Onsdag må næringsminister Iselin Nybø (V) svare for hvorfor koronamidler som skulle sikre norsk maritim næring havner i Nederland.
Onsdag må næringsminister Iselin Nybø (V) svare for hvorfor koronamidler som skulle sikre norsk maritim næring havner i Nederland.

Norsk forskningsskip skal bygges for koronapenger – i Nederland

Som et koronatiltak fikk Havforskningsinstituttet penger til et nytt skip. Nå er det bestemt at det skal bygges i Nederland – med gammeldags dieselteknologi.

Det reagerer opposisjonen på Stortinget sterkt på.

– Det er dypt tragisk og smått utrolig at regjeringen ikke har sørget for å få bygget dette skipet i Norge med nullutslippsløsninger, sier SVs Lars Haltbrekken til NTB.

I spørretimen førstkommende onsdag krever han svar fra næringsminister Iselin Nybø (V) om hva hun har foretatt seg i saken – og hva hun vil gjøre videre.

Det samme gjør også Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

– Kinderegg

Bakgrunnen er som følger: I fjor bevilget Stortinget 110 millioner kroner til byggingen av et nytt forskningsskip til Havforskningsinstituttet som en del av krisetiltakene for norsk maritim næring. Intensjonen var å støtte norske verft, samt at skipet skulle være en del av det grønne skiftet og bruke ny teknologi.

I stedet havnet oppdraget hos Holland Shipyards Group i Nederland. De skal bygge et skip med dieselmotorer.

Haltbrekken er sterkt kritisk til at norske koronamidler verken brukes i Norge eller til grønne løsninger.

– Hensikten med krisepengene var å sikre arbeidsplasser langs kysten, slår han fast.

– Her kunne vi ha fått et aldri så lite kinderegg: Vi kunne brukt norske arbeidsplasser og norsk kompetanse og sikret verdiskapning framover. Vi kunne fått et skip med nullutslipp. Og vi kunne blitt et internasjonalt utstillingsvindu i stedet for bare å la dette forsvinne til utlandet.

Strakk ikke til

Ifølge rederisjef Per W. Nieuwejaar i Havforskningsinstituttet strakk imidlertid ikke pengene til, verken til bygging i Norge eller bruk av gass, strøm eller hydrogen som drivstoff.

– Rammene for innkjøp ble for knappe. Vi fikk lov til å utvide litt, men det må vi betale tilbake via vår drift. Etter vår mening er gass, elektrisitet og hydrogen ennå i sin spede barndom for skipsfarten, sier rederisjefen til Klassekampen.

Det er Haltbrekken uenig i.

– Teknologien er her, slår han fast og viser til at det allerede bygges hydrogendrevne båter og ferjer i Norge.

– Burde stilt krav

– Her burde regjeringen ha gått inn og sett på hva man kunne ha gjort. De kunne stilt krav, sier han og peker samtidig på at Norge ligger langt bak andre europeiske land når det gjelder å bruke koronamidler til grønn omstilling.

Også Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik påpeker at pris ble vektet høyere enn kvalitet i anbudet.

– Hva er bakgrunnen for at regjeringen ikke har sørget for at kvalitet vektes høyere, og stilt krav om moderne framdriftsteknologi for å legge til rette for at skipet bygges i Norge? er spørsmålet han stiller til Nybø.

Nieuwejaar understreker imidlertid at det nye forskningsskipet blir bygd slik at motorene kan byttes ut om 12–15 år og erstattes med grønn teknologi som da skal være ferdig utviklet.

– Vi bøyer nakken og lukker ørene for all kjeften vi får, og vet at det kommer til å gå over, sier han til Klassekampen.

Powered by Labrador CMS