Visjonen er et menneskelig toksikologiprosjekt basert på cellesystemer.

Og prosjektet er faktisk ganske realistisk.

Det handler om å erstatte eldgamle dyreforsøk med mer presise, menneskebaserte alternativer som vil være bedre til å forutsi kjemikaliers effekter på nettopp mennesker.

Spesifikke tester til spesifikke mål

– Vi arbeider med en strategi hvor vi kartlegger alle de signalveiene som kjemikalier kan bruke og deretter designer tester for hvert eneste spesifikke mål.

Det sier professor Thomas Hartung, som er direktør for Center for Alternatives to Animal Testing (CAAT) ved Johns Hopkins University i USA.

Signalveier er prosesser i kroppen som for eksempel fører til at gener uttrykkes eller at stoffskifte finner sted.

Det er bare et begrenset antall signalveier som vil bli påvirket av kjemikalier.

Hartung mener at det kommer til å dreie seg om et par hundre signalveier som vil vise seg å være kritiske i testen av potensielt farlige stoffer.

Tester basert på signalveier

Det handler dermed ikke bare om å finne alternativer som kan erstatte dyreforsøk.

Det handler om et helt paradigmeskifte innen toksikologien.

– Forskjellen er at vi ikke utfører tester som etterligner dyrene, men i stedet utvikler systemer som er basert på den signalveien i mennesket som blir rammet, sier Hartung.

Selv om det krever ressurser å kartlegge signalveier og utvikle spesifikke cellebaserte systemer, mener Hartung at strategien til slutt blir mye billigere.

Ikke minst fordi den kan være langt mer effektiv og presis enn dyreforsøkene.

Europa halter etter USA

Strategien er ganske annerledes enn det som foregår i Europa. Her handler det nemlig primært om å finne metoder som erstatter dyreforsøkene.

– For en gangs skyld er det Europa som ligger etter, sier Hartung med et smil.

– Vi trenger ny og moderne teknologi. Det er faktisk ikke en så stor utfordring, for teknologien er der.

Den moderne teknologien må brukes og utvikles til et omfattende batteri av tester som skal føre toksikologien inn i det 21. århundret.

Problem å finne de ufarlige stoffene

Det er ikke bare identifiseringen av de farlige stoffene det handler om i de toksikologiske testene.

– Det er nesten et større problem å finne de ufarlige stoffene. Man vet ikke når man har testet nok, forteller Hartung.

Men det er minst like viktig å identifisere de sikre stoffene som ikke utgjør noen risiko for mennesker, for det er de stoffene vi kan bruke i medisiner, kosmetikk og så videre.

Batteri av tester

– Vi håper at den omfattende kartlegningen av signalveier kan gjøre at vi også kan vise at et stoff ikke utgjør noen trussel. Det krever selvfølgelig en komplett liste av signalveier som kan dekkes av et helt batteri av tester, sier Hartung.

Strategien ble opprinnelig satt i gang av en rapport fra det amerikanske National Research Council i 2007 og ble i fjor implementert i teststrategien til det amerikanske Environmental Protection Agency.

Innsatsen koordineres nå av Hartungs Center for Alternatives to Animal Testing, som også har etablert et europeisk samarbeid med Universität Konstanz i Tyskland.

Samarbeidet skal sikre at den europeiske og amerikanske innsatsen koordineres og at det arbeides samlet for et paradigmeskifte.

Utvikling er en langvarig prosess

Tross den samlede innsatsen skjer ikke skiftet fra den ene dagen til den andre.

Det tar tid fra nye alternative tester utvikles, til de blir allment akseptert i det vitenskapelige samfunnet.

– Det tar typisk 10-12 år, fra en test utvikles til den vinner aksept, sier Hartung.

– Det største problemet er tradisjon – vi har alltid gjort det slik. Endring blir sett på som risiko, men vi glemmer at de fleste etablerte metodene aldri er blitt kvalitetskontrollert.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Lenker:

Thomas Hartungs profil

Mer om Center for Alternatives to Animal Testing (CAAT)

Mer om CAAT-EU