3800 studieplasser mot ledighet

Regjeringen legger opp til en kraftig økning av antall studenter ved universitetene og høyskolene. Universitetene krever fullfinansiering.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Finansminister Kristin Halvorsen la i dag fram revidert nasjonalbudsjett for 2009. Det inneholder ikke noe ytterligere løft for forskning, men øker bevilgningene til studieplasser ved universiteter og høyskoler.

Bakgrunnen for økningen i studieplasser er den store søkningen i år og den økende arbeidsledigheten. Finansdepartementet legger til grunn at ledigheten vil fortsette å øke gjennom 2009 før den flater ut på 4,75 prosent i 2010.

Det legges opp til 1000 ekstra studieplasser i lærerutdanningen, 850 studieplasser i helse- og sosialfag, 550 studieplasser innenfor matematikk, naturfag og teknologi, samt 600 studieplasser i andre fagområder.

I tillegg kommer 800 studieplasser ved desentraliserte tilbud og innen etter- og videreutdanning.

- Må fullfinansieres

Totalt er det satt av 117,9 millioner til økningen i studieplasser. Regjeringen øker også basisbevilgningen til universiteter og høyskoler med 80 millioner kroner.

- Vi er godt fornøyd med at regjeringen legger opp til å øke antall studieplasser. Det er viktig i den situasjonen samfunnet er i nå, sier rektor Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen (UiB) til forskning.no

Han understreker at de reelle kostnadene må legges inn, og sier at dagens modell for finansiering av studieplasser ligger for lavt i forhold til universitetenes reelle utgifter per studieplass. Grønmo mener at bevilgningene må økes med en tredjedel for å dekke inn reelle kostnader.

Universitetene får innenfor dagens ordning kun 60 prosent av bevilgningene til studieplasser når studentene begynner utdanningsløpet. Resten av utgiftene kommer når studentene er ferdigeksaminert.

Det betyr at det er vanskelig for universitetene å ta unna en sterk økning i studenttall innenfor dagens system. Grønmo mener at kostnadene må dekkes fra dag én.

- Vi er innstilt på å ta dette ekstraordinære løftet, men det er viktig at vi får dekket de reelle kostnadene, sier han.

Avviser

Politisk rådgiver Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet mener at Grønmos regnestykke om manglende dekning av studieplassene ikke er korrekt. Han sier at økningen på 80 millioner i basisbevilgningene som kommer samtidig vil gjøre universitetene i stand til å satse på studentene.

- Vi mener at finansieringen i dagens modell er god nok. For å gjøre universitetene bedre i stand til å ta i mot studentene gir vi også økte basisbevilgninger, sier han.

Det aller siste reviderte nasjonalbudsjett i Soria Mora-perioden gir ikke noe ytterligere øremerket løft for forskning. Flere har kritisert dette, og forventet en oppfølging av intensjonene i den nylig framlagte Forskningsmeldingen. Lekve sier at det ikke har vært noen grunn til å forvente noen påplussing for forskning nå.

- Det har det aldri vært gitt noen signaler om. Det ble gitt betydelige bevilgninger i tiltakspakken tidligere i år, påpeker han.

Får støtte

Rektor Geir Ellingsrud ved Universitetet i Oslo (UiO)) deler virkelighetsbildet til UiB-rektor Grønmo og krever i likhet med ham fullfinansiering av studieplassene. Ellingsrud er også kritisk til størrelsen på basisbevilgningen.

Samtidig sier han til forskning.no at han er svært fornøyd med at tre mulige nybygg ved UiO er inne med midler til utredning. Det gjelder nytt Kulturhistorisk museum, nytt klinikkbygg for odontologi og det såkalte LifeSciences-bygget for kjemi, farmasi og biomedisin.

Også NTNU-rektor Torbjørn Digernes krever at de nye studieplassene følges av tilstrekkelig finansiering. Han er godt fornøyd med at det innenfor de nye stuideplassene satses på matematikk, naturfag og teknologi (MNT-fag).

- Nasjonen har et skrikende behov for teknologisk kompetanse. Det er positivt at 550 av de nye studieplassene er øremerket MNT-fag, men behovet er i realiteten flere, sier sier Digernes i en pressemelding.

Styrker innovasjon

Regjeringen styrker innovasjon i næringslivet ved å øke rammene for utlån fra Innovasjon Norge med 1,5 milliarder kroner. Av dette er en halv milliard kroner satt av til innovasjonslån. Totalt er rammen for innovasjonslån i 2009 etter påplusningen 1,4 milliarder kroner.

- Dette er en veldig kjærkommen økning, sier direktør for strategi og kommunikasjon Katinka Greve Leiner i Innovasjon Norge til forskning.no

Innovasjon Norge har hatt en svært stor pågang på søknader om lån innenfor ordningen landsdekkende innovasjonslån, og prognosen sier at man ved utgangen av mai vil ha brukt opp 700 millioner av den opprinnelige potten på 900 millioner.

Lånene går i hovedsak til innovasjon i små og mellomstore bedrifter.
 

Powered by Labrador CMS