Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De fleste organisasjonene som uttalte seg under høringen i Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité hadde utsettelsen av treprosentsmålet øverst i sine notater.
Blant dem var Forskerforbundet, Akademikerne, de to studentorganisasjonene og Universitets- og høgskolerådet. De er kritiske til det man ser på som manglende forpliktelser fra regjeringens side.
Forskningsminister Tora Aasland vil ut av skyggen av målet om tre prosent av BNP til FoU, men holder fast på andre lange linjer i forskningspolitikken.
– For å kunne realisere noe som helst, må man ha penger, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.
– Med treprosentsmålet hadde man noe å måle statsbudsjettene mot. Nå har man ikke noe å strekke seg mot, ikke noe å måle bevilgningene i forhold til.
Ikke noe alternativt mål
Da forskningsmelding ”Klima for forskning” ble lagt frem, var målet for forskningsinvestering gjort om. Før skulle Norge ha en investering til forskning på tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen 2010.
Nå er målet å få til den samme investeringen ”på sikt”.
Ifølge Aasland er grunnen at svingende BNP i finanskrisetider gjorde akkurat den målestokken uegnet for å måle investeringene på kort sikt.
Problemet er imidlertid at det ikke er lagt inn noe alternativ. I uttalelsen fra Akademikerne heter det blant annet:
”Vi er […] skuffet over mangelen på forpliktelser i stortingsmeldingen. Kritikken av BNP-målet for forskningsinnsats er i seg selv forståelig, men når man ikke presenterer forpliktende alternativer så blir realiteten at man står igjen uten forpliktende mål for forskningsinnsatsen.”
Et forslag som ble lagt frem for statsråden var å legge inn en fast post i statsbudsjettet, med en tilhørende opptrappingsplan for fremtiden. Et slikt rent økonomisk mål blir brukt i andre land, blant annet Sverige, forteller Hodne.
"Bjarne Hodne (Foto: Forskerforbundet)"
– Vi er ikke alene i verden om å finansiere forskning, det er nok av måter som fungerer for andre land, påpeker Hodne.
Man må ha håp
I tillegg til kritikk av manglende forpliktelser, kom det innspill om økt støtte til forskning på samfunn og humaniora, en tydeligere prioritering av basisforskning og en bedre tilrettelegging for å kunne drive med forskning i arbeidstiden.
– Det virker forunderlig at man ikke skulle ha råd til å nå de målene man setter seg, sier Hodne.
– Men dere har håp om at innspillene deres vil tas til etterretning i den endelige forskningsmeldingen?
Annonse
– Hvis ikke man håper i denne bransjen her, så er man i feil bransje. Det er håp som holder oss i live, når bevilgningene ikke gjør det.
