Norge har svært gode tall om befolkningen. I materialet finnes informasjon om det meste og om de fleste av oss.

Tallene er grunnlag for mange nasjonale forskningsprosjekter som Den norske mor og barn-undersøkelsen og mange forskere lager studier der de sammenligner tall fra ulike land, om for eksempel trygdeytelser.

• Les mer: Ungdom i Norden har blitt fattigere

Men nå har høy pris og lang ventetid hos SSB stoppet opp mye forskning.

Camilla Stoltenberg er en av dem som er bekymret. Direktøren ved Folkehelseinstituttet har mange prosjekter på trappene, men som de avventer å sette i gang på grunn av at SSB har skrudd opp prisene.

Folkehelseinstituttet planlegger blant annet en studie av selvmord og en om innvandreres helse, men nå er det ikke sikkert de har råd til tallene de trenger.

Elisabeth Nørgaard, fagdirektør for avdeling for personstatistikk i Statistisk sentralbyrå, skjønner at prisstigningen kan oppleves som uheldig.

– SSB har opplevd en veldig økning i etterspørselen etter registerdata, både i antall oppdrag og kompleksitet. Vi så at vi ikke hadde kapasitet til å betjene dette effektivt, og at vi ikke priset tjenesten riktig og at dette gikk ut over SSBs ordinære budsjett. Derfor har vi omorganisert, tilsatt flere og strømlinjeformet tjenesten.

Det er ikke SSB som eier tallene, de eies av norske skattebetalere, så kostnadene er knyttet til saksbehandlingen og tiden det tar å fremskaffe og tilrettelegge data, forteller Nørgaard.

Bakoversveis

Seniorforsker Arnstein Mykletun ved Folkehelseinstituttet jobber blant annet med kjønnsforskjeller i sykefravær, som er et svært aktuelt tema for tiden. Han har også fått bakoversveis over fakturaene som kommer fra SSB.

– Vi har opplevd at prisen på data har blitt femdoblet i forhold til det vi forventet fra tidligere bestillinger, og enda mener SSB at de har gitt oss 25 prosent rabatt på dataene.

• Les også: Samfunnsvitere må bruke tall

Dette har gjort at forskerne ikke har hatt råd til nye datasett når de nå publiserer en artikkel om kjønnsforskjeller i sykefravær.

- Vi blir nødt til å benytte oss av data tilbake til 2007 når vi publiserer i 2014. Dette er ikke bra for kvaliteten på forskningen.

– Vi som jobber med å bearbeide slike data har problemer med å forstå at det ligger så mange arbeidstimer bak fra SSB sin side, sier Mykletun.

Et konkret eksempel

Camilla Stoltenberg nevner et konkret eksempel på hvor mye prisene har økt. Hun viser til et prosjekt der Folkehelseinstituttet har ansatt en stipendiat og en post.doc.

– Førstnevnte fikk sine data før SSBs prisoppgang, sistnevnte etter. Dataene er forholdsvis sammenliknbare. Stipendiaten betalte 46 250 kroner, post.doc.-en betalte 297 000 kroner. Da hadde SSB gitt 25 prosent rabatt.

Det fantes ikke penger i prosjektet til å finansiere ekstrautgiftene. Folkehelseinstituttet måtte dekke ekstrautgiftene med andre midler.

Monopolsituasjon

SSB har flere oppgaver. En av dem er å selv samle inn data. Men stort sett forvalter de data andre har samlet inn. Byrået eier ikke disse registrene, det gjør for eksempel NAV, departementene, Skattedirektoratet og Lånekassen.

Skal forskerne koble registre sammen fra flere kilder, som ofte er interessant i samfunnsforskning, må de innom SSB for å få det gjort. Da begynner taksameteret å gå.

• Les også: Jobber mer jo flere barn de får

SSB er i en monopolsituasjon, og forskere stiller spørsmål ved hvorfor byrået skal profitere på å bearbeide data som det offentlige eier.

Nørgaard fra SSB mener at prisene varierer. Erfaringene hennes er at det først og fremst er størst økning i prisen på store prosjekter som skal koble mange registre og variabler.

Jo tydeligere søknaden er, jo enklere blir uttaket, mener hun.

– Registrene våre inneholder masse detaljert informasjon om Norges befolkning. Mye er sensitivt. Vi er opptatt av personvern og er nøye med at det vi utleverer skal være i tråd med norsk lov og formelle retningslinjer og tillatelser som blir gitt av de som eier registrene. Dette er viktig for å opprettholde den tilliten som SSB har i befolkningen, sier hun.

– Men vi er imøtekommende i forhold til forskernes problemer og ga i 2013 en rabatt i en overgangsperiode. Prisene våre ligger på våre nettsider. Der ligger det også tips om hvordan man kan korte ned saksbehandlingsprosessen og få redusert prisen.

Venter et helt år på pris

Forskningssjef ved Fafo, Anne Britt Djuve, er også blant dem som ikke har råd til å bruke registerdata på en del prosjekter.

– Dette har fått store konsekvenser for vår forskning. Det er vanskelig å få anslag på hva dataene vil koste, om de vil koste 30 000 eller 300 000 kroner. Det sier seg selv at det er komplisert for oss å lage budsjetter for våre forskningsprosjekter under slike forutsetninger.

Men Djuve er også frustrert over den lange ventetiden på data.

– Vi venter over ett år, bare for å få et pristilbud, forteller hun.

– Men mange av våre prosjekter har leveringsfrist på mindre enn ett år, dermed blir det umulig å bruke de offentlige dataregistrene som forvaltes av SSB, noe som forringer kvaliteten på forskningen vår betydelig.

• Les også: Uavklart om kriminalitet blant innvandrere

Lange og uforutsigbare ventetider gjør det vanskelig å planlegge arbeidsoppgavene til forskerne, og i en del tilfeller blir forskerne gående og vente på data. 

– Dette koster oss svært mye, forteller Djuve.

Skader internasjonalt samarbeid

Kjell Vaage, professor i økonomi ved Universitetet i Bergen, er også blant de frustrerte:

– Norsk samfunnsforskning har blitt interessant internasjonalt de siste årene, mye på på grunn av våre gode registerdata. Men med denne dramatisk prisøkningen er det flere miljøer som står i fare for å ikke kunne bruke dem. Det vil ramme forskningen og det internasjonale samarbeidet vi har opparbeidet oss.

Thomas Lorentzen ved sosiologisk institutt, UiB, samarbeider med nordiske forskere om store om registerstudier.

– Jeg har opplevd at Norge har blitt ekskludert av analyser på grunn av pris. Disse dataene har blitt tre til fire ganger så dyre i Norge som i våre naboland Sverige og Finland, forteller han.

Tar betalt to ganger

Djuve og Fafo har også opplevd at SSB tar betalt to ganger for så godt som identiske datasett.

– SSB har et internt regelverk for personvern som er strengere enn det Datatilsynet praktiserer. I tilfeller der vi trenger å hekte på noen få nye variabler på et datasett vi allerede har betalt for, må vi kjøpe alle datene på nytt igjen. Og ikke minst - vente svært lenge på at de kan leveres.

Djuve forteller at Fafo har tatt disse problemen opp med byrået gjentatte ganger. Det er sendt formelle brev til direktøren i SSB, uten at noe har skjedd.

- Vi venter fortsatt på å få et pristilbud på å få levert to nye årganger av et datasett som SSB har levert til oss tidligere. Oppdateringen ble bestilt i april i fjor.

Forskningsrådet har tatt kontakt

Jarle Møen er professor ved Norges handelshøgskole og sitter hovedstyret i Norges forskningsråd. Han sier han er bekymret og at han har tatt denne problemstillingen opp i Forskningsrådet, som har vært i dialog med SSB.

– Veldig mye politikkevaluering og samfunnsplanlegging avgjøres ved hjelp av registerdataforskning.

SSB har flere roller. De produserer løpende statistikk, bruker de innsamlede dataene i egen forskningsavdeling og tilrettelegger data for andre forskningsinstitusjoner.

- Jeg mener SSB må vektlegge den siste rollen sterkere, sier Møen.

Det har vært en sterk vekst i etterspørselen etter registerdata. SSB har derfor opprettet en egen avdeling for å løse utfordringene. Dette synes Møen er positivt.  

- Men grunnlagsinvesteringene må dekkes av SSB gjennom bevilgninger fra Finansdepartementet, mener han.

Folkehelseinstituttet har ikke endret pris

Camilla Stoltenberg og Folkehelseinstituttet driver også selv lovpålagte registre. Hun har derfor stor forståelse for at SSB har behov for å øke prisene.

– Det er kostbart å samle inn data og drive registre. Etterspørselen etter registerdata øker og det er behov for investeringer for å drive registre og yte gode registertjenester. Det er altså ikke nok å betale for kostnaden ved å utlevere data, man må også legge inn hva det koster å tilby tjenesten totalt sett – altså en investering i infrastruktur for kunnskap.

Folkehelseinsituttet har ikke konkrete planer om å øke prisen på registerdata slik SSB har gjort, men de ønsker en gjennomgang av hva slags modell man skal ha for finansiering av registre og registertjenester.

– Vi og andre bruker registerdata, blant annet for å løse lovpålagte samfunnsoppdrag. Det er problematisk når vi må betale høye priser for  dette, uten å kunne få det dekket over grunnbevilgningene eller på andre måter. Ulik prispolitikk hos ulike institusjoner som driver offentlige registre er også problematisk, mener hun.

Skal bli enklere og billigere

Nørgaard fra SSB forteller at de nå arbeider aktivt med et prosjekt som skal gjøre det både billigere og mer effektivt å få tak i data. Dette er noe de samarbeider med Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste om.

– Målet er at forskerne skal slippe unna formaliteter, de skal logge seg på et system å få enkel tilgang på mikrodata i et anonymiserende grensesnitt. Dette kan gi en rimeligere og mer effektiv tjeneste for forskere som ønsker å bruke denne i framtiden.