- Kan stillingen som spesialutsending gjøre arbeidsforholdene enklere for norske forskere i Russland?
Annonse
- Dialog på myndighetsnivå er viktig for å legge forholdene til rette for samarbeidet mellom norske og russiske forskere.
- Spesialutsendingen skal bidra til å styrke kontakten mellom norske og russiske myndigheter og kan således bidra til enklere arbeidsforhold for norske forskere i Russland, sier Lekve. Russiske forskningsfond
Opprettelsen av spesialutsendingen kommer i kjølvannet av at sentrale representanter fra Universitets- og høgskolesektoren i 2010 foreslo for forskningsministeren at Norge burde ha en person som vitenskapsråd i Moskva.
Også Forskningsrådet har i lengre tid ment at en slik type stilling bør opprettes.
- Blant annet fordi Forskningsrådet har innledet samarbeid med to viktige russiske forskningsfond, samt det russiske vitenskapsakademiet, som eier mange av forskningsinstitusjonene.
Det sier divisjonsdirektør Jesper Werdelin Simonsen til forskning.no.
- Kan bli bedre
Simonsen tror i likhet med statssekretær Lekve at arbeidsforholdene for norske forskere kan bli bedre ettersom samarbeidet styrkes og økes.
- Når vi nå bygger et mer omfattende avtaleverk og tettere samarbeid, som med vitenskapsakademiet og fondene, og ved opprettelse av spesialutsendingen, øker mulighetene for å unngå uheldige episoder, sier Simonsen.
- Jeg skulle tro at det fra russisk side ikke er noe ønske om et problematisk forhold til norske forskere. I en del tilfeller er det nok snakk om misforståelse, ikke vond vilje.
- Vi får håpe at økt samarbeid gjør at vi kan unngå eksempelvis visumproblemer eller trøbbel med innførsel eller utførsel av utstyr, fortsetter Simonsen.
Forskningsrådet har bidratt overfor departementet med faglige vurderinger i prosessen fram til det som nå er en nært forestående utlysning av stillingen.
Annonse
Norge har tilsvarende spesialutsendinger i Brussel, Beijing og Washington.
Omfattende samarbeid
- Spesialutsendingen er et godt tiltak fra norsk side. Russland er et av de viktigste landene utenfor EU som vi samarbeider med om forskning, sier Simonsen.
- Dette samarbeidet har allerede vært omfattende i flere tiår på felter som petroleum, energi, naturressursforvaltning, og polarforskning. Samarbeidet et vil bare øke i omfang og viktighet i årene som kommer, fortsetter han.
Statssekretær Kyrre Lekve sier at Russland er et prioritert samarbeidsland for Norge innen både forskning og utdanning.
- Er samarbeidet på forskningssiden viktigere nå enn tidligere?
- I nordområdesammenheng er samarbeidet med Russland særlig prioritert. Norge og Russland er også i forhandlinger om en ny forsknings- og teknologiavtale.
Den gamle avtalen skriver seg fra 1998. Spesialutseningen skal bidra i disse forhandlingene - og i andre avtaler om utdanning og forskning.
Felles finansiering
Det er ellers et mål å etablere felles finansiering av samarbeidsprosjekter med russiske institusjoner.
Mens det for et par tiår siden var slik at Norge ga pengebistand til russisk forskning, er situasjonen i dag mer jevnbyrdig.
Annonse
En spesialutsending kan forhåpentlig bidra til å samkjøre utlysninger og finansiering av prosjekter mellom forskere fra de to landene.
- Hente hjem mer kunnskap
- Hvilke effekter kan man forvente av en styrking og økning av forskningssamarbeidet?
- I likhet med annet internasjonalt samarbeid, bidrar samarbeidet med Russland til økt kvalitet og relevans i norsk forskning. Ved et styrket forskningssamarbeid med russiske forskere, kan norske forskere hente hjem mer kunnskap, sier Lekve.
- Videre kan nettverkene mellom norske og russiske forskere og institusjoner styrkes, noe man også kan dra nytte av ikke minst gjennom felles søknader til EUs rammeprogram for forskning.
Lekve tror også at et styrket forskningssamarbeid kan være positivt for norsk næringsliv.