Ifølge SSBs prognoser vil boligprisene fortsette å falle i første halvår, for deretter å flate ut i andre halvår og gi en nedgang i boligprisene for 2018 på 2,8 prosent. (Illustrasjon: Per Byhring)
Og lurer du på hvem av fylkene Oslo og Sør-Trøndelag som har fått mest penger til forskning de siste årene? (Svarene er at Oslo har fått 9,1 milliarder kroner og Sør-Trøndelag har fått 6,7 milliarder.)
Og når Forskningsrådet siden 2007 har brukt 569 millioner kroner på det store forskningsprogrammet Miljø2015, hvor gikk egentlig disse pengene? Og hvem betalte? Svarene finner du også enkelt nå.
Søk på forskere og temaer
Pengene Forskningsrådet deler ut får det fra departementene. Mest kommer fra Kunnskapsdepartementet.
Forskningsrådets nye statistikkverktøy gjør det mulig for deg som er nysgjerrig, eller rett og slett bare vil vite mer, å finne ut hvor mye penger ulike forskere har fått, hvilke fagfelt som har fått penger og hvem som betaler.
Prosjektdatabasen gjør det også mulig å søke opp forskere og temaer.
Dag O. Hessen ved Institutt for biofag på Universitetet i Oslo er en aktiv forsker. Fra Forskningsrådet har han mottatt i alt 49,3 millioner kroner til 18 ulike prosjekter han har ledet. Forskningen hans spenner fra dyreplankton i Botswana til nitrogen i norsk fjelljord. (Foto: (Opplysningene er generert fra Prosjektbanken))
Nå kan du se hvem som har fått midler til å forske på banansnutebillen og hvem som antakelig vet en del om mytedannelse blant innbyggerne på Salomonøyene i Stillehavet.
Instituttene har fått mest
De siste 16 årene har Forskningsrådet delt ut hele 84,2 milliarder kroner. Pengene er fordelt på nesten 42 000 forskningsprosjekter.
Forskningsinstituttene har fått mest penger: I alt 14,1 milliarder kroner fordelt på 3700 prosjekter.
Universitetene har fått nest mest, 11,2 milliarder kroner.
Næringslivet har fått 5,1 milliarder kroner fra Forskningsrådet til å forske og utvikle.
Grunnforskning og anvendt forskning
Annonse
Av statistikkverktøyet kan du også se at Forskningsrådet de siste fem årene har delt ut 8,2 milliarder kroner til forskningsprosjekter som kan puttes i den store sekken kalt Globale utfordringer.
Akkurat like mye – 8,2 milliarder kroner – er brukt til alt som kan puttes i sekken Miljøforskning.
Mens forskning som kan påklistres lappen Anvendt forskning har fått drøye 15 milliarder kroner fra Forskningsrådet de siste fem årene, er om lag 13 milliarder kroner gått til sånt som fortjener å kalles Grunnforskning.
Dette har pengene fra Forskningsrådets to største bidragsytere – Kunnskapsdepartementet og Næringsdepartementet – gått til de siste 16 årene. (Foto: (Fra Prosjektbanken))
Om Prosjektdatabasen
Det har vært en utfordrende oppgave for dataingeniører å samle all informasjonen hos Forskningsrådet i en database som fungerer enkelt. Deler av dette prosjektet omtales som pionerarbeid.
Forskningsrådet advarer om at ikke alt er på plass ennå. Søker du på temaet ”utmattelsessyndrom” kan det hende at du også bør søke på ”ME”.
Mye står på engelsk i dagens forsknings-Norge og noen prosjekter kan for eksempel kun ha med ordet ”cod”. Da hjelper det ikke om du har søkt på ”torsk”.
Flere opplysninger og tall skal komme inn i Prosjekbanken, lover Forskningsrådet. For eksempel vil det etter hvert dukke opp doktorgrader også.
