleige produksjon. Røe Isaksen mener at både Kina og andre såkalte fremvoksende økonomier er viktige.

- Vi har hatt en strategi for å få flere til å studere i USA. Jeg ser behovet for å også lage strategier for å få flere til å studere i land som Kina, Brasil og Russland, sier han.