Farlige forskere

Nesten halvparten av oss mener forskernes kunnskap gir dem så mye makt at de er farlige, ifølge spørreundersøkelse.

Publisert
"Eurobarometer-undersøkelsen viser at 16 prosent av de spurte nordmennene er enig i påstanden ”det er ikke viktig å kunne noe om vitenskap i mitt daglige virke”, mens 33 prosent av EU-medlemmene mener det samme. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
"Eurobarometer-undersøkelsen viser at 16 prosent av de spurte nordmennene er enig i påstanden ”det er ikke viktig å kunne noe om vitenskap i mitt daglige virke”, mens 33 prosent av EU-medlemmene mener det samme. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"

Teksten er rettet 26.11.10 kl.11:14. 35 prosent av nordmenn oppgir at de er veldig interessert i vitenskapelige og teknologiske oppdagelser - ikke fire prosent. Europeisk gjennomsnitt var 30 prosent - ikke 13, som vi opprinnelig skrev.

Mange nordmenn er også skeptiske til at folkets mening skal veie tungt i avgjørelser som gjelder vitenskap og forskning, og vi overlater heller ansvaret til politikere og forskere.   

Det viser den store Eurobarometer-undersøkelsen. I denne siste undersøkelsen, som tar for seg folks forhold til vitenskap og teknologi, har også mennesker fra ikke-medlemsstatene Sveits, Island og Norge blitt intervjuet.

1037 mennesker ble intervjuet i den norske delen av undersøkelsen som ble foretatt i januar og februar i år. Eurobarometer gis ut to ganger i året og består av ansikt-til-ansikt-intervjuer med rundt 1000 mennesker fra hvert land.

Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, sier undersøkelsens hovedbudskap er at forskningens stilling er styrket i samfunnet. 

Skeptiske til folkets mening

En sammenligning av resultatene fra EU og Norge viser at vi føler oss over gjennomsnittet informert om vitenskap, og at 35 prosent av nordmenn svarer at de er veldig interessert i vitenskapelige og teknologiske oppdagelser.

Her er EU-gjennomsnittet 30 prosent.

"Arvid Hallén mener Eurobarometer-undersøkelsen viser at vi har stor tillit til forskere og vitenskap. (Foto: Forskningsrådet)"
"Arvid Hallén mener Eurobarometer-undersøkelsen viser at vi har stor tillit til forskere og vitenskap. (Foto: Forskningsrådet)"

Vi er mer skeptiske til folkeopinionen enn EU-gjennomsnittet, og 54 prosent av oss mener at avgjørelser om vitenskap og teknologi bør tas av politikere, forskere og ingeniører, og at folket skal bli informert om bestemmelsene. Blant EU-medlemmene som ble spurt er tallet 36 prosent.

Hallén legger også vekt på at det kan være misvisende å snakke om et EU-gjennomsnitt av folks oppfatning av vitenskap.

- Det er farlig å si at dette er europeernes syn, og det kan for eksempel være store forskjeller mellom ulike land, og dette er et snitt mellom veldig mange ulike vitenskapskulturer.

Undersøkelsen viser også at mens 14 prosent av EU-medlemmene mener at folkets mening skal være bindende ved vitenskapelige og teknologiske avgjørelser, mener bare 5 prosent av de spurte nordmennene det samme.

Hallén tolker disse resultatene som at mange av oss har tillit til forskere og politikere.

 - Undersøkelsen under ett viser en økt forståelse for forskningens betydning og en økt tillit til forskningens rolle, sier han til forskning.no.

Farlig forskning

45 prosent av de spurte nordmennene mener forskere er farlige på grunn av kunnskapen de sitter på, mens 53 prosent av EU-medlemmene mener det samme.

Hallén sier han ble litt overrasket over dette resultatet, men at det kan skyldes noen av de større vitenskapsdebattene som har rast de siste årene, som for eksempel bioteknologidebatten.

- Resultatet kan tolkes som at man synes vitenskapen har en veldig stor kraft, at det har skjedd store faglige gjennombrudd, og at man derfor må legge inn vurderinger av etisk og politisk karakter for å forme hvordan vitenskapen skal utvikles.

Finansiering av forskning

Vi er også skeptiske til at forskningen i større grad er avhengig av midler fra næringslivet. Hele 65 prosent av oss svarer at privat finansiering gjør at vi ikke lenger kan stole på at forskere forteller sannheten om kontroversielle vitenskapelige og teknologiske temaer.

Hallén sier han ble litt overrasket også over dette resultatet, men  peker på at forskningen i Norge stort sett er et offentlig ansvar.

- Vi er kanskje mer vant til at forskningen i Norge er offentlig finansiert, og det er den også, sammenlignet med for eksempel Sverige.

Les mer:

Hele Eurobarometer-undersøkelsen finner du her (PDF)

Her kan du se et sammendrag av den norske delen av underøkelsen (PDF)