EU viktigere for norsk forskning

EU blir stadig viktigere for norsk forskning. Norske forskere samarbeider oftere med britiske, tyske og franske kollegaer.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Samarbeid med kollegaer i EU betyr stadig mer for norske forskere. Norges deltagelse i EUs rammeprogram for forskning er vellykket, slås det fast i en rapport. (Foto: iStockphoto)
Samarbeid med kollegaer i EU betyr stadig mer for norske forskere. Norges deltagelse i EUs rammeprogram for forskning er vellykket, slås det fast i en rapport. (Foto: iStockphoto)

Forskning.no skrev onsdag om norske forskningsinstitutter som risikerer å få en økonomisk baksmell etter deltagelse i prosjekter innenfor EUs rammeprogram for forskning.

Selv om den uavklarte situasjonen er alvorlig nok for instituttene det gjelder, er hovedinntrykket hos norske forskningsinstitusjoner at EU-samarbeidet er positivt.

En fersk rapport NIFU STEP har utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet konkluderer med at samarbeidet er viktig for norsk forskning.

- Sett under ett er deltagelsen vellykket på mange punkter, sier NIFU STEP-forsker Aris Kaloudis, en av forfatterne bak rapporten.

Vellykket

Rapporten tar for seg norsk deltagelse i EUs sjette rammeprogram (2003-2006) og sjuende rammeprogram, som pågår nå (fra 2007).

Den omtaler flere utfordringer knyttet til norsk deltagelse i rammeprogrammene. Kaloudis sier at forskerne ”på grasrota” er svært positive. Den administrative byrden knyttet til prosjektene er imidlertid stor, og det er tegn på slitasje knyttet til dette.

- Det er særlig den finansielle rapporteringen og godkjennelse av regnskapene som lager uventede økte kostnader, sier Kaloudis til forskning.no.

Liten andel

EUs rammeprogrammer utgjør bare 1,3 prosent av Norges totale kostnader til forskning og utvikling. Selv om det plusses på norsk medfinansiering er den økonomiske betydningen med andre ord begrenset.

EU-samarbeidet påvirker imidlertid måten det forskes på her til lands i større grad enn kronebeløpet skulle tilsi.

- De langsiktene effektene er knyttet til at forskere etablerer samarbeid med forskere i andre land som ofte er på høyt faglig nivå, sier Kaloudis.

Mange doktorgradsstipendiater deltar i ordningene, som dermed bidrar til å forme framtidas forskere og forskning.

Forsker Aris Kaloudis ved NIFU STEP. (Foto: Asle Rønning)
Forsker Aris Kaloudis ved NIFU STEP. (Foto: Asle Rønning)

Får mindre igjen


Norges innbetaling til fellespotten i EU økte fra 274 millioner euro i EUs femte rammeprogram til 365 millioner euro i det sjette rammeprogrammet.

Norsk forskning får stadig mindre igjen i forhold til det som betales inn.

I EUs femte rammeprogram var utbetalingene til norske prosjekter tilsvarende 90 prosent av den norske innbetalingen, i det sjette rammeprogrammet 85 prosent og i det pågående sjuende programmet ligger det an til 80 prosent.

I forbindelse med at NIFU STEP-rapporten ble lagt fram tidligere denne uka sa statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, at det er en utfordring å redusere avstanden mellom hva Norge betaler inn og hva norske forskningsinstitusjoner får tilbake.

- Det er opp til forskningsmiljøene selv å gripe muligheten, sa Aasland, men la også til at staten vil vurdere ulike tiltak for å hjelpe institusjonene.

Klima og energi

De norske vinnerne i konkurransen om EU-kroner er forskningsprosjekter innenfor energi og klima. Også innenfor romforskning kommer norske forskere godt ut i kampen med europeiske forskere.

SINTEF og Universitet i Oslo er de største aktørene. Noen mindre forskningsinstitutter, som Norsk institutt for luftforskning, ligger imidlertid også høyt.

EU-samarbeidet er den viktigste arenaen for internasjonalisering av norsk forskning, og forskere i store EU-land blir stadig viktigere som samarbeidspartnere for norske forskere. Det viser en gjennomgang av 92 000 vitenskapelige artikler fra norske forskere i perioden 1988-2007.

EU blir viktigere

Gjennomgangen viser at det samlede antallet artikler som er et resultat av samarbeid mellom norske og utenlandske forskere har økt kraftig, men at samarbeidet med de største EU-landene vokser raskest.

- Det har vært en generelt sterk internasjonalisering av norsk forskning, sier NIFU STEP-forsker Dag W. Aksnes til forskning.no.

USA og Sverige var de viktigste samarbeidslandene i 1987, med Danmark på en tredjeplass. I 2007 var USA fortsatt viktigst, men Storbritannia hadde gått forbi de nordiske landene. Ved siden av Storbritannia har også Tyskland og Frankrike hatt rask vekst.

Britisk-norsk samarbeid

I perioden 2003-2007 viser undersøkelsen 3665 artikler med norske og britiske forskere som forfattere, 3190 med norske og svenske forskere og 2628 med norske og tyske forskere.

Det er stor forskjell mellom ulike fag, med naturvitenskap, teknologi og medisin på topp i forhold til internasjonalisering.

Rapporten har ikke analysert årsaken til at forskere fra EU-land har blitt viktigere som samarbeidspartnere.

Norge gikk inn i EUs rammeprogram for forskning i 1994. I rapporten vises det til funn som indikerer at EUs betydning som samarbeidspartner ville økt uansett, men at deltagelsen i rammeprogrammet har styrket denne trenden.

Referanse:
Helge Godø, Liv Langfeldt, Aris Kaloudis et al.: In Need of a Better Framework for Success. An evaluation of the Norwegian participation in the EU 6th Framework Programme (2003–2006) and the first part of the EU 7th Framework Programme (2007–2008), NIFU STEP rapport 22/2009, NIFU STEP, Oslo.

Powered by Labrador CMS